Smulas verden

På flyttefot

2008-10-12T14:07:00.002+02:00

Flyttet hit: http://smulasverden.wordpress.com/

Dagen i dag

2008-10-12T08:52:00.005+02:00

Går det an å ha blåmerker inni seg? Da jeg våknet i dag var jeg helt sikker på det. Føler meg skambanka for å si det mildt, men ingen har lagt en hånd på meg. "Litt kroppsarbeid har aldri skadet noen" sier min far, men det har det. Det har akkurat skadet datteren hans. Jeg har skuffet, trillet, tømt og skyflet singel og er på nåværende tidspunkt i seng med varmebehandling i nakken, oppbygget med 5 puter. Det skal sies at jeg har kommet meg ut på kjøkkenet og brygget meg en nydelig kopp kaffe som jeg har her ved siden av meg, helt for egen hjelp, så jeg lever nok over :)

Huff jeg har visst fått et par blåmerker i brystet også, men det skal ikke snakkes om. Da skal man slå av, koble seg fra og ikke si noe om noe. For da går de bort av seg selv sies det, jeg lever nok over det også.

Det gåtefulle folket

2008-10-12T00:06:00.001+02:00

Hun kjenner at det nærmer seg
Hodet er varmt og kroppen brennende.
Han åpner øynene, ser bare henne.
Alt foran har gjort det slik
Fra den første berøring og fram til akkurat dette øyeblikket.

Han forstår det hun ikke forstår
han kjenner henne godt nå
Vet akkurat hvordan han skal gjøre
selv om ingenting er likt

Hun ser det han ikke ser
Hun vet så godt hva som er viktig
Hvor hun skal lete, finne
selv om det enda er mye uoppdaget

Hvor kommer den fra?
Denne kunnskapen de har om hverandre?

Det er faktene hennes tenker han. Uttrykket i øynene, munnens dragning, kroppens stilling.
Det er bevegelsene hans tenker hun. Det myke, varmen, kjærligheten og tryggheten.

Men så er hverdagen der.
Sluker dem med alt det praktiske, og de forsvinner igjen for hverandre.
Helt til neste gang de møtes akkurat der, i den stemningen

Langhelg

2008-09-28T23:29:00.004+02:00

Så var man trygt hjemme igjen. Torsdag til søndag går fort. Fårikål, Piano og Blå var flott.
Det samme med masse myke puter. Levende lys, to som ler, ja til og med kattepuser i brunst kan ha sin sjarm om man legger godviljen til :) Tur ved vannet og i skogen, ja helt inn i krattet, sitter en stund... Tanken om gjentagelse er høyst reel så det er bare å vente på helg igjen :)

Nyheter igjen

2008-09-25T08:44:00.005+02:00

Min vakre lillesøster har meldt at hun ankommer meg i oktober. Det skal bli flott. Hun er en gledesspreder med skikkelig ståpå humør. For uten å være lærer er hun også treningsnarkoman, mor til to små og en stor, husarbeider til tusen og en sunn matlager! Det kan jeg trenge merker jeg :)
Men nå er hun nok litt redusert stakkar, for for tiden befinner hun seg ofte liggende rundt doskåla med kvalmen helt oppe i drøvelen. Ja, hun er gravid igjen og vi er glade og redde. Det gikk jo ikke bra sist gang og det var så tøft for henne. Jeg ble så glad da hun fortalte at hun var gravid igjen og lykken kunne kjennes helt ut i tærne da hun sa at det var to!! :) Tenk TO! Da blir det nok travelt og hun er så langt borte fra resten av familien sin her nede på østlandet :(

Det skal bli deilig å få pusle litt rundt henne nå. Kom å få kos du lillesøs... vi er så glade i deg!

Katt på fang

2008-09-13T12:18:00.002+02:00

Prøver mobilblogging

Hun flytter ut igjen

2008-09-04T21:53:00.004+02:00

Hun har bodd på ulike steder mens hun har tatt videregående denne jenta så jeg er vant med at hun flytter tilbake til meg hver sommer. Det er godt når hun kommer hjem, men nå var det enda bedre da hun flyttet ut :)Jeg spøker samtidig som jeg mener det. Er man 19 så trenger man noe for seg selv. Det gjør mor også phu!!

I går var jeg og inspiserte "palasset". Hun har fått ny sambo og de to frøknene skal altså bo, jobbe og studere sammen. De har leid en leilighet i en bygård... i underetasjen. Det var ganske stilig der med hvite murvegger og mørke tregulv. Men når man begynte å se litt etter i krokene var det skikkelig skittent, rått og kaldt. Dvs jeg trengte ikke se nøyere etter heller bare kastet et blikk ut i rommet så var i grunnen det observert :) Dere vet; det kritiske mammablikket.

Vel det var bare å komme seg ut, få kjøpt inn litt vaskesaker og sette i gang. Trodde de! Jeg spanderte kost og klut samt litt mat på stakkarene, og reiste hjem til mitt deilige hus :)

1 åringen kommer

2008-09-01T18:21:00.006+02:00

Jeg kjente en gjeng med 1 åringer. De kom her i fjor med hele sin kropp, og med alt de kunne. De hadde smokker og kluter, vogner og bleier. De kom med hår og uten. En hadde oppstoppernese, en hadde smilehull. Alle hadde de engstelige foreldre som lurte felt på hvordan dette skulle gå.

Hvordan kan dere vite hva barnet mitt trenger? Hvordan kan dere trøste og gi omsorg for så mange små? Tuva skulle rugges i søvn, Petter trengte bare å legges. Silje skulle ha sutt og bamse, mens Teodor brukte totten. Informasjonen og spørsmål kom som mitraljøse skudd. Vi noterte det vi hørte, noe på papir og noe i hodet. Litt i magen og litt på erfaring. Knaggene hentes frem og refleksjonen startet.

Foreldre og barn dekket gulvflaten. Noen barn tok vaklende skitt helt bort til den lille sklia. Andre satt tause på pappas kne og bare tittet på alle de andre. Døren ut til det store kjøkkenet var stengt. Det var bare oss her inne i den lille verden hvor barna bare var 1-2 år.

Etter et par dager gikk foreldrene. De skulle på jobb eller skole. De ba oss innstendig om å ringe om det "var noe" og jeg kunne se et par som felte noen tårer. Jeg prøvde å trøste, sa jeg forsto at dette var vondt. Spesielt for de foreldre hvis barn gråt når de gikk.

Om de hadde vært fluer kunne de sittet på veggen. Observert hvordan barna deres hadde mange språk. At de gjennom sin 1 årige kompetanse i å leve kunne peke, og gjøre bruk av ulike lyder. De kunne danse og male med fingrene. De gråt og de lo. De ble forskrekket når koppen deiset i gulvet, og de lo når sidemannen klappet i hendene. Alt dette vet foreldre om sine barn mens vi måtte lære på nytt hver enkelt å kjenne. 1 åringen visste at vi ikke var mamma, han merket at vi forsto annerledes en de han tidligere hadde kjent. Vi tilpasset hverandre. Ingen av oss er så gode som mor og far eller de andre nære.

Men i timene hos oss var vi gode nok der og da. Det er bare i barnehagen gleden over hoderisting kan toppe dagen: Frøken Tuva ristet innstendig på hodet, det så Teodor og ristet han også. 9 småbarn satt på tripp-trapp stolene sine med små brødskiver på tallerkenen og ristet på hodet. Sånt blir det latter av og latter vil ha mer.

Gjennom dagene ble vi kjent. Kjent med små mennesker som gav tegn på forskjellige måter.

Gledeshylet når pappa dukket opp kl. 16 kan ikke misforstås. HAN HAR KOMMET!! Klemmen og ofte gråten over at pappa endelig var såå nære er det bare foreldrene som kjenner.

Denne 1 åringen, kom til barnehagen hver eneste dag. Med regntøy og gummistøvler i shorts og solhatt. Noen dager var han i toppform, andre dager ikke i fult så toppform, men alle dager kom han med full styrke, med hele seg, med sine hundre språk og tok meg med storm.

I dag er de 2, og hilser på de nye. De smiler og tar de i handa. Leier de forsiktig bort til den lille sklia. Viser de puttekassa som de kjenner så godt. Nervøse foreldre sitter på gulvet og ser på barna sine. Jeg noterer meg hva de sier. Trøster og nikker og tenker at jeg i år igjen skal grunne mye over hva jeg kan gjøre for disse at disse små menneskene skal ha det så bra som de kan her hos oss...

Tiden går ikke, den kommer...

2008-08-28T19:50:00.006+02:00

Jeg har en plan for resten av året, og den er sånn:

Virksomhetsplan
Årsplan
Lede veiledninger i nettverk
Holde SU møte
Holde foreldremøte
Skrive to oppgaver
Lukke avvik fra El tilsyn
Handle tre kjøkken
Organisere maling av en hel barnehage innvendig
Avlegge eksamen i Endringsledelse
Lede personalmøter
Lede plandager
Samarbeide med kollegaer
Utføre godt lederskap

Innimellom dette har jeg et liv som kalles FRITID

Pleie mor-barn forhold
Være en god kjæreste
Stille opp som datter
Være der for venner

Så kommer pliktene

Rydde
Vaske
Lage mat
Hjelpe med lekser
Klippe gress
Måke snø

Hva kan man da gjøre som er fint?

Lese
Se film
Gå ut og spise
Elske
Pynte seg
Danse
Spille piano
Lage fest
Skumbade
Tenne lys

Man skulle vært en Kinesisk damemunk :)

Ting

2008-08-23T21:14:00.004+02:00

Er for tiden i en fullstendig bloggtørke. Ikke at jeg før har blogget om viktige ting, men nå kommer jeg liksom ikke på noe uviktig heller!
Men så, plutselig, mens jeg som vanlig leter etter bilnøklene mine tenker jeg at jeg har fryktelig mye i vesken min. Det er jo slettes ikke noe viktig og kan derfor noteres ned.

Etter at jeg tok bildet fant jeg ut at det ikke var så mye i vesken egentlig og det er nettopp det som er kluet, jeg har FOR stor veske. Tingene kan liksom fritt flyte omkring der inne. Det er nemlig derfor jeg leter så veldig etter bilnøkler og mobil hele tiden!

Sitater

2008-08-22T19:02:00.001+02:00

Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle. De bor ofte i vannet. Jeg har hatt dem rundt anklene når jeg bader.
Ella 7 år :):)

Løp

2008-08-22T18:29:00.006+02:00

Jeg skulle så gjerne trent.

Jeg skulle løpt langt.
Løpt av meg alt som opptar mitt hode.
Svettet det ut.
Pustet det ut.
Dusjet det av.
Tørket det bort.

Lukket opp døra, sluppet ut dampen.
Tatt på meg rent.
Startet på nytt.

Hva skulle jeg da ha gjort? Hvem hadde jeg da blitt?
Jeg kjenner jo bare meg og kan ikke se for meg noe annet egentlig.
Nei, jeg blir sittende i sofaen i kveld også jeg :)

Favoritter for sommersesongen

2008-07-20T08:31:00.006+02:00

Sorgenfri vil at jeg skal fortelle hvilke sanger jeg hører på for tiden.

“Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå.
Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå.
Utfordre 5 nye på det samme."

Jepp jepp, det var ikke vanskelig. På "mest spilt listen" i musikktelefonen min finner jeg disse:

Espen Lind's "Scared og Heights" Med ukulele og tuba arr. en artig sommer sak :)
Scott Mattew med "Language" En døsig sak som er god på sengen
Jenny Wilson med "Let my shoes lead me forward" Tøff
Susanne Sundfør "Walls" Fra Take one albumet. Her akkompagnerer hun seg selv på alle låtene. Stilrent og deilig.
Feist: "Mushaboom" fra albumet Let it die. Morsomt :)

Stafettpinnen går til dem som måtte ønske det.

Sommer på ferie

2008-07-16T10:08:00.000+02:00

Har sommer'n rett og slett tatt ferie? Kanskje har den reist til syden for å få litt varme.
Det hadde jeg gjort om jeg var den. For her er det ikke mye å hente.

Befri meg

2008-07-02T09:35:00.004+02:00

Hon har lost hundre inn i havner,
sjøl har hon aldri fortøyd!
Hon kan gi mange det de savner,
sjøl blir hon aldri fornøyd.
Hon sa: Eg var en giverglad jente.
No er eg trøtt og lei av å vente.

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon la ideene på bordet,
så alle andre fikk se,
men når de likte det hon gjorde,
fikk hon en annen ide!
Hon sa: Eg tror eg ga av mitt hjerte,
men noe i meg skrek ut i smerte:

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon e et håp for deprimerte.
Hon e en inspirasjon.
Hon e en hjelp for de frustrerte.
Hon e en - suppestasjon!
Hon sa: Eg sår, og andre får høste.
Så går eg tom, og ingen kan trøste

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Jan Eggum

flytskjema problemløsning

2008-07-01T20:04:00.001+02:00

Denne er gammel men blir ikke mindre god av den grunn. Jeg bare digger dette! :)

Langhæla sko

2008-07-01T10:14:00.007+02:00

Ferietid er i anmarsj. Årets tur går til Deilige Danmark. I flott sommerhus med familien. Der håper jeg å finne sommerroen, varmen, og kos med de nære. Aktiviteter blir det sikkert også mange av siden det følger med badeland og sportshall med alle rettigheter :) Men jeg satser på at det ikke bare blir bade tøy og joggebukser, og pakker med meg nok høyhelte sko også. Litt fin skal man da være på ferie :)

Med sauer som underholdning :)

2008-06-30T16:23:00.005+02:00

Så har fjols kommet seg ned fra fjells og oppsummering gjenstår. Late dager ble det for kropp og helse, ikke så bra. Men for hodet ble det stor aktivitet. Ingen tenker så mye sammen som AG og meg. Resultatene av samtalene, og filosoferingen rundt kan ennå ikke sees. Men jeg tror og håper det gir resultater. AG jobber nemlig på vennefronten som på arbeidsfronten, med veiledning. Hun stiller sine spørsmål så en annen må tenke og finne løsninger. Og nå som hun blir min sjef, kommer hun til å tvinge meg til handling også :D

Vi har nemlig i noen år nå vært kolleger. Hennes siste aktivitet var å søke en jobb i administrasjonen i vår sektor. Den fikk hun selvfølgelig, og da blir det forandringer i forholdet. Jeg vet at hun er den rette for jobben, derfor er jeg glad. Men jeg var/er redd vi mister noe også...

Forventningene fra oss selv er av vi skal skille jobb og fritid. Det høres vel greit ut, bare det at vi på fritiden snakker voldsomt mye jobb. En engasjert pedagog har aldri fri :D

Vel.. status er oppgjort. Vi avslutter noe og starter noe nytt. Litt skummelt men det går nok bra :)
Sauer ER iallfall ålreite dyr selv om de bjeller om natten....

Fjellet kaller

2008-06-26T09:35:00.004+02:00

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til "heimen," der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

Arti'

2008-06-26T08:51:00.005+02:00

Jeg vanker med en "rar" mann :) Han er svært opptatt av å organisere saker og ting. Det er viktig med lister, rekker og rader. Alfabetisk og nummererte. Saker og ting skal skje i riktig rekkefølge og med rolige bevegelser. Derfor er det også orden hos han.

Jeg er et vimsehode. Legger fra meg ting der jeg står, og leter ofte en stund etter dem når jeg da trenger dem igjen. Hukommelsen min virker ikke lenger pleier jeg å si, og er egentlig litt bekymret.

Joda, sier han du må bare organisere deg bedre! Men det har jeg ikke tid til, er mitt svake argument. Det tar tid å lage systemer og orden. Og mens jeg jobber med dette skal jo alle de tingene som jeg gjør til daglig gjøres og jeg er redd det da skal bli enda mere kaos! (Jeg ser det, dette holder ikke vann:)

Jeg håper jeg kan forbedre meg, men en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å organisere det å ta oppvasken som han gjør. Hør bare her...

Han er en selvstendig kar som gjør mest mulig annet enn å feks vaske opp. Han gjør det manuelt og da skal ting skje i en viss rekkefølge. Siden han bor alene vasker han ikke opp hver dag, men tar et skippertak sånn når det ikke er flere tallerkener og glass igjen :) Alt er skyllet grundig nesten så grundig at det hender jeg tror det ER vasket opp. Så skal det settes i stabler på benken og vente på tur til å komme i oppvaskvannet. Stablene er organisert etter størrelse og mønster, det samme med glassene... (litt overdrevet:)

Han er SÅ søt, men det hender jeg tenker at det er helt greit vi bor i hvert vårt hus og kan holde på med hver våre sære tingen på hver vår måte :)

Skummelt

2008-06-20T06:26:00.004+02:00

Jeg går for tiden i fysioterapi. Det er jo i og for seg ikke noe spes med det, og heller ikke spesielt ok at jeg trenger det. Uansett, ryggen er ikke helt som den bør for tiden. Og mens man venter på diverse CT, MR osv. lindrer en flott dame, to ganger i uken, plagene mine med forskjellige teknikker.

Det er i korsryggen og hoftene det sitter. Så der går hun til med et lite apparat som stråler ut varme og sikkert noe annet bra. Så masserer hun litt, og jeg går deretter i et par apparater som skal styrke musklene rundt dette området. Helt greit selv om det er et sørgelig syn hva antall kilo jeg karer å bevege opp og ned.

En annen artig ting jeg gjør der er å ligge på en benk med beina i to løkker og et bredt belte rundt baken. Så senker hun benken til jeg henger i luften med bare skuldre og hodet i underlaget. Der blir jeg hengende og sveve en stund. Ryggen strekkes ut og jeg kan kjenne jeg blir lengre :)

En dag sier hun at jeg må slappe ordentlig av når jeg ligger der. Hun sier hun kan se at jeg spenner meg. Begynn i tærne sier hun, tenk at alle deler av kroppen skal slappe av. Ok, jeg begynner, og etterhvert som jeg fokuserer på å slappe av kommer tårene. De begynner bare å renne i strie strømmer nedover ansiktet mitt og inn i ørene!! Ja vel, dette kan gå, det er ingen andre akkurat i det området av lokalet, men så begynner jeg og hulke og da var det slutt.

Jeg tenker vel egentlig bare Hjelp! Hva er det som skjer? Jeg vil ikke gråte, ikke her! Og når jeg prøver å stoppe det kjenner jeg at kroppen spenner seg som en bue.

Vi er underlige vi mennesker tenker jeg. Og lurer på når jeg skal slippe kontrollen og bare få det ut. Hva det er vet jeg ikke, men det er helt klart noe skikkelig skummelt...

Rart

2008-06-13T18:01:00.002+02:00

Det hender de ikke ser hverandre
men de drikker kaffe sammen

Så har hun flyttet hjem

2008-06-13T07:13:00.004+02:00

Hun skulle komme nå, men ikke på denne måten. I går natt brant det i huset hun bodde i. Alt gikk bra, og ingen ble skadd. Huset fikk ikke så store skader, men det var utrolig skummelt allikevel. Kl 03 om natten får jeg en telefon. Mamma, det brenner her! Sa det i røret. Ganske uvirkelig egentlig.
De var heldigvis våkne og oppdaget brannen mens den ennå var liten. Men innen brannmannskapet hadde fått slukket så det ganske skummet ut. Det sprer seg så fort. I dag skal vi ned og se på skadene inne. Hun skal bare avlegge eksamen først.....

Feist: Mushaboom

2008-06-11T13:30:00.001+02:00

SØT!! :)

Superworldunknown

2008-06-10T08:29:00.000+02:00

Endelig en walkman telefon!! Nå har jeg lagt inn en haug med sanger, og en av spillelistene er ren mimring over dager, episoder, epoker. Glade triste, kose...osv. Jeg blir helt matt av å høre på disse jeg vist. Noe er nytt, noe gammelt. Fellesnevneren er vakkert, artig, tårer, lykke....

Det indre livet, det som skjer i kroppen når man får gåsehud i en slitt kirke, hvor Iver Kleive og Knut Reiersrud stryker sine fantastiske toner inn i kroppen min.

Det boblende ungpike blodet i en kjellerstue et sted, med en type, med klærne på, jeg var veldig ung :) og Kiss sin Shandi tøt ut av høytalerne.

Kate Bush sin L'amour look somthing like you, fra albumet The kick inside får meg til å huske hårbørsten foran speilet og ønsket om å bli sangstjerne av storformat :)

Jan Eggums, "Ryktet forteller" får meg til å kjenne duften av min sønns lille hode.

Mine egne første famlende skritt på gitaren da jeg satt med visesangbøker i timesvis og håpet mannen min ble borte på ubestemt tid og ingen kom på besøk... haha.. Eggum og jeg vi ble gode venner vi :)

1997 gav Prefab Sprout ut Andromada Hights..... åguuri... den er hemmelig :)

Epoken da jeg druknet i pianonoter...... da jeg tok det opp etter 20 års pause var det Siri Haukenes sine arr. i Reisefølge som gjorde meg lykkelig.

Sommere fylt med DeLillos, Postgirobygget, Trang Fødsel bare for å nevne noen av de norske "sommer lettvektere" sånt blir man bare glad av :) OG Här kommer sommaren med Balsam boys! haha!!

Theme from Shindlers list minner meg om han jeg møtte, som bare slo meg rett ned med sin kjærlighet.. hvorfor? Jeg har ikke en gang sett filmen, men ofte lyttet til musikken, og akkurat da kom han...

Charlie Haden and Pat Metheny - The Moon Is A Harsh Mistress seiler opp blant de jeg ikke har noen spesifikke minner knyttet til, den er bare vakker helt av seg selv.

Ja fra høy lykkefaktor, via drømmer, opplevelser, innom stor sorg, og til hverdags...

Og hva har Gustav Holst - Jupiter og Susanna & the magical orchestra - Condition of the heart felles? Ikke en dritt, bare en evne til å berøre gjennom musikk.

Så trist

2008-06-04T09:29:00.001+02:00

Jeg fikk en så trist melding her om dagen.
Det lille barnet som vi gledet oss til skulle komme, kommer ikke likevel.
Det som er så vanlig, som skjer hver eneste dag, flere ganger i døgnet, blir nå disse ulykkelige menneskers uvirkelige hverdag.

Ja da vi vet det var et foster. Men inne i hodet til en vordene mor er det et barn uansett. Tankene er allerede tenkt
Er det en gutt eller en jente?
Er det friskt?
Hva skal det hete?
Vi må male barnerommet..
Vi må kjøpe ny vogn..
Alle de fine klærne man kan titte på mens man venter.
Bøker blir lest..

Når et barn blir født og er den største gleden på jord, spiller det ingen rolle hvor mange barn som blir født daglig. Ditt er et underverk uansett.

Like som gleden er ved en fødsel er sorgen ved en abort. Den skal man ikke kimse av.
Nei ta deg tid min kjære søster, kjenn på følelsene og behovene dine nå.

Jeg er så glad i deg.

Redusert førskolelærer

2008-05-30T09:07:00.005+02:00

Huff man er litt på halv tolv om dagen. Det er ryggen som ikke henger helt sammen med resten av kroppen. Jeg kjenner jeg blir så forbanna på dette! Hvem har tid til å å ikke gjøre noen ting?

Jeg er vanligvis en frisk dame, i og på farten i mine våkne timer. Våren er en travel tid på min jobb og når jeg er borte er det ingen som kommer dalene ned i stolen min og rydder på mitt skrivebord.
Hvordan er det så å føle seg så uunnværlig? Jo da, flott det, man føler jo at man har et viktig yrke, OG DET HAR JEG!! PARKERT FØRSKOLELÆRER :) Nå i disse streiketider fikk jeg plutselig lyst til å si litt om at det faktisk også er min gruppe som er i lønnskonflikt. I mediene, og i mitt eget forbund, er det (som vanlig) "skolelærerne" som får mest oppmerksomhet selv om det er vi (styrere i barnehagene) som har fått det dårligste tilbudet. Ahrg!!

Men nok om det, det jeg egentlig skulle skrive om er denne ryggen og hvordan man må vente i ukevis på behandling og enda lenger for å få tatt noen bilder av denne kroppen! Hvorfor er det slik? Smerten er jo en ting, det er vond for å si det mildt, men irritasjonen er enda større over at man bare må gå å knaske piller mens man venter på hjelp. Jeg ser ikke at jeg kan hjelpe meg selv akkurat nå og det er frustrerende.

Fint vær er det da, det er jo positivt. Da kan man ligge på sofa og se ut på solen og den herlige intense grønnfargen som er så vakker.

Det er mye å være glad for serru ;)

Selebert besøk

2008-05-27T09:13:00.020+02:00

Jeg er nå så heldig at jeg har min datter med katt på besøk. Han er den mest bedagelige hannkatt man kan forstille seg. Han blir så glad av å få komme til meg for da får han være ute så mye han vil. Han bor til daglig på en hybel i byen og har bare en liten luftebalkong å være på når han vil ut. Han er vant til å være inne, så jeg håper ikke det er synd på han for det. Men når han kommer hit kan han gå ut og inn så mye han vil og jeg kan se han blir lykkelig.

Han gjør spennende ting som å jakte på fluer, sommerfugler eller andre små kryp. Her er han tøff for han er jo en 5 kilos katt :) Men om det kommer en fugl, eller en liten nabogutt på besøk løper han inn som et prosjektil... stakkar, han er ikke vant til slikt!! :)

Etter en dag i det fri er det godt med en ettermiddagslur. Da ser man han ofte i denne posituren:)

Han er fantastisk god!!

Vårfrustrasjoner

2008-05-18T10:25:00.005+02:00

Jeg lurer på om jeg må revurdere min oppfatning av våren som en flott tid. Jeg gleder meg alltid til våren. Jeg hevder til og med at det er den beste årstiden! (mens det er vinter)
Er den det? Altså, det blir grønt, det lukter friskt, man trekker ut i hage og stikker nesa i bedene. Noen vasker hus, maler og gjør annet forefallende "husarbeid"

Jeg tenker hver vår at jeg gleder meg. Skal sitte på veranda, kose meg med bok, kaffe, vin, venner etc. DET BLIR JO ALDRI NOE AV!! Ofte er det ALT for kaldt til sistnevnte. Det er IKKE gøy å vaske et hus utvendig! Ligge på knær skure og olje veranda er heller ikke noe å "slå ræva i været av," som en gammel oldemor hadde som uttrykk :)

I min jobb er det aldri så mye å gjøre som i disse vår mnd. I tillegg skal det i år skrives en oppgave og foredrag lages og holdes.
"Voksen" datter skal flytte hjem fra hybel og spre tingene sine rundt i hele huset "mitt"
Sønn med kraftig pollenallergi, får det ene sjokket etter det andre.
Alt synes av møkk i kroker og vinduer.
Temperaturen forandres fra å være 4 grader den ene dagen til 20 den andre.
Bleke føtter ser bedrøvelig ut i sandaler.
Kroppen som man har holdt skjult i over et halvt år skal slippes fri, og selv om man har sett den vokse i løpet av vinteren har man ikke tatt signalene alvorlig nok.
I tillegg har man eldes med ett år siden sist og det synes så plutselig.

Hvordan forbereder man seg til disse tingene lurer jeg på?

Jeg er en mester til å utsette det ubehagelige. Undres på om det er derfor det blir slik med meg om våren??

Russ igjen

2008-04-29T19:47:00.003+02:00

Min datter er Russ i år. Hun koser vettet av seg og jeg er så glad :) Hun fyker rundt i de røde snekkerbuksene sine og er lik alle andre. Litt på skolen, litt ansvarsløs og kjempe flott.

Jeg settes tilbake til det herrens år 1986. Ja da, vi var rare på håret, men guuuri så flotte i røde og blå dresser! Med bil og en øl i handa har ikke så mye forandret seg. Vi hadde også knuter, for alskens mulig og korker av forskjellige slag i lua. Kanskje var vi ikke fult så gale som dagens, men i 1986's målestokk var det nok akkurat det vi var! Vi overnattet i telt på skolen, løp nakne gjennom gågata, klinte og hadde sex i stor skala vi også.

Og så hadde vi russekro! Hvert år fikk russen et gammelt hus av kommunen som vi kunne gjøre hva vi ville med. Vi malte, sydde og vasket, og dette stedet var nok viktigere enn bilen vår. Fest på kroa var det alltid, og når jeg tenker tilbake var det rart at såpass mange sto til eksamen :)

For dagens russ er kjøretøyet et alfa omega. Anleggene er heftigere, bussene både større og flottere, men jeg tror neppe de har det "gøyere" en russekull før dem, selv om de liker å tro det ;)

Hva er det med den tiden som er så fantastisk? Jo, stemningen, hemningsløsheten og bare det å være helt like er jo så befriende deilig. Og så har man liksom lov til å være litt ulovlig :)

Vårlig lykke i heimen :)

2008-04-20T09:32:00.010+02:00

Min mor, en fantastisk liten dame, synes det er på tide med vårrengjøring her hos meg. Så i går stilte hun opp på trappen med to store poser. Kos det, hjelp til husvask kan jeg like :) Men hva med disse posene? Jo da, hun synes nok ikke datteren har det rette utstyret, for hun har med både kluter og rengjøringsmiddel :)

Hun er nøye min lille mor, og hun elsker å vaske bad! Hun bruker goood tid. ca. 1.5 timer nøye. Og da var det helt ryddig der før hun begynte! Hun lurer på om hun ikke skal ta veggene også, jeg sier at det trengs ikke, du gjorde jo det sist. Hun nikker bare og husjer meg ut døren. Snart kjenner jeg en nydelig duft ut i stuen. Er det sant? Har hun bedre vaskemidler enn meg?

Hun tar selvfølgelig alle veggene også, men inni skapene mine rører hun ikke noe. Eller det vil si, håndklærne MÅ hun bare omorganisere. Hun ruller de sammen, slik man ser i "baderominredningreklamer" Det er viktig synes hun, siden jeg har glassdører i skapene på skal det se estetisk ut sier hun. Og det gjør det selvsagt :)

Så mens jeg ligger på gulvet og skurer flisene i stua, suser hun opp i 2. etg. og setter i gang på badet der. Det er poden sitt bad, og mormor kom litt uforberedt på han stakkar, for der var det ikke akkurat ryddig. Men nå er det det :)

Vi holdt på hele dagen og innimellom kunne vi nyte solen på verandaen blant tørkestativer og støvete verandamøbler. Hun hadde selvfølgelig med hjemmebakte boller også! Og jeg kunne klemme henne farvel i seks tiden og gå fra rom til rom og smile.

27 timer

2008-04-13T22:16:00.005+02:00

Han gir henne alt
Hun tar imot med smil
Nakne, med ikke redde
Stille, men ikke uten ord

De leter og finner

Bilder brent fast på netthinnen
Minner for alltid, de to

Så fint

2008-04-04T16:40:00.003+02:00

Hurra, jeg er så hoppende glad :) Jeg skal bli tante!! Det er SÅ gøy å være tante. Siden jeg selv "bare" har to barn, er det så deilig å ha 3 søsken som stadig velger å gi meg vakre nieser og nevøer:) Jeg elsker nyfødtduften av de små hodene og gurglelyder med søte små grimaser og alt!!! Og så behøver jeg ikke gå oppe om natten, måle feber og vaske gulp, det er jo også positivt :)

Lykken er å låne små nurk...

Sjefen over alle sjefer

2008-03-09T09:25:00.008+01:00

Nå skjer det ting jeg bare må prøve å få en oversikt over. Derfor denne tekst.
Jeg har (hadde) en sjef, som har en sjef som har en sjef som er sjef for alle.

1 Alles sjef
2 Manges sjef
3 Noens sjef

(Disse jobber i samme hus, sammen med flere.)

4 Få sin sjef (meg)
(Jeg jobber fysisk langt borte fra deres hus)
5 Bitte litt sjef
6 vanlig folk :)

Ha ha... det ble jo herlig :) Men sånn er det faktisk. Nå skal dere høre. 2 og 3 ble forelsket i hverandre. Først var det hemmelig, men så måtte det jo ut, de samarbeidet nært på jobb så det ble jo litt synlig etterhvert. For oss som er på nivå 4 (det er 5 av oss) ble dette vanskelig. For om nr 3 ikke gjorde jobben sin skikkelig var det vanskelig for oss og gå til 2 for 2 var jo kjæreste med 3! Da bestemte 1 at 3 skulle flyttes fysisk, men ha samme jobb, og 3 skulle jobbe med 1 som sjef. Joda teorien høres under tvil grei ut, men det fungerte utrolig dårlig.

Så en dag.. et år etter de oppdaget hverandre ca. ble det slutt!! Ojj det hadde ikke sjef 1 sett for seg tror jeg, får nå ble det plutselig umulig og ha 2 og 3 i samme seksjon....!!! Ikke nok med det men 3 måtte bort, helt bort faktisk og ligger nå under en stein et sted og sliter!!

Det er mye mer her altså, og 3 har en del å svare for sånn jobbmessig. Poenget er bare at så lenge 2 og 3 var kjærester var det ingen som turte å si noen ting. Så fort forholdet var avsluttet kom alle udugeligheter rundt 3 opp og da var det ut på dagen!! Vi snakker om voksne mennesker. Mennesker med høy og lang utdannelse. Mennesker som sier til meg at jeg må være klar og tydelig, bruke min styringsrett, vite og vise hvor skapet skal stå, OG ta hensyn til de menneskelige aspekter selvfølgelig. Joa, "go'dag mann økseskaft"

Og jeg som trodde sjefen over alle sjefer var Asgeir!!

Harry som noen :)

2008-03-02T10:12:00.005+01:00

Så var det gjort. 8 damer har skrålt, skålt og ledd i ett og et halvt døgn! Den årlige rølpeturen Oslo - Fredrikshavn var like vellykket som alltid. Ingen nye forbindelser opprettet, ingen nye venner funnet, bare oss som alltid igjen :) Det er utrolig hvor privat artig vi har det på disse harryturene våre. Dette var nummer 6 så en tradisjon har det jo blitt.

Jeg hadde et lite øyeblikk hvor jeg tittet meg litt rundt for å få et overblikk over hvor vi var og hvilket miljø vi befant oss i. Og guuuri ja, det var som jeg fryktet, og mer er det ikke å si om det :)

For 6 år siden var det en av oss som ringte til en annen og sa: jeg har fått 4 gratisbiletter med denne Danskebåten, skulle vi tatt en tur? Åjoda, det skulle vi, og fant oss selv gulpende på Tyrker, Baileys, Long Island Iced Tea og sånn forskjellig godt og ugått , midt i trailersjåførenes lekegrind:) Vi hadde det så artig og bestemte oss for at denne gjengen nok burde gjøre noe liknende igjen. Vi opptrettet en festkomite bestående av to som vi bytter på hvert år. Siden en gang i året er fryktelig lite besluttet vi at vi måtte ha et styremøte også, en slags generalforsamling sånn utpå høsten. Der er det saker som skal opp, og ned forsåvidt.

Dette kan være viktige saker som:
Hviken båt skal vi reise med?
Hviken by skal vi ikke ut og se på morgenen i 8 tiden?
Hvem skal være med?

Saker som skal ned kan være:
Gammel dansk
Pølser etc.

Ingen vet hva vi bestemmer på disse generalforsamlingene men alle har stemmerett! Vi reiser alltid de samme jentene og vi har det alltid like gøy. Kjenner jeg er stiv i ansiktet av all leingen og jeg vet vi kommer til å maile bilder og små filmklipp i flere uker framover :)

Ikke alles ektemenn er like begeistret for disse turene. Det kan kanskje forstårs om man tenker på hva menn prøver å få til på slike båter. Men så er vi kvinner da! Modne kvinner som vet hva vil har og hva vi vil ,og vi vil ikke med noen mens vi er på "Dansebåten" for å si det sånn :)

Lykken er...

2008-02-20T23:20:00.006+01:00

En katt

En skokk med unger

To kopper

TAKK

Gratulere med dagen

2008-02-06T20:52:00.000+01:00

Oppussing

2008-01-27T10:28:00.001+01:00

En arbeidsplass blir til

Mitt kontor. Kjære vene! Rotet står jeg selv for ca. 80 % det skal jeg innrømme. Men fargene og valg av "utstyr" er det nok min kjære forgjenger som må svare for. Vel, man tar tak, setter av en uke og resultatene uteblir ikke.

Man rydder

Man grunner

Ojj så hvitt!!

Man bytter til en litt "dypere" hvit og får besøk av Pompel og Pilt, som er kommunens to utskremte vaktmestere :)

Man flytter inn

Man går altså fra dette energiske til en litt roligere atomsfære. Uansett jeg er strålene fornøyd :)

En uendelig sorg

2008-01-20T21:17:00.001+01:00

Man vet ingenting før det er over.
Ingenting.
Hvite blomster og et kort kjører med meg opp skogsveien.
Hvordan er det mulig å leve etter et miste av sin kjæreste.
Man har ikke nok barn selv om man har tre igjen. Man har alltid ett for lite.
Huset er mørkt men lyst. Stearinlys overalt. Familien sitter samlet, snakker lett, snakker trist. Telefonen ringer, " å så dere kommer ikke med henne i dag? Det var ille. Over helgen? åja..."
Hulk høres fra kjøkkenet. Den store mannen bryter sammen i gråt. Jeg sier jeg må gå, klemmer hvite våte kinn og er ute av døren. Sitter i bilen, ser meg tilbake. Lykter overalt, levende lys.
Men hun er død.

Usikker

2008-01-09T21:22:00.001+01:00

Ringer telefonen tro?
Har hun noe liv etter den samtalen?
Finnes det noe å glede seg over, glede seg til?
Kan det deles og fortelles, lyttes luktes og elskes?

Hva om?

Hun tenker ikke lenger på fremtiden.
Nåtiden er den hun er i.
I morgen kan alt være over.
Hun angrer

Boktrening

2008-01-07T17:49:00.000+01:00

En bodyflex ser ut til å være tingen for et bokklubbmedlem

Som ivrig bokklubb innmelder samt utmelder fikk jeg nå en forespørsel fra Bokklubbenene.Tipper den er i alle postkasser om dagen.
Vel og bra, det er ikke bare utviklende men også kos, avslappende, beroligende, spennende etc. å lese.
Der er vi nok helt på bølgelengde, bokklubbene og jeg.

MEN hva gjør alle disse andre artiklene i en bokklubb? Her kan man få både pilatesball med instruksjonsdvd, mp3 spiller, vekter treningsstrikker og en super vannflaske!! Håndklær har de også å tilby deg, samt sengentøy og en en veske. Riktig nok designet av Unni Lindell, men det gjør det vel ikke mer "lesverdig" av den grunn.

Ved en nærmere titt på bokklubbenes web side fant jeg også et ullundertøysett i blått for kun 198,- Det er tydelig at bokormer nok trenger å bevege seg mer tror jeg.... Er jeg på sporet av noe?

HURRA SNØ

2008-01-07T15:05:00.000+01:00

Lørdag kveld kl. 22.00 Det var grisedeilig å gå tur. Mannen på Narvesen ble kanskje ikke like glad for drypping på sjokoladen sin men :)

Se framover

2007-12-31T13:54:00.000+01:00

Tid for oppsummering for mange. Tid for å se framover for andre. Hva kan 2008 bringe?
Mye kan skje.

Renten kan gå enda mer opp feks. Fikk brev fra banken i dag, hvilket nummer i rekken av renteøkninger har jeg sluttet å telle.
Bensinen kan med stor sannsynlighet bli høyere, jeg går for 13 kr!
Lønnen kan sikkert holde seg på samme nivå. Ingen grunn til økning i de kvinnedominerte yrkene, er det vel?
Strømprisen bør med fordel økes, for det pleier den jo å gjøre på vintersiden.

Penger, penger, penger. Ja, men det er jo det man lever av, er det ikke? Men når det ser så svart ut må jeg finne noe positivt andre steder. Skal vi se....
Nei, jeg kommer ikke på noe.

Eller jo!

Jeg kan få beholde jobben min.
Helsen kan holde seg.
Venner kan bli.
Det kan bil en varm sommer.

Det er skremmende å se at det er de øverste punktene som er sikrest! HJELP

Midtjuls

2007-12-27T14:58:00.000+01:00

Midt i julen er en deilig tid. Man finner seg selv innpakket i sine beste klær, enten det er festpyntet eller ny pysj :) Tv viser klassikere, venner kommer med blomster og venter seg pinnekjøtt. Jeg hører radio på morgenkvisten og er (som vanlig) først oppe. Tenner i peisen, presser kaffe og leser aviser på nett, samt litt blogging. Prøver å ta frem noe faglitteratur og angrer litt på denne videreutdanningen. Tenker at jeg absolutt burde ta en tur på jobb og få ryddet litt til det nye året. Prøver å tenke ut hvordan jeg kan organisere meg bedre, slik at jeg finner tingene mine....NEI, det er jo juleferie, slutt å tenke, legg hjernen på is, ta frem mere godteri og ligg rolig på sofa! :)

God romjul

Vi pynter til jul og til glede

2007-12-24T01:10:00.001+01:00

Ja så ble det klart. Og nesten alle hjerter gleder seg.... Her er fredfylt og deilig, latter og moro. Mine to barn og jeg stablet treet i foten og pyntet med rødt og er serdeles fornøyd med resultatet. I kveld skal vi være hver for oss og jeg gleder meg ikke spesielt til det. Jeg vet hvor mine tanker vil gå og jeg tror det blir tøft for meg å ikke kunne se mine barn pakke opp gavene sine.

Men som jeg sier til mine tenåringer, julen er så mye mer ,og så mange flere stunder enn akkurat julekvelden. Vi skal nok få deilige dager sammen utover i uken.

Selv om 14 og 18 år er repektable aldre, blir ingenting det samme uten denne "julesokken" på sengen :) Den er fylt opp og på plass ved hver seng :) Men de skal visst ikke vekkes før Tre nøtter til Askepott. Tiden er definitivt over hvor vi koste oss med julemorgen sendingene på nrk, og hadde private "lusekamper" mellom sønn og far versus datter og mor :)

Under treet i år, hos pappa, vil det ligge en gitar til poden og klær og stæsj til dattera. Jeg vet de vil bli glade og fryder meg over det! Jeg vet de har anstrengt seg i forhold til å finne gaver til meg i år. Det er jo sååå vanskelig å holde tett :) Vi har også vært ute sammen for å finne gave til pappa, og vi er sikre på at han også blir fornøyd. Rart dette med de pakkene. Det er så gøy og kjøpe til dem man kjenner godt. Man bare ser noe og vet at YES! den må jeg kjøpe til han/henne :)

Jeg tar meg selv i å tenke på min fraskilte mann innimellom når jeg ser noe jeg vet han liker, og får et ønske om å gi han det. Det er vel ikke så merkelig egentlig, men litt frustrerende kanskje.

Hmmm... her i "musikk-kroken" min tenker jeg at det blir mange toner denne juleferien. Hjemme alene er for det aller meste godt, takket være pianoen mitt :)

Lille store Rydiger er også hjemme. Selv om han er en 6 kilos katt fikk han skikkelig fart på seg da julepynten kom opp på treet :) Her hviler han etter en strevsom aktivitet :) Vakker er han!

Jo, jeg tror det blir en god jul for meg og mine.
Det håper jeg du får også.

Julemeditasjoner

2007-12-22T19:43:00.000+01:00

Da jeg kom hjem i kveld fra nok en herlig tur over fjorden, lå det en liten pakke til meg på spisestuen. Jeg så med en gang hvem den var fra, håndskriften var kjent. Jeg så også at det var en cd, og forsto av kortet at det var julemusikk. Da var det ikke mer å vente på. Jeg åpnet den selv om det er to dager til jul. Og der var den, den ultimate juleplata for de som er litt slitne, som liker det melankolske rolige og som behøver klassisk musikk. Nemlig meg! Hun tar aldri feil, min venninne, hun treffer blink hver gang! Takk AG, den er så vakker. Håper du har den selv også!
Julemeditasjoner
Aage Kvalbein & Iver Kleive

Bare de to

2007-12-16T22:00:00.001+01:00

Hennes elskede er så vakker.
Han forfører uten å vite det selv, og han får henne til å le så tårene triller.
Hun smiler hele tiden når de elsker. Han ser det og bobler nesten over av lykke.
Hun sovner nesten alltid når de ser film. Da ligger hun i fanget hans og kjenner deilige fingrene gli gjennom håret. Hun går slettes ikke glipp av noe.

Når han er sint blir hun også sint, og etterpå er de begge lei seg.
Han tørker tårene hennes, hun finner ikke hans. Han har gjemt dem inne i seg, men det hender de kommer når hun har reist.

Når han ligger på siden og hun kysser ryggen hans, husker han ikke noe vondt.
Når de lager mat, kommer han alltid smygende med armene sine rundt livet hennes.
Han stikker nesen sin inn i håret hennes og snuser henne inn.
Hun elsker det!
Når han rydder og varter henne opp sitter hun i sofaen og nyter synet av bevegelsene hans.
Han smiler når hun synger.

Det er bare de to, det finnes ikke flere. Ingen banker på, ingen ringer, ingen sier hei og ingen ser dem. De er nesten hemmelige.

MAMMAER

2007-12-11T09:52:00.001+01:00

Fantastiske mennesker, disse mammaene :)!!

Til dere som ikke har sylskarpt syn kommer teksten her:
bilde1: Se Tigern' der borte ligger det et lite ekorn.
bilde2: Lever det? Jeg tror det men se, det er så vidt det puster.
bilde3: Det er nok best vi ikke rører det. Ja, vent her mens jeg løper og henter mamma.
bilde4: Tror du hun kan hjelpe? SÅ KLART! DU FÅR IKKE BLI MAMMA OM DU IKKE KAN FIKSE ALT MULIG

Giverglede

2007-12-10T19:19:00.000+01:00

I dag har jeg gjort en liten gutt glad til jul. Jeg har nemlig handlet en flott akustisk stålstrenggitar med mic!! Dette har han ønsket seg, og nå skal han få det :) Selv om han har både nylonstrenger og el gitar fra før mangler han denne stålstrenger'n ;) Mor gleder seg også, for hun liker å klimpre hun også. Jeg måtte grave laaangt ned i lommeboken for denne, men den er perfekt!
Jeg gleder meg SÅ

Dagens

2007-12-08T11:41:00.000+01:00

Morgenen er god. Sol og klart ute, ved i ovn, pode som sover og mor som drikker kaffe. Snart starter dagen for fult.

Høytiden nærmer seg med stormskritt og jeg gleder meg. Men tiden fram til den rolige uken blir for meg som for resten av befolkningen, travel! Ikke at jeg skal vaske tak og vegger, men det skal jo tross alt ryddes og vaskes sånn normalt, og bare det er et kapittel for seg her hos meg. At to mennesker kan rote så enormt uten å rydde det bort etter seg sånn med en gang, er et mysterium! Og når datter kommer hjem fra hybel og vil bake, samt at søster fra det blide vestland kommer på besøk for og kose seg, må storesøster ta i ganske kraftig.

Det hender jeg tenker: Takk og pris for besøk, så får jeg røsket opp i ting :)

Juleønsket for meg dette året må bli: et nytt mye mindre hus, med færre rom å rote i. Ikke fult så mange vinduer å pusse og ikke så mange utelyspærer å skifte! :)

Naken

2007-12-05T18:24:00.001+01:00

Så utrolig flott! Adjektivenen står i kø i hodet. Snill, omtenksom, nøyaktig, ryddig og ordentlig. Morsom, interessert, kjærlig, omsorgsfull, engasjert og rolig.

Jeg blir rolig. Så trygg på en måte, på meg selv. Jeg har på den beste utslitte kosegenseren min. Og favoritt kosebuksen min. Jeg trenger ikke prestere. Bare være meg.

Selv om meg også er: full jobb, stærsj og glamor om det er påkrevd, er det på en befriende måte jeg bare kan være helt trygg på at her blir jeg sett og verdsatt, helt nakent. Det spiller ingen rolle hva jeg har på, hvordan jeg formulerer meg eller ter meg.

Jeg tenker ofte på hvor mange roller jeg spiller i løpet av en dag. Det er ikke lett og definere hvem som er den riktige meg, for de går så i hverandre.

Når jeg står opp om morgenen hvem er jeg da?

Når jeg vekker barnet mitt og smører matpakke, er jeg meg da?

Når jeg løper rundt på jobb, organiserer, trøster, smeller eller ler, er det meg?

I møte med sjefer, eller nyansatte, når ordflommen av faguttrykk, planer, lover, hjemler spyttes ut av munnen min, er det den riktige meg?

Når jeg kommer hjem og ikke orker lage middag. Kjefter på barnet mitt for rot, kommanderer om ditt og datt, ligger på sofaen og glaner i taket, er det meg?

Når jeg lager god middag tenner lys for barnet mitt og meg, prater rolig og ler sammen med han, er det meg?

Eller på lørdagskvelden, når jeg pynter meg til fest, når jeg blir full, når jeg gråter, når jeg ler er jeg fortsatt meg?

Alt dette er jo meg egentlig, og det har jeg ikke noen problemer med å forstå, men når jeg kommer hit, da er jeg den jeg vil være.

Men dette er jo en selvmotsigelse…? Jeg retter til at da er jeg den jeg elsker å være. Hvorfor blir jeg det akkurat her?

Fordi det er ærlig.

Fordi det ikke er påtatt.

Fordi det ikke er ”lært”

Fordi det kommer fra dypet, det innerste. Behovet for å bli sett og bekreftet oppfylles her, rett foran nesen på meg. Jeg tar, og kjenner på det. Behovet for å gi, gi, gi tilfredsstiller jeg her. Om man ikke får gi, om man ikke har noen å gi av seg selv til, hvem er man da?

Om ingen vil ta imot det du tilbyr da blir du ingen!

”Så takk skal du ha, kjære gud, eller kim du nå va? Du så fant opp dei finaste ting.” (Øyvind Staveland)

I'm back!

2007-11-25T21:32:00.000+01:00

Så var man tilbake på stepmaskinen etter nesten 5 mnd ferie fra svette, flotte kropper og MTV på store skjermer. Etter to meldinger og en oppringing fra Family sport om hvor høyt jeg var savnet, og at jeg for all del måtte spørre om veiledning, tok jeg fram treningstøyet mitt fra lengst inne i skapet.

Vel det skal vel ikke stikkes under en stol at fraværet av fysiskaktivitet har satt spor og at det nok er den største grunnen til at jeg igjen tar fatt. I min alder kommer liksom tegnene så fort :) Så med et håp om at gløden skal komme tilbake dro jeg meg etter håret til "Gymmen" (Jeg har vel streng tatt ikke råd til å være støttemedlem lenger heller :)

Med mp3 spilleren i bh'en og flaske med drikke rett ved, var det bare å legge i veg på tredemølla. Etter 30 min med alt fra rask gange til spurt var jeg våtere enn vannet jeg hadde på flaska mi. Vel, det var søndag og bare en håndfull med folk som trente rundt på de forskjellige apparatene, så det fikk stå til at man så ut som en gris klar for slakt! Så var det å henge rundt i apparatene. Man tok hele kroppen selvsagt, har man først dratt seg til studioet er det ingen grunn til å sluntre unna.

Det var nokså deilig når jeg sto i dusjen i stad, men allerede nå 4 timer etter kjenner jeg at det kan bli vanskelig å fungere normalt i morgen.

Sånn skulle det ikke gå

2007-11-25T15:04:00.001+01:00

Fredag: Sliten og frustrert etter en lang dag på jobb.

En sofakrok blottet for kjærtegn, og samtaler med meg selv.

Lørdag formiddag: En morgen med god plass i dusjen, MEN kaffe etterpå.

Lørdag kveld: kort kjole, akevitt i begge hender.

Søndag hele dagen: dundrende hodepine.

Menn og hår

2007-11-25T10:03:00.000+01:00

En dag skal jeg spare til langt rødt hår. Jeg skal begynne å slutte og bruke sminke også.

Er jeg heldig blir jeg lagt merke til av en kjekk mann i en mørk bar. Han må være en sånn som liker langt rødt hår da. Han vil kanskje komme slentrende bort til meg å si..... så nydelig du er med det lange røde håret og med uten den sminken! Jeg skal smile til han, han skal kjøpe en øl til meg, vi skal gå sammen hjem til han, der skal vi uten forbehold sminke hverandre, klippe hverandre kort og farge håret svart!!
:)

Ønsker for helgen

2007-11-22T22:20:00.000+01:00

Fredag: Glad og fornøyd etter en flott dag på jobb! En armkrok full av gode samtaler og kjærtegn.

Lørdag formiddag: En lang og lat morgen, varm trang dusj, og kaffe etterpå.
Lørdag kveld: Lang kjole og høye sko sammen med venner og champagneglass i begge hender :)

Søndag hele dagen: Sen morgen, fyr i ovnen, te, lett hodepine, bok, telefon og en god gutt som kommer storfornøyd fra pappan sin :)

Jeg gleder meg

Julekuler og sviktende gangsyn

2007-11-18T15:08:00.000+01:00

Julebordsesongen er over oss. Det er ikke lenger noen tvil. Når man ser de godt voksne damene i julerøde kjoler, med dertilhørende sko og leppestift er det helt klart at mange bommer i år igjen!

Hva får disse damene til å pynte seg som julekuler? De er altså røde fra topp til tå, med gullkranser hengene rundt som stæsj. Jeg undres på om de ved slike anledninger tar på seg alt de har i smykkeskrinene sine. Alt de har fått fra konfirmasjon til nå, alt de har arvet av gamle tanter og fått av diverse ektemenn... Det rare er at man tydelig kan se at menn i samme passende alder liker det. De varter opp og heller i. Dette allerede under middagen. Ribbefettet renner like tyntflytende som akevitten. De blir gladere og "høyere" mens synet svikter flere av dem. Utrigningene blir videre og dypere, og gullenker havner nedimellom. De håper kanskje i år igjen...

"Ska' du'nte helle i te mæ elle Gunnar?" ( Vi befinner oss tross alt i østfold)
"Å joa, kom hit me trutemunnen nå, så ska du få dæ no du sjelden glømmer!"

Lykken er å være observatør :)

Hei, går det greit eller?

2007-11-11T16:44:00.000+01:00

I helgen var jeg på fest. En artig fest forsåvidt, med god mat og 30 gjester. Vi skålte og hyllet bursdagsbarnet, det var et par artige innslag laget av nære venner også, lo godt flere ganger jeg. Men på en merkelig måte var det bare utenpå. Man tar ikke med seg tungsinn i en bursdag. Man tar det ikke med seg andre steder heller forsåvidt. Ikke på jobb, ikke så ungene ser det, ofte ikke en gang når man er to med en nær venn. Livet skal være enkelt. Alle vet at det er det slettes ikke, men det skal se slik ut, skal det ikke....

Det var mange på festen jeg ikke hadde sett på en stund. Fraser som,
-ja jeg skulle ha ringt.
-jeg skulle ha tatt meg en tur.
-har tenkt på det mange ganger. Videre fraser som:
-du kunne jo komme en tur du også da. Og,
-ja,det er jo så travelt.

"Hvordan har du det da?" "Jo da, det går sin gang det vet du, tar en dag av gangen," og så videre. Føltes til tider som den reklamen "les og få noe å snakk om" fra Dagbladet.
Det er jo sjelden noen vil vite hvordan du egentlig har det. Det blir FOR mye liksom. Det kan komme til å involvere deg, slik at du må gjøre noe for denne personen som du egentlig ikke har plass til.

Det kan kommer fram betroelser som gjør at du kjenner deg igjen også, så må du forholde deg til ditt eget vanskelige liv selv om du har prøvd å la være.

Vel, festen var ok, ble akkurat passe i form, danset både alene og to og to sammen. Hjalp ei som hadde tatt for mye "møllers tran" tror jeg. Gikk ut for litt frisk luft (og en røyk) En der var helt sikker på at han hadde snakket med meg før, jeg var helt sikker på at det hadde IKKE jeg. Klokka ble taxi tid og sengen var bedre enn vanlig....

Knasig :)

2007-11-02T22:28:00.000+01:00

Internett er stappet med dating sider og chatterom. Jeg som ”singel i byen” skulle prøve meg på dette! Når man er sånn midt i livet som jeg liker å beskrive meg, kan dette være nokså skummelt. Selv kommer jeg fra en bygd hvor det hadde vært uaktuelt for meg å fortelle til noen om mine planer. (Vel, jeg skylder på omgivelsene, men det er vel egentlig jeg selv som setter begrensningene :)

Hvor skulle jeg begynne? Tittet innom først på blink. Men fant fort ut at her var jo datteren min også så det var uaktuelt og ferdes der. Så fant jeg Hei, stedet for single. Satte opp en profil først uten bilde. For det turte jeg i allfall ikke!

Så gikk det en stund, jeg fikk noen henvendelser, og jeg tittet mye rundt selv. Selv om profilen har mest og si, merket jeg jo fort at de uten bilde måtte ha en skrekkelig god profil for at jeg skulle orke å svare. Så da tok jeg mot til meg og satte inn et bilde selv. Da skal jeg si det ble fart i sakene! Ikke at jeg er noen skjønnhet, men det ble tydeligvis satt pris på, og flere der ute i Norges land likte hvordan jeg så ut skulle det vise seg :)

Men guuuri, så mye rart. Så mange underlig henvendelser. Så mye merkelig folk har og si.

Uansett, jeg fikk da kontakt med et par stykker som jeg syntes det var verd og utveksle noen ord med. Rart det der med å kunne skrive interessant og spennende om seg selv og om ting som opptar en. Noen har det, andre har det bare ikke! En hadde det, men våget seg til å sende MEG et nakenbilde av seg selv i ”full størrelse” om dere skjønner hva jeg mener!! JOA, da sier vi takk og farvel til deg! :)

Så en vakker dag dukket det opp en profil… eller det vil si et bilde aller først. Bilde var litt diffust og det var vanskelig å se detaljer i ansiktet, men jeg så med en gang han var i min gate. Men kanskje for ung. Over to år yngre enn meg. Sånn rent statistisk sett ser menn etter kvinner som er yngre enn seg selv. Fra fem til ti år yngre!! Det betyr, sånn helt statistisk sett at jeg blir alt for gammel!!

Profilen hans var underlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle legge i den, men jeg så tydelig at mannen hadde humor og det kan jeg like. Uansett, jeg dristet meg til kontakt da jeg plutselig en dag så at alt han hadde skrevet om seg selv var fjernet. Hvorfor i alle dager fjerne alt det morsomme, rare, sære som hadde fascinert meg så?

Han svarte øyeblikkelig at han trodde at man burde ha profiler som sa noe om hvor høy (kort) man er. Hvor mange timer man bruker i treningsstudio, og at man elsker nedoverski og at man bør ha dress på arbeidsplassen .

Det er ett år siden nå. I dag treffes vi jevnlig. Vi må ut og "reise" litt for å møtes, men det er ikke lenger enn at det går helt greit. Så rart ting er. Så annerledes. Jeg har fortalt til vennene mine hvordan vi traff hverandre, foreldrene og barna mine også. De undret seg, men nå er det greit.
Verden er liten.

Et ønske

2007-10-28T12:09:00.002+01:00

Hun hadde bare et ønske.
Hun ville han skulle være glad.

Glad for å se henne. Glad for å kjenne henne.
Holde henne.
Klemme henne.
Kysse, føle, smake, ta vare på henne.

Han hadde de samme ønskene, men de sa det ikke til hverandre.

Min Gudinne

2007-10-24T22:39:00.000+02:00

Champagne

2007-10-18T15:52:00.000+02:00

I natt reiser jeg til Troyes. Tror det blir kos. Troyes ligger i Champagne-Ardenne (France)
Det er ikke mye info jeg har fått om denne turen, men jeg vet vi skal på en vingård og at det blir en del aktiviteter der.
Så skal vi på marked og selvfølgelig spise og drikke godt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Troyes

Uansett, jeg tar kamera med og skal nok få dokumentert litt.

Høst i bilder

2007-10-15T20:59:00.001+02:00

En helg er over

2007-10-14T21:26:00.001+02:00

TAKK

En helg er over. Jammen går det fort! Skulle så gjerne stoppet tiden, men det går vel ikke denne gangen heller.

Snart hjemme. Midt ute på fjorden. Tankene snurrer og de er gode :)

I morgen er det jobb og ”nye muligheter” Ser fram i mot en drømmeuke med alle friske og raske på jobb. Med klart blikk og gode tanker. Jeg tror det kommer til å gå bra!

Selv har jeg ingen store møter jeg skal på denne uken. Det betyr at jeg kan få arbeidsro og konsentrasjon rund eget team. Håper å få ryddet en del på kontoret for jeg drømmer jo om å pusse opp!!! Da må masse gammelt skrot og papirer ryddes bort og makuleres.

Har også planer om å få satt meg med budsjettet, og få oversikt over hvordan vi ligger an nå før juleinnkjøpene og avslutning av året. Ingen vits i å sitte igjen med penger iallfall.

Håper alle får en like fin uke som jeg har tenkt å ha!

Jeg undres

2007-10-10T16:53:00.000+02:00

Livet er en berg og dalbane sies det. Det ene øyeblikket kjenner man det gå oppover, og så, GABOOM! ned. Dette tror jeg ikke jeg er enig i. Men om det er slik lurer jeg på om det er mulig å unngå dette på noen måte?

Personlig liker jeg ikke berg og dalbaner i det hele tatt. Oppover burde være greit, det går stille og det kiler i magen. MEN kilingen er ekkel på en måte fordi jeg vet hva som kommer så fort jeg har nådd toppen. I det vognen har nådd topppunktet gjør det bare vondt. Derfor har jeg kjørt berg og dalbane bare en gang i mitt liv og siden skydd det som pesten.

Det som er med livet er at man jo forventer å være der opp på toppen en stund liksom. Fortsette å sveve på en måte. Det kiler ikke ekkelt i magen på turen oppover fordi man tror ikke det kommer en sånn styrt.

Noen ganger får man være der oppe lenge. Oftest merker man ikke at man er på nedovertur en gang før man er helt nede liksom. Men da går det heller ikke så fort oppover igjen. Sakte klatrer man ved egen hjelp oppover. Man sitter slettes ikke i en vogn og bare slapper av, og blir trukket opp av andre.

De "turene" i livet som er mer like en dalbane, hvor smellet kommer plutselig er det kanskje når "lykken" kommer lettkjøpt? Når den bare dukker opp helt uventet kanskje og tar deg med storm. Kan hende... "Ta med storm" er jo et annet ordspill som man godt kan dvele ved. Høres berusende ut, men kan umulig være det, siden en storm er så ødeleggende.

Hva lurer man ikke på en onsdag ettermiddag.. :)

Høstfest

2007-10-06T21:16:00.001+02:00

Hørt i retten

2007-10-03T17:14:00.000+02:00

>Sp: Doktor, før du utførte obduksjonen, sjekket du pulsen?
>Sv: Nei
>Sp: Sjekket du blodtrykket?
>Sv: Nei
>Sp: Sjekket du om han pustet?
>Sv: Nei.
>Sp: Så, dermed er det mulig at pasienten var I live da du startet
>obduksjonen?
>Sv: Nei.
>Sp: Hvordan kan du være så sikker doktor?
>Sv: Fordi hjernen hans var på pulten min i en beholder.
>Sp: Men kunne pasienten like vel ha vært i live?
>Sv: Ja det er mulig at han kunne være i live, og aktiv som advokat et eller annet sted.

http://www.charlessevilla.com/

Mer til overs?

2007-10-02T11:50:00.001+02:00

Jeg stakk bort til drømmehjørnet, eller Europris som det heter.

Der skaffet jeg en vaskehjelp til bare 99,99!
- Fikk mer til overs og tok overhaling på bil til bare 3999,99!
- Fikk mer til overs og betalte strømregningen på bare 4999,99!
- Fikk mer til overs og bestilte en reise til bare 8999,99!
- Fikk mer til overs og pusset opp rommet til poden for bare 10999,99!
- Fikk mer til overs og leide inn en landskaps arkitekt til bare 39999,99!
- Fikk mer til overs, kjøpte en NY bil til bare 299999,99!
- Fikk mer til overs gikk ned til 60% stilling for bare -9,99!

De får det til der borte altså!

Jeg vet hva det er

2007-09-30T18:39:00.000+02:00

Tomheten.
Den melder seg innimellom, som nå.
Kan den unngås?
Neppe
Eller kanskje?
Om jeg gjorde noe med det, men det gjør jeg jo ikke.
Ikke akkurat nå.

Jeg vet det er lengselen.

Det sitter i veggene

2007-09-27T16:44:00.000+02:00

Jeg har en ex mann som burde fått oppløst farskapet til sine to barn. Jeg mener det virkelig. Akkurat nå iallfall. Det er så liten kontakt at poden nå gråter fordi han tror pappa ikke er glad i han. Jeg sier: "Selvfølgelig er han det, han elsker deg, det MÅ du ikke tvile på!" Men handling er så mye mer enn mine ord til han.

Jeg er opprådd nå, vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Jeg har snakket med far, og fortalt så forsiktig jeg kan om dette. Forsiktig fordi jeg er redd det skal ha motsatt effekt. "Det virker som om pappa ikke bryr seg om noe lenger," sier gutten. "Han er aldri hjemme sånn at jeg bare kan stikke en tur til han."
Kun på avtalte dager, passer det. Og knapt nok da.
"Vi gjør ikke noe sammen liksom."

Hvorfor er det slik? Selv om man blir skilt og barnet bor i hovedsak hos den ene forelderen, er man mindre foreldre da? Har man ikke lenger en ansvarsfølelse, og et "stille opp instinkt?" Er det greit bare man betaler barnebidrag? Har man gjort plikten sin da? Selvfølgelig ikke, men hvorfor tror han det? Er han mindre glad i gutten sin nå? Hvorfor har gutten vår inntrykk av det?

Selv forstår jeg det ikke! Han har alltid vært en kjærlig far. Snill som få, og oppofrende for barna sine. Noe har skjedd, han virker likegyldig og oppgitt.

Hva skal jeg gjøre med det? Skal jeg forstå det slik at far er i en krise? Skal han i så tilfelle ha erkjennelse på det fra oss?

Jeg kan ikke gi gutten min en farsfigur, en mann, en han kan identifisere seg med.

Nei! jeg kjenner kun at jeg blir sint. Han har ikke bedt om dette. Han er helt uskyldig i alt. Han er et barn!

Vi har snakket om dette, poden og jeg. Både jeg og pappan har kjærester. Da jeg spurte han hvordan det kan ha seg at det er greit at jeg har det, men at det er så vanskelig at han har det var svaret ganske enkelt: "Pappa gikk fra oss pga henne. Det gjorde ikke du."

Det sitter i veggene....

I siste liten

2007-09-23T12:38:00.000+02:00

Jeg burde skrive ferdig den årsplanen jeg skal levere ferdig trykket i x antall eksemplarer førstkommende onsdag. Jeg undres stadig på hva det er som gjør at jeg alltid er i siste liten. Det føles som om jeg er født for sent på en måte. Ja, det har vært travle tider, og noe av det har skylden denne gangen, eller? Det skjer jo alltid! Selv om jeg har tid gjør jeg mer enn gjerne andre ting. Viktige eller unyttige spiller ingen rolle. Hvorfor er det slik? Best under press, ja da, klisjé
deluxe! Presset bør komme NU! Ellers rekker jeg det aldri!

Klining og kviser

2007-09-16T22:48:00.000+02:00

Jeg har det med og stadig befinne meg på ferge over fjorden mellom Engelsviken og Tønsberg. Vanligvis er disse turer rolige og helt anonyme. Jeg sitter som regel med en bok eller jeg dupper litt av. Denne gangen hadde jeg hverken bok eller fikk sove. Noe fanget nemlig oppmerksomheten min. Først bare som en skygge i øyekroken. En av guttene som jobber ombord var ny for meg og jeg registrert at han sikkert hadde kjæresten sin med på jobb for han var borte og nusset på en jente som satt der. OK tenkte jeg så søtt da.

Men når billetten var løst inn og folk hadde satt seg, la han seg i fanget hennes. Der startet de en spyttdelingsgreie sånn rett i øynene på meg! Da var det ikke så fryktelig søtt lenger syntes jeg. Nei, jeg får prøve å sove litt her tenkte jeg og lukket øynene. Men det gikk liksom ikke. Jeg MÅTTE titte opp og da var det nye stunt som ventet. Nemlig kviseklemming. Begge to drev å klemte ut innhold fra huden i ansiktet på hverandre! Hva var dette for noe???

Ante virkelig ikke at 40 minutter kunne vare så leeenge!

Å være i virkeligheten

2007-09-09T14:49:00.000+02:00

Tiden leger alle sår.. det tror jeg også egentlig. Nå er det 1 år og 4 mnd. siden jeg gikk rundt og blødde fra store åpne sår. Nå er det en tykk skorpe på. Hva har skjedd i gro prosessen? Vel det gror enda, er ikke ferdig med det, og et arr vil det alltid finnes, men jeg er langt på vei.

En ting jeg tror jeg har gjort riktig er å holde såret åpent. Det har fått veske, verke, gro og blitt åpnet igjen. Stadig litt mindre, men allikevel. Sterke modige voksne har jeg hatt rundt meg, og "små" redde mennesker har jeg måttet være sterk for. Begge deler har gjort meg godt i alt dette.

Det er så fint å sitte her i dag og kunne skrive om dette. Oppsummere så langt liksom. Hadde jeg satt opp en progresjon plan på dette, hadde den nesten sett ut som virkeligheten ble tror jeg. Mulig jeg hadde en også..... bare ikke skriftlig. Selv om det har vært tøft og jeg innimellom trodde jeg skulle gå fra forstanden i håpløshet, sorg og sinne, har jeg liksom tatt bevisste skritt videre.

Men jeg har hatt så mye å være glad for, og sååå mye å miste at jeg måtte holde på forstanden. Jeg fatter ikke hvor vi mennesker henter styrke fra. Overlevelsesinstinktet er så stort kanskje spesielt fordi man har mennesker rundt seg som man er så glade i. Som man vet trenger en. Kan det være derfor? Hva skulle skjedd med mine etterkommere om jeg ikke hadde klart å klore meg fast i virkeligheten?

Jeg er ikke unik på noen måte. Er ikke uerstattelig som person verken som medarbeider, nabo eller venn. Ikke som kone eller kjæreste heller. De fleste av oss kan byttes ut og blir, om ikke glemt, så ganske difuse etter en tid. Men jeg er helt unik som datter for mine foreldre og som mor for mine barn. Uerstattelig også for søsken og besteforeldre.Vi snakker om kjøtt og blod.

Heldigvis finnes det noen mennesker som blir ved en uansett. Som ikke viker for det som skremmer. Jeg ønsker å være et slikt menneske.

Så slo jeg i bordet!

2007-09-05T18:17:00.000+02:00

Eller nei, jeg gjorde ikke det. For alt løser seg for snille jenter!
Lærte jeg det da jeg var liten?? Håper ikke jeg lever som jeg lærte iallfall!
Uansett, det løste seg, men ikke for at jeg ble sint eller for at jeg var snill.
Her er det bare kløkt og vidd som gjelder! :)

Nå skal det sies at det ikke var meg som bar denne kløkten og viten, men ei som jobber hos oss. Hun skulle reise på ferie, til syden. Jeg sa ha det fint, kos deg masse og så håper jeg du kommer tilbake til orden i rekkene :)
Da jeg åpnet mailen dagen etter fant jeg følgende meld: "Jeg har en idé! Fikk den i dusjen før vi reiste!" Så kom ideen, og jeg så når den var sendt. Jenta rakk vel nesten ikke flyet pga denne ideen! MEN den var gullkantet!!

Sånn er livet mitt, den ene dagen litt gråblå, og den andre som gull :)

Spinat

2007-09-04T20:35:00.000+02:00

Blir man sterk av det?
Er det sånn som i Skipper'n, at man får muskler av spinat?
I så fall skal jeg spise bøtter av det!
Blir man like sterk i hodet som i musklene tro?
I så fall skal jeg spise enda mer.
Blir man rett i ryggen og bratt i nakken også?
I så fall skal jeg spise det til hvert måltid.
Og er det slik at man kan redde andre med sine store muskler, kan man kanskje også redde seg selv?
Undres om man kan bygge seg en mur etter å ha spist bøtter med spinat. En tykk mur som det ikke kan bli merker i. En mur som ingen kan blåse ned. Som ingen kan komme igjennom og som man selv ikke kan komme ut av.

Vil jeg ha det? Nei

Jeg undres og slår i bordet?

2007-09-02T10:32:00.000+02:00

På jobb om dagen er det hektisk. Organiserer meg snart til døde! Å være mellomleder er en kinkig posisjon. Man skal liksom tilfredsstille alle i systemet. De som arbeider hos meg forventer seg at jeg lytter til dem og innfrir ønskene deres for året.
Ønsker som: "jeg jobber gjerne sammen med den, men hun og jeg går ikke så godt sammen!"
"Jeg jobber gjerne innenfor dette området, men jeg ønsker helst å ha fridagen min på fredag....!!"

Foreldrene har helt spesielle ønsker for sine barn: (som seg hør og bør men noen er kanskje litt i overkant!)
Hvem de skal gå sammen med.
En har sågar et sterkt ønske om at barnet skal få slippe å gå sammen med et annet barn!
OK liksom... !!

Så har du mine sjefer som forventer at jeg ordner opp selvfølgelig.
Holder meg til mitt stramme budsjett, gjerne sparer!!
Holder servicen på topp og tilfredsstiller kundene og de ansatte.
Presser inn og forlanger!

Søkte veiledning her om dagen og får igrunnen instruksjoner for hva jeg SKAL gjøre.
Jeg gjør som jeg gjør jeg, og på min måte! Jeg trenger bare at noen hører på meg og forstår at jeg strever og hjelper meg å se alternativene. Phu!
("husk å definere behovene dine")

Det er en gruppe som ikke sier noe: BARNA! Ikke klager de, ikke forlanger de.
De går rundt og grubler på ting som vi voksne ikke forstår.
Fortsatt i korte bukser og sandaler. Skrubbsår på kne og skitt i ansiktet.
Lykkelig uvitende om alle planer og organisering som legges og stables rundt dem!
Med fletter og gummibukser ruser de av gårde på trehjulsykkler.

Fant meg selv sittende på et pledd under et tre her om dagen. Tre deilig støvete unger rundt med Pulverheksa i midten. Latter, snakk, snørr og kyss. Joda, det er verdt det!
Jeg bør slå i bordet!

2007-09-02T03:21:00.000+02:00

Høye forventninger ga vinger :)
Takk

Vakre

2007-08-29T22:19:00.000+02:00

Nå gleder jeg meg nå! Det er så lenge siden. Jeg tar fri i morgen, har pakket og er klar straks etter jobb. Forventningen er stor. Stor til dette møtet. To dager skal det vare. Kun to dager på tre uker. Ikke mye, med det er det jeg får. Disse høye forventningene er det eneste som bekymrer meg litt. Erfaring sier at høye håp gjør det lenger å falle. Men jeg faller ikke, ikke nå. Gjør jeg vel?

Det er så rart med den Vakre, den tar pusten fra en.

Som når man er på en konsert med musikk man elsker. Man sitter som fjetret og lar bare tonene beruse en. Hårene reiser seg og tårene presser på. Eller når man ser en riktig god film. Sterke sener enten det er "kjærlighet eller krig." Man sitter igjen med gleden over at man så DEN filmen!

Språkforståelse

2007-08-23T18:22:00.001+02:00

Nytt barn, Zhara 4 år fra Iran snakker ikke noe norsk:
Leker med dukker og egentlig alt som ligger rundt henne.

Ine, en omsorgsfull 4,5 åring ser det som sin oppgave å vise henne rundt og lære henne norsk. Zhara babler i vei på sitt språk, masse lyd og ord flyr rundt i luften.

Ine bøyer seg ned og sier sakte og tydelig til henne:
Jeg blir for det meste kalt for Ine :)

Etter ferien

2007-08-23T18:04:00.000+02:00

Den voksne: Er det noen som har noe spennende å fortelle?
Åse 4 år: JEG! Hun tar begge hendene opp i håret og peker på hår-spennen sin :)

Et kort treff

2007-08-21T22:06:00.000+02:00

I dag på jobben tok jeg en telefon til min gode kollega for å stille et av mine "lurepå" spørsmål. Jeg ringer henne rett som det er jeg lurer på noe, og hun er som regel aldri svar skyldig. Nå husker jeg ikke akkurat hva det var jeg lurte på denne gangen for det ble plutselig ikke viktig. Hun hadde lyst på en prat og vi avtalte et møte i det fri. Jeg tenkte at jeg kan jo snike meg ut en tur. Og med påskuddet: "jeg må på et kort møte jenter", fór jeg ut døren, satte meg i bilen og suste av gårde til bygdas "kirkepark". Der ventet hun med kaffe og frukt :) Vi "bråsnakket" en 1/2 time.

:)

Min datter

2007-08-18T20:38:00.000+02:00

Hjelp jeg er mor til en 18 åring!! På mandag er den store dagen, hun er voksen, ingen tvil! Det har hun jo vært en stund. Flyttet hjemmefra i fjor for å ta 2. året på videregående på vestlandet. Internat var trygt for mor. Nå flytter hun på hybel her i Østfold så hun er iallfall nærmere, men uten tilsyn. Ler litt av meg selv... som om hun trenger tilsyn. En voksen dame som skal stemme ved valget i høst! 18 år, hvor har det blitt av den tiden?

Jeg var ung da vi fikk henne. Hun var selvfølgelig det vakreste på jord. Helt mørk i håret og brune øyne, som sin mor :) Ja, hun ligner meg og jeg er SÅ stolt! Som barn var hun utrolig livlig og oppvakt, som nybegynner i tenårene var hun sterkt i opposisjon og vi hadde jammen noen tøffe runder vi to. Mor og datter, som konkurrenter i rett og galt, fornuft og føleleser. Hun var, eller ville være, selvstendig så innmari tidlig. Glemmer ikke første gang hun maste om å få ta piercing. Jeg var helt forferdet over tanken, hun var så sint på meg at jeg knapt har sett verre. Jeg hevdet min mening om stygt og farlig. Jeg glemmer aldri hva hun sa: "du kan bestemme over masse mamma, men kroppen min, den er det jeg som styrer!" Hun sa også at jeg var redd hva de andre mamma venninnene min ville si. Jeg var redd for eget rykte som mor. Hun hadde så rett så rett. Jeg hadde mang en gang sittet og hørt på prat om disse gærne ungjentene som piercet seg og kledde seg i mørke klær. De offet seg og syntes det var sååååå skrekkelig. Jeg voktet meg godt for hva jeg sa om dette for jeg visste at min egen datter kunne falle inn under denne kategorien. Og når det da viste seg at hun gjorde det ble jeg, hva skal jeg si, flau på en måte. Enda jeg visste at min datter var av det fineste slaget.

Men hun var ikke som de andre, med Miss Sixty bukser og bare mager, med meninger kun om sminke og neste fest med alkohol i 14 års alderen. Ikke at jeg fordømmer noen av disse, det var flotte jenter det også. Men det rare er at det var de som gikk under kategorien normal ungdom. Om du mente noe, protesterte på voksenstyring, urettferdighet, ville at ulven skulle leve og at homofili var helt i orden, da var du helt ute. Da det gikk opp for meg at min 14 åring hadde helt rett, jeg var ikke det spor bedre enn de andre mammaene, var jeg stadig å høre i diskusjoner om "unormal" ungdom, og jeg var på den rette siden!!

I dag er jeg så stolt av henne at jeg nesten sprekker. Hun er utrolig dyktig, hun er reflektert og mener fortsatt masse som er litt ukonversonelt, med percinger i tunge og leppe + + :) Hun har tatovering av Tingeling på ryggen og er den ene måneden svart, den andre blond :) og det er så befriende deilig å snakke med henne! Jeg må innrømme at jeg mang en gang har vært redd for hvordan det skulle gå, men hvem er ikke det...
Så du, flotte vakre jenta mi, jeg er så glad i deg.... du er det tøffeste jeg vet! :)

Fra Mamma

Det gjenstår å se

2007-08-17T16:30:00.000+02:00

To plandager er over på jobben min. 13 damer har fått si nesten alt hva de mener og jeg jeg har sagt noe av hva jeg mener. Hva vil det si å være leder for en gjeng med meninger om alt? Jo, det betyr at du må være tålmodig og strukturert. Du må vite hva det er nyttig å bruke tid på og hva vi overhodet ikke behøver diskutere enten fordi det allerede er bestemt, av meg eller av de over meg igjen, eller fordi det rett og slett ikke har noe der å gjøre. Det er lettere når avgjørelsen er tatt hos oppveksetaten, eller av personalsjefen. Da kan jeg liksom bare henvise dit, og jeg kan også si mens jeg hever skuldrene: jeg kan ikke få gjort noe med dette:) Det er bare det at det er ytterst få ganger jeg kan ta den kjekke tonen der. Som regel må jeg stå for det jeg sier, og avgjørelser jeg tar selv. Og DET er skremmende! Ikke minst ansvarsfullt!

I løpet av disse to dagene er det to ting (blandt flere) jeg er spesielt stolt av at vi har fått til på min arbeidsplass. Vi har kommet fram til gode kjøreregler på hva vi gjør når folk har ferie, avspaserer, eller er syke. Budsjettet er stramt og folk som utsetter ferien sin, utsetter også sine kolleger for en god del merarbeid når de er borte. Vikarer kan ikke settes inn i alle de ukene personale har ferie tilgode nå når sommeren er over. Jeg ønsker at de skal få avgjøre i størst mulig grad når de tar ut ferien sin, og hittil har vi overlevd. Avspasering er også en utfordring å få avviklet, samt at vi vet det kommer en del sykdom utover høsten. Alle disse tingene har vi som arbeidstakere "rett på", det er ikke der det ligger. Jeg merker ofte at vi snakker så mye om rettighetene våre. Hva med pliktene? Ok, nok om det. Etter at vi nå har hatt denne diskusjonen, hvor de selv måtte komme med forslag til løsninger, håper jeg at de ser hvor mye de trengs hver eneste dag. Det kom fram at alle var villige til å forsyve og bytte vakter bland annet. Noe som for meg kom helt bardus på egentlig. Kan ikke si jeg har merket så mye til dette før :) Fleksibilitet, støtte og å hjelpe hverandre var ord som ble kastet rundt. Jeg skrev alt ned på store ark, så har vi det svart på hvitt om det kniper ;) Kommunen min hadde en gang et slagord: "Det er meg det kommer an på" Jeg tror det ble løftet fram disse dagene.... så gjenstår det og se.

Den andre tingen vi brukte masse tid på var å utarbeide et godt planverktøy til alle i personalet. Et som kunne sette refleksjonene i gang slik at opplevelser og prosess blir hovedfokus i samhandling med barna. Jeg hadde laget en mal og tenkte at: "denne var da flott" Men etter å ha gjort en del forsøk på å bruke den, ble den redigert flere ganger. Både skolerte og ufaglærte engasjerte seg. De spurte og lurte og sa fra om de ikke forsto. Jeg forklarte og viste med eksempler. Vi flyttet rund på ting og prøvde igjen. Det endte med 13 slitne damer, godt fornøyde med innsatsen, og med et planverktøy de alle forsto..... så gjenstår det å se.
Jeg tror vi blir et godt team i år :)

Fender

2007-08-14T18:59:00.000+02:00

Jeg må bare legge inn disse bildene av katten min :) Han er egentlig ikke min, men min datter sin. Det er en Britisk korthår. Hun fikk den i omplassering etter å ha lagt inn annonse på nettet. Den er 5 år og innekatt... Vel, den var innekatt til jeg skulle passe den for henne mens hun nå er en uke i syden. Den vil bare sååå gjerne ut. Står ved verandadøren og gråter liksom. Så jeg tenker at den vil få det mye bedre her hos meg. Med naturen utenfor stuedøren. Ikke på en liten hybel hos en opptatt frøken på 18! Jeg er en slem mor, som gjør dette, men en snill dyrevenn også! Vi har pratet litt om det da, og hun synes også det er trist for katten å måtte være inne når det er så tydelig at den vil ut. Men nå har jeg iallfall gjort så den blir enda mer lei seg om den ikke kommer ut! Vi får se hvordan det går.
Uansett den er bare flott. Litt overvektig, men på slanker´n

Bildene et tatt av Steinar

Bråkmakere!

2007-08-13T21:21:00.000+02:00

Sitter og lurer på når naboene mine rundt i feltet her skal bli ferdig med husa sine! For 4 år siden bygget jeg hus her oppe i åsen. Da var det en del boliger her allerede. Det er helt klart at bygger man i et nytt boligfelt må man regne med en del hamring og sånn, det dukker jo opp noen nybyggere innimellom de beste tomtene ;) Det er greit, den aksepterer jeg. Da er det ti ganger verre med dem som bruker årevis på å sette opp garasjer, og som kun er ute og snekrer når det er pent vær! Gode kvelder som skal tilbringes på verandaen blir et helvete i sirkelsager, høytrykk spylere og gressklippere! For man skal jo vaske huset grundig før stilaser bankes opp og arbeidskraft leies inn!! Plenklipping tar vi gjerne etter at middagen og dagens gjøremål er over og en annen stakkar ønsker en rolig stund i kveldsolen. Eller man bare må få høytrykkspylet den bilen i kveld! Heldigvis får man si, har det ikke vært noen kveldsol i år, så var det enda godt for noe!!

En dag...

2007-08-08T19:05:00.000+02:00

En dag ble jeg så inspirert og lattermild av dette utsagnet:

"En dag skal jeg huske å drikke kaffen min før den blir pisselunka, det gleder jeg meg til" :)

En dag skal jeg lære meg hvordan jeg åpner opp et pc kabinett
En dag skal jeg ikke gjøre noe annet enn å lese i en bok uten at det bryr meg det minste at jeg ikke gjør noe annet hele den dagen
En dag skal jeg huske å ta på hansker før jeg luker
En dag skal jeg ikke være forbanna på at jeg ikke forstår teknologi som ikke fungerer
En dag skal jeg gjøre rent hele huset på en dag
En dag skal jeg ikke planlegge for morgendagen
En dag skal jeg finne minnepinnen og nøklene mine
En dag skal jeg få noen til og ordne på garasjedøren min slik at den åpner seg helt og jeg slipper å bøye antennen på bilen hver gang jeg kjører ut derfra
En dag skal hodet fokusere sammenhengende fra 08 til 15.30
En dag skal jeg bli glad over at singelen jeg bestilte til gårdsplassen i våres kommer

DET gleder JEG meg til! :)

En uke i livet

2007-08-03T14:18:00.000+02:00

Drømmeuken er straks over.
Hva har jeg gjort?

Vi var sammen
alene og med andre
mest alene
kjørte og gikk turer
tok masse bilder
opplevde nye steder
gjenoppdaget gamle stier
skravlet masse med rødvin i ganen
var helt stille
sovnet sent
våknet sent
møtte nye mennesker
musikk i ørene... og i hjertet

Vi var glade med vind i håret
triste med armene rundt

Ojj jeg skulle lage eggerøre mens han handlet brød... frokost kl. 14.20, det er ferie det!

Paparazzi i Telemark

2007-07-30T00:36:00.000+02:00

Helgen den 21/7 var jeg og en venninne en tur i Bø. Måtte bare på Telemarkfestivalen! Jeg digger folkemusikk og er ikke flau for det :) Opp kl 05, av gårde kl.06, framme kl.10.30. Første konsert var kvedarmøte på Pakkbua, Bø museum. Øyonn Groven Myren møter Ingvill Buen Garnås. Dette var flott varmt og nært. Det var også fint å rusle rund og titte litt i museet etterpå.

Så var det egentlig bare "tiden av veien" til neste konsert som var på Låven, på Skogen gård. Der lyttet vi til den talentfulle Benedicte Maurseth som forøvrig ble vinner av INTRO-folk, og fikk et to års lanseringsprogram i premie, og tittelen: Årets unge folkemusiker. Selveste Åse Kleveland satt i juryen og delte ut prisen etterpå.

Dernest overvar vi en barnekonsert med Geir Lystrup og Kouame Sereba. Artig konsert, og barna satt som fjetret! Og selvfølgelig fikk delta.

Vi besøkte også en Ingrid Askeland´s separatutstilling. Erotiske saker her... gøy!

Toppen av alt for oss og verd alle milene tur/retur og 600 spenn for dagspass var Arild Andersen og Kirsten Bråten Berg. Med seg hadde de også den fantastiske Paolo Vinaccia på perkusjon. På gitar, Georg Vadenius, og på saxofon Bendik Hofseth. Dette må oppleves, og er utenfor hva jeg kan uttrykke skriftlig. Det skjer så mye spennende når to sjangere møtes. Folkemusikkens litt strenge uttrykk sammen med jazzens frie løsluppenhet gir helt nye lydbilder...... VAKKERT! Konserten het SAGN-ARV. Arv var opprinnelig et bestillingsverk til Festspillene i Bergen i 1993, i forbindelse med Edvard Grigs 150 års jubileum. Arv er også en oppfølger til "Sagn" som var bestillingsverket til Vossajazz 1990. Telemarkfestivalen slo to fluer i en smekk og presentert SAGN-ARV i ny drakt, og jubilerte dermed også Grieg i 2007

Sist men ikke minst skulle vi på Odden (Odd Nordstoga for de uinnvidde) Men da ble det litt verre. Dette var en utendørs konsert og undertegnede som jo tror det er sommer, hadde alt for lite klær på. I tillegg regnet det og vi kjøret bil, det vil si ikke noe øl eller no liksom. Pluss at man begynte å kjenne at man hadde vært på farten i 18 timer. Vel paraply hadde vi med og sprang til bilen for å hente. Da oppdaget vi at man kunne høre godt og kanskje skimte go` gutten fra parkeringsplassen. OK, inn i bilen, opp med vinduene ( og litt varme!!)
Først så vi dette!! :)

ABSOLUTT NULL OG NIKS!

Valkyrien Allstars skulle varme opp publikum. Dette fikk de nok til, men vi ble plutselig så opptatt av noe annet! Vi får nemlig se en voldsom aktivitet i et vindu i bygningen foran bilen vi sitter i. Og jammen tror du ikke det var "Oddemann him self" som drev og ordnet seg på badet!! Jeg opp med fotoapparatet og fram med det bittelille stativet. Stablet dette på plass foran i vinduet og ventet på det gyldne øyeblikk!! (det hadde sluttet å regne :)

DET ER HAN, HELT SANT :)

Flere folk kom nok til å tenke på denne parkeringsplassen, for vi var plutselig ikke alene.
Jeg er nok helt sikker på at det bare var oss som hadde billett :)

En dame i hvitt syntes det var så bra sikt foran bilvinduet vårt!! Hei du! Flytt deg a.. og VIPS så var hun borte :)

ARTIG!

Så kom han da, endelig Luuringen. De gutta der kan spille og skape stemning og liv! Vi så dem ikke noe særlig, men om vi la godvilja til kunne vi se både "pianomannen" og "flatfeleguten" og det holdt for oss. Dessuten hadde vi det så utrolig gøy der vi styra på inne i bilen. Det kom to eldre ektepar også serru. Damene hadde med campingstol og greier. De kosa seg og tralla med. Jeg måtte bare snike kameraet mot dem og ta bilde. Ikke pent men nokså paparazzisk :)

HER MANGLER DET BARE KAFFI :)

Ja, det var masse inntrykk på ett døgn og "ille" moro. Takk A-G for at du dro meg med!

Best i test

2007-07-27T11:47:00.001+02:00

Jeg er så fascinert av kjæresten min. Han er en sånn "gadget" type. En litt nerdisk fyr som selvfølgelig er opptatt av data. Han liker å lese tester av forskjellig utstyr for deretter å fortelle meg om det. Og stakkars mann, responsen er heller laber. For for meg kunne han like gjerne snakket hebraisk. Det rare er at han vet det, vet jeg ikke forstår, men i stedet for å slutte forklarer han bare enda mer inngående. Det er helt klart at han synes jeg trenger å vite alt dette. Ikke vet jeg til hva, men det må være nyttig for meg sikkert.

Jeg må være den kjedeligste partneren som finnes for han.... på dette området. Men han har bestemt seg for å ikke gi opp :) Og jeg.... vel jeg puster ut, ser på den deilige munnen som beveger seg, leppene som åpnes og lukkes etterhvert som ordene synges mot ørene mine. Han har noen små rynker i pannen som danser litt rundt og blir tydeligere når han forteller noe som er særdeles viktig. Noe med prosessorer og hovedkort og sånn.... Vet han hvor sexy han er tro?? Der han sitter og gestikulerer? Jeg har jo bare lyst til å hoppe på han der og da, men det tror jeg kanskje ikke han synes noe om, for akkurat da er det mye viktigere med, kjølevifter og sparing av strøm.

Jeg har prøvd å spore han av litt ved å forsøke og være litt kokett og vifte ekstra med vippene. Da kan det komme et lite smil og et raskt kort bittelite kyss.... jeg snapper etter pusten.... han er tilbake på "gigabiteram" før jeg får åpnet øynene igjen...

Hva gjør en stakkars dame da? Vel enn så lenge sitter hun rolig og nikker litt innimellom. Om hun klarer å følge med bare bittelitte grann kan hun prøve å skyte inn et passende spørsmål i ny og ne. Så må hun tenke at det garantert kjennes på samme måte for han innimellom :)
Best i test får han uansett av meg! :)

Camping

2007-07-27T02:43:00.000+02:00

Et vennepar av meg stiller i praktfulle grilldresser på samme campingplass år for år. De ville så gjerne jeg skulle komme og kose meg litt, som de sa. Disse to er fantastisk gjestfrie og morsomme. Jeg hadde i grunnen tenkt å droppe turen til Strømstad i år men jeg pakket bagen og dro avgårde. OG angrer ikke på det!

Det skulle vise seg å bli en ganske våte dager på flere måter. Camping folk er en egen rase tror jeg.... de kommer til hverandre om det er sent eller tidlig. Poker med en øl og gammel dansk til frokost er visst helt vanlig. For gammel dansk må man nemlig ha på denne plassen for å kunne starte dagen, sette i gang systemet og få nøytralisert magen. Og ikke minst forberede den for hva som skal komme flytende resten av dagen)

"Hællæ, har dere besøk ? så koselig æ, Gunnar heter jeg"
Jeg strekker ut en hand og presenterer meg jeg også.
"Spellær u poker?"
Ja, jo jeg gjør jo det, Texas er vel ok....
Da er det de bare rydder av frokostbordet og tar fram sjetonger og 100 lapper.
Så er vi i gang.... Flerer kommer til og snart er det mye latter og moro i forteltet
Man drikker spiller og bader om hverandre og det er jo greit så får man avkjølt seg noe, og hodet holder seg sånn tålig....

Når klokka blir sånn ca. 14 er det ut på noen holmer med båtæne... *ler* Her treffes en hel gjeng med enda mere drikke og grilling og greier da se... Joa, kjenner at jeg kommer i stemning, og de er skikkelig hyggelige alle de som kjenne mine venner på campingen. Men jeg tenker at noe må jo ha skjedd i løpet av ferie ukene deres, for makan til festing må man øve seg på tror jeg....
Utover kvelden befinner jeg meg i et fortelt langt hjemmefra.... her var det enda et måltid og en kar med gitar! Da blir det sang og fart og jeg kjenner at detta var gøy! Vi holdt på der til utover i de små timer og tenker at jeg ikke gleder meg til den gamle danske i morgen...... Men dagene ble ganske like, selv om vi varierte litt på rekkefølgen av morsommheter....
Jeg lurer på hva alle de andre hundrevis av campinggjester på denne plassen ved Strømstad synes om denne gjengen. Jeg hadde det ihverfall utrolig gøy, men kjente at det var deilig å komme hjem til min gode Jensen madrass og litt roligere omgivelser.

Høst

2007-07-23T12:25:00.000+02:00

Monday

Rain">

13°/14°

Tuesday

Showers">

14°/18°

Wednesday

Rain">

13°/18°

Thursday

Showers">

13°/17°

Sitter her og svinser rundt på nett. Ikke mye annet å gjøre..... værmeldingene er nedslående! Får det blitt mer elendig!? Som om dette ikke er nok, er jeg helt hjemme alene også. Alle de andre er bortreist og da lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Jeg kan dra til noen venner på camping, men har jeg lyst til det?? Nope.... Jeg kan derimot lese i min nylig innkjøpte trilogi Vargskinnet av Kerstin Ekman. Fikk de anbefalt her, og gikk like godt til innkjøp av alle tre. SÅ til tross for møkkavær og "aleneværing" kan det bli muligheter for deilige timer likevel... Jeg kunne brenne i ovnen. tenne stearinlys og drikke litt rødvin mens jeg leser.... For uansett gledet jeg meg jo til høsten hvor nettopp disse syslene står høyt prioritert :) Eller?? Uansett sommeren dette året er oppskrytt!!

Å få på kjeften

2007-07-22T18:57:00.000+02:00

Jeg liker definitivt ikke å bli kjefta på! Ingenting får meg til å føle meg mindre verdifull enn det. Sitter her og tenker etter om jeg har blitt kjefta på før, eventuelt ved hvilken anledning og av hvem. Foreldrene mine har nok kjefta på meg tror jeg. Kan huske at jeg krympet meg når dette skjedde, men vet ikke helt om det var for kjeften jeg fikk eller om det var det som jeg hadde gjort som gav meg denne følelsen. En blanding kanskje. Har man gjort noe "ulovlig" er det jo ille å bli tatt for det. Det kan gi stor "skrompefaktor" tror jeg. Og så er det noe med den ovenfra og ned følelsen. Man er definitivt nede når man får kjeft for noe. Selv har jeg brukt kjeften flere ganger på egne barn uten å tenke serskilt på dette. (hmm her må det en skjerpnings til) Er det flere som har fått fra kjeften min tro? Har nok vært mektig irritert på jobb et par ganger.... undres på om de følte at de fikk kjeft av meg da...? For det kan jo tenkes. Man mener ikke å høres så sint ut, men blir oppfattet som det allikevel kanskje, og igjen da får følelsen av å bli kjeftet på...

Er det forskjell på å være irritert og lire av seg noe, og å direkte kjefte på et menneske? Jeg tror det har med selvfølelsen å gjøre. Altså om man er trygg i akkurat det som taes opp i en "kjeftestund" Jeg tror at om man vet hva man snakker om, kjefter man tilbake og man vil ikke oppfatte det som om at man får kjeft. Men derimot om man føler seg usikker og dum på et område, og så får bemerkninger om at man er så jævlig et eller annet, vil man føle det som kjeft... kanskje...

Hva er: å kjefte?

TILSLAGSORD	ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
kjefte	kjefte v1 (norr kjapta) bruke kjeft, skjenne k- og smelle

En gang fikk jeg kjeft av en motorsyklist gjennom hjelmen mens han kjørte!! Høres rart ut men det er sant. Jeg sto i et veikryss og hadde vikeplikt for både høyre og venstre. Det kommer altså en motorsykkel fra venstre som blinker inn til høyre for seg. OK da kjører vel jeg ut i krysset siden han skal inn til venstre for meg. MEN det skal vise seg at han ikke har tenkt seg inn der, han skal rett frem, men må bremse veldig i det jeg komme skumpende ut i krysset. Da får han helt hetta og skriker JÆVLA KJERRING til meg, gir meg finger`n og rister på hodet. Hadde jeg ikke vært i farta og inne i en bil, og hadde ikke han sittet på en motorsykkel og vært i farta han og, lurer jeg på hva jeg hadde gjort. Jeg kjente nemlig at jeg ble redd. Redd for det sinne som slo mot meg.
Jeg ble også redd fordi jeg et øyeblikk tenkte at det må være meg som gjør noe galt her nå. Selv om jeg kan kjøre bil og har hatt serfikat i 20 år. Og vet at når man blinker en vei er det som aller oftest fordi man skal svinge, føler jeg meg innimellom litt usikker. Litt sånn "kjerring" bak rattet. Hvorfor det tro?? Hvem har fått meg til å føle et slik? Er det kanskje bare fordi det generelt blir snakket nedsettende om damer og bil. "Mann med hatt" er jo også en utskjelt rase... Hmm

Jeg er dum og treig på flere områder jeg, det skal ikke stikkes under en stol. Men å få kjeft for det føles urettferdig og nedverdigende.
Akkurat nå har jeg vært jævlig utålmodig. Jeg er utålmodig, garantert, men når jeg er i andres øyne JÆVLA utålmodig blir det ekkelt. Da blir det en egenskap som nesten ikke er til å leve med. En ekkel ting i personligheten....

TILSLAGSORD	ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
tålmodig	tålmo'dig a2 som rolig venter (på noe(n)), som rolig finner seg i (noe), likevektig, resignert, utholdende hun lyttet t- til alle beklagelsene / han var t- med barna

TILSLAGSORD	ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
utålmodig	utålmodig (også utt -mo>di) spent, ikke tålmodig bli mer og mer u- / være u- etter noe

Som dere ser er det best å være tålmodig! For når man er utålmodig er man -ikke tålmodig- og alle de flotte egenskapene som er listet opp taler jo for seg selv.

positive ting ved å være utålmodig

man får ting gjort unna i en fei?
man holder aktivitetsnivået oppe?
man (kan) bli oppfattet som en som står på?

negative ting ved å være utålmodig

man slurver for å bli ferdig?
man blir irritert på de som er tålmodige?
man gir opp lettere?

Her kan sikkert listes opp i fleng på begge sider. Vel uansett, det er ekkelt å få kjeft!!

Flørting med kamera(t)

2007-07-17T09:16:00.000+02:00

Etter påtrykk fra en god venn, kjøpte jeg meg et kompaktkamera for noen uker siden. Joda, det er artig med bilder. Men det er måte på hvor mye familiebilder man har brukt for. Denne Paparazzivennen tar masse bilder selv og er ganske god egentlig. Så jeg tenkte jeg kan jo begynne å ta bilder av ting jeg også. Vel... kremt, den som øver kan bli god eller noe sånt. Jeg forstår jeg har leeenge igjen med trening på området, men jeg har god tid :) Og det er masse å ta bilde av egentlig! Så gikk vi da, ned til sjøen for å finne gode motiver. Jeg med min lille Panasonic DMC FX12, og han med sine gedigne linser og greier på sin nyinnkjøpte Nikon D80! Nei, det er ikke mye rettferdighet her i verden! :) Jeg tok ca. 50 bilder og hva legger jeg inn på bloggen, jo et HAN tok av meg!! Det sier jo sitt.

Uansett, jeg tenkte å begynne med makro fotografering. Ikke en snile fikk være i fred på den stranden. Selv om bildene ikke ble noe bra på noen måte, ble jeg bedre kjent med kameraet. "Lørning by doing" som han sa han Dewey :)

Sorthvitt er også gøy! En glad amatør! :)

Små mennesker og ting

2007-07-14T08:29:00.000+02:00

Ting er jeg ferdig med. Små mennesker derimot.... Det lille menneske skulle flytte halvparten. Hvordan flytter man halvparten egentlig? Uansett, slik skulle det ikke gå.

Lojalitet er en flott egenskap tenker man sånn i det daglige. Jeg tenker ofte på hvor viktig det er i arbeidslivet f.eks. Det kan være i forhold til å føle at kollegane (innimellom:) følger opp avtaler vi har bestemt. Jeg forventer også at de ansatte skal være lojale mot arbeidsplassen sin og mot meg som deres leder, og oppover i systemet. Akkurat som min sjef forventer det av meg. (Man bør fortjene det kanskje, men det er en annen greie) Men et barn derimot. Å være vitne til at han sliter så med lojaliteten ovenfor begge oss stupide foreldre, er hinsides vondt å se.
Når den ene spør: "kunne du tenke deg å være mer sammen med meg gutten min!"
Gutten svarer så klart ja. Og hadde antakeligvis svart ja om det var faen sjøl som hadde spurt dersom de var nært beslektet. Skjønner? !
"Kanskje du vil bo halvparten hos hver?"
"Ja...."

I ukene som fulgte var det mye tårer i øynene og frustrasjon hos 13 åringen. Jeg klarte ikke å finne ut hvorfor. Vi forberedte oss mentalt både han og jeg på at hjem nå skulle bli to steder. Det var det jo fra før også, men nå skulle det allikevel bli litt annerledes.

Så liksom eksploderte luften i det 18 åringen sier: "du mamma, han vil ikke flytte! "
Gutten hadde åpnet seg for storesøster og fortalt at han ville bo "hjemme", men ville være mer sammen med pappan sin. Kunne han ikke jobbe litt mindre, være mindre med sin nye kjæreste og mere med han?

Herregud dette måtte jo fortelles. Hvem skulle si dette til far?? Det måtte jo bli meg. Som jeg gruet meg. Følte at jeg slo under beltet liksom. Hva om han trodde dette var noe jeg hadde kokt sammen liksom? MEN gi mannen du har delt de siste 18 årene med litt kredd a dø!

Mannen kastet seg rundt, ordnet med jobb og antall timer de dagene han har sin sønn. Ingen sure miner, ingen beskyldninger, ingenting.

Jeg er så glad jeg fikk greie på hva som foregikk inne i det fine hodet! Det håper jeg pappan er også. Det er tross alt små mennesker det handler om.
Og vi elsker dem!

Sluttstrek

2007-07-09T00:41:00.001+02:00

Ting er delt og alt i orden? Joa det kjennes slik. En deilig følelse egentlig. Nå er det bare en ting igjen, sette navnet sitt på et papir. Så er det over. Over har det jo vært lenge, men offisielt over. Sånn helt på ordentlig! Da lurer jeg bare på hva som skjer videre. Et år har gått, masse har skjedd. Jeg har lært mere om meg selv i løpet av den tiden enn noen gang før tror jeg. Livet gikk videre. Ingen døde, bare nesten. Noe våknet opp, ikke bare nesten. Rart! Når jeg sier jeg har lært mye om meg selv, har det samtidig dukket opp dobbelt så mange spørsmål. Spørsmål jeg aldri før har stlit. Lette og vanskelige spørsmål. Glade og skremmende svar. Spørsmål som fortsatt henger i luften. Noen må jeg grunne lenge på, andre får jeg nok aldri svar på. Det gjør ikke noe. Det viktigste er kanskje at jeg tør å stille dem?

Veien videre kan man ikke spå, ei heller grunne så mye over. Det som skjer det skjer. Eller ihvertfall nesten. Jeg tror man i noen grad kan styre og velge. Velge bort og velge inn. Noen valg er kloke og veloverveide, andre spontane og levende. Jeg har gjort et par av de siste, det er jeg veldig glad for. Jeg har også tenkt nøye på ting og tatt superviktige og skremmende avgjørelser. De er også vanvittig gode å tenke på.

Å si farvell til et halvt liv er ikke lett. Umulig er det også siden det er så mange spor og tanker som leder meg dit jeg var hele tiden. Men det er kanskje lettere og si velkommen til det nye. Det ukjente og urørte. Jeg vil ikke glemme, men heller ikke pines i det som var. Jeg vil bare minnes, og gledes over det nye.

Velkommen dagen!

Som man roper får man svar

2007-07-06T23:43:00.001+02:00

A spiser frokost i bhg. men han er lei i dag og vil ikke ha mer etter bare et par biter. Førskolelæreren prøver seg med å si at det er viktig at du får i deg litt mat, ellers orker du ikke leke. A funderer litt på dette så spør har: "leker jeg med magen?"

Det vakreste

2007-07-05T10:44:00.000+02:00

Er det dette? Dette "synet" som ligger på sofaen mens tonene fra filmen Trois Couleurs: Bleu spruter ut av høytalerne. De er så fine, musikken og han. Ingen av dem sover om natten. Den ene spiller, den andre lytter. Et uttrykk gir et inntrykk. De er så fine sammen. De beveger, de lever begrensede liv i seg selv. Vakre er de begge. Akkurat nå gir den ene, mens den andre tar. Det hender det er omvendt. Musikken kan ta pusten fra han, men bare et øyeblikk. Han kan dempe, men ikke fjerne. Da skulle de begge forsvinne.
Jeg står på utsiden, ser, kjenner, lytter.
De er så vakre sammen.

Forventninger til en sommer

2007-07-02T08:47:00.000+02:00

Den største forventningen var i mange år opplevelser. Joda, de er der i år også, men jeg har et høyere ønske. Ro. Ro i tankene, kroppen, ja helt inn i margen. Er det mulig tro? Har hørt at det går an, men er usikker selv. Jeg har en følelse av at jeg hele tiden er på vei til noe. Så fort jeg har kommet "dit" er jeg på vei til neste... Undrer stadig over hvorfor jeg ikke klarer å være...
Joda, noen ganger hender det jo, men da må alt annet være unnagjort, og det er det jo sjelden, for alt kan gjøres bedre.

Så er det en annen viktig sak, det å kunne si nei. Nei til ting jeg ikke egentlig trenger, ønsker, har tid til, orker! Samvittighet er en underlig sak. Den trenger man jo, den er superviktig. Men i hvor stor grad skal den få regjere?? En god venn av meg sier: "du må passe på behovene dine!" Stille deg spørsmålet,- hva trenger jeg? Jeg har nok blitt flinkere, men kjenner i kroppen at det kanskje ikke er nok. Ikke at jeg er noe supermenneske som gjør alle andre til lags og utsletter meg selv. Nei jeg gjør masse egne ting, men problemet er at jeg ikke klarer å være bare der. Og at det ofte må organiseres ihjel for å få det til.

Mobilen er alltid med så jeg er lett tilgjengelig for alle. Har prøvd å la den ligge, slå den av og late som den ikke eksisterer. Men det går liksom ikke for en mor med to tenåringer. Å har du tenåringer, tenker du kanskje, ja da er det nok bare sånn livet er! :)

Det var kanskje lettere da "vi" var to? Nei, ikke egentlig.... da var det vel enda flere hensyn å ta. Nei nå når "vi" er bare en skulle det kunne gå eller?

Uansett, i sommer skal jeg gjøre et nytt forsøk med bøker, musikk, strandbesøk, bilturer, veranda, venner etc. Jeg skal bare rydde, vaske, ringe, pakke, handle. Ja, organisere det først! :)

2007-06-25T19:02:00.000+02:00

Gjensidighet

2007-06-25T08:09:00.000+02:00

Det er jammen sagt mye klokt om det å elske...

"Å elske er å gledes ved å se, berøre og fornemme gjennom alle sanser og så nært som mulig den elskelige person som elsker oss igjen."
Stendhal

"Å elske betyr å utlevere seg selv uten garantier, å hengi seg fullstendig i håp om at vår kjærlighet vil vekke gjenkjærlighet hos den elskede."
Erich Fromm

"Å elske er det eneste som ikke trenger begrunnelse."
Stein Mehren

"Det er så vanskelig for den som elsker å gå ved siden av den som bare er glad i."
Herman Bang

"Og saa elskede de hinanden, men den Ene sagde det ikke til den Anden, og det maa man, naar det skal blive til Noget."
H.C. Andersen

"Glem aldri henne for hun alene er det du elsker i den du elsker."

Gunnar Reiss-Andersen

"Han elsker ikke lenger den han elsket for ti år siden. Det er lett forståelig - hun er ikke lenger den samme, og ikke han heller."
Blaise Pascal

Ja, det er krevnede....

Er det mulig!

2007-06-24T11:53:00.001+02:00

I går gjorde jeg det alle damer drømmer om, nemlig å låse nøklene inne i bilen!
Kjørte inn i et stort parkeringshus som jeg ikke hadde vært i før. Jeg ble litt småstressa og letet etter billetten til parkeringen. Vrengte vesken, men nei, der var den ikke. Oj da, passasjeren hadde tatt den og han var gått ut av bilen. Ok da var det bare å putte alt på plass i håndvesken sjekke at alle dører var låst, (neida, jeg har ikke sentrallås) Smalt igjen den siste døren og i samme øyeblikk som det smeller i døren, er jeg helt sikker på at jeg ikke har nøkklene i vesken!

MEN så heldig, det står en mann fra Vikings redningstjeneste og undersøker bilen ved siden av, den vil ikke starte og det skal dyttes og greier. Vi venter på et ledig øyeblikk og kaster oss over "viking mannen" som selvfølgelig ikke har tid. Han har flere han skal redde andre steder i byen. Vi tenker ok, vi kontakter Securitas eller noe inne på kjøpesenteret. Veldig hyggelige de Securitas(s)ene, men hjelpe? Nei, det hadde de ingen mulighet til. MEN vi kunne kontakte de som "eide" parkeringshuset.

Det er en knapp man kan trykke på på disse betalingsautomatene. Ok tenkte vi og utsatte kontakten til vi hadde tittet ferdig på senteret. DA opplevde jeg ydmykelsen. St Hans stenger senteret kl. 16. Og i og med at det hadde bøttet ned hele dagen var senteret stappfullt av folk. Og alle skulle hjem samtidig. Det var køer så langt du kunne se ved betalingsautomatene. Siden det er en mikrofon og en høytaler på disse automatene bestemte jeg meg for å vente en stund med å plinge på. Men guuuri, det strømmet folk til fra alle kanter hele tiden så det var bare å komme seg inn i køen igjen. Da det var min tur og jeg trykket på den røde telefonknappen kunne jeg kjenne alles blikk i nakken. De spurte: "hva faen er det du driver med? "
"Hallo" sa det i høytaleren.
"Ja hallo," sa jeg, "jeg har et problem på parkering D, kunne du komme å hjelpe meg?" "
Hee?" sa stemmen. Herregud jeg måtte si det igjen, og høyere. Ikke noe diskresjon her nei. Jeg gjentok.
Han sa: "hva er problemet?"
"Vel," kremt, "jeg har låst nøkklene inne i bilen."
"Hee?" sa stemmen igjen, og jeg måtte rope det ut og kunne kjenne at blikkene økte i intensitet, og at de ble mer og mer utålmodig. Og de tenkte - for et mislykket kvinnemenneske.
På toppen av alt lo mannen i boksen!
"Nei nei, det har vi ikke mulighet til å hjelpe med."
NEIVEL!

Hva gjør man? Kommer seg fortest mulig vekk fra den nå DIGRE køen, og i sikkerhet for stressa blikk. Javel, så ringer man 1881, som setter deg over til den lokale politistasjonen, som heller ikke driver med åpning av bildører, men som igjen setter deg over til Viking. Joda, han skulle komme om en halv time. Jeg venter en stund men senterets parkeringshus er i ferd med å tømmes, og jeg tenker med gru på de kommer til å stenge. Jeg går inn igjen og betaler for parkeringen, for så å vente videre.

Det går nesten en time og endelig ser jeg han! Som en engel kledd i rødt kommer han mot meg. Den samme mannen som hadde hjulpet bilen ved siden av meg for noen timer siden. Det tok 3 min. og egenandelen var på 500 kr. Resten dekket forsikringen. Man kan jo spørre seg hva de tar i det hele for en slik jobb, men det får bli en annen gang. Da var det bare å komme seg vekk fra dette gudsforlatte hus. Jeg stikker den betalte billetten inn i bommen på vei ut.... Der står det med digitale bokstaver. du må betale 14 kr til! Jeg hadde ikke kommet fort nok ut av huset!! Her var det også en liten telfonringeknapp. Jeg trykker og formelig skriker inn i røret, at jeg har stått å ventet på redningstjenesten!! Da sa stemmen: "jeg skal åpne bommen." Jeg ropte TUSEN TAKK! Hva som hadde skjedd om han hadde sagt noe som helst annet aner jeg ikke! Men takk du kjære "bommann," for at jeg slapp å miste mitt hodet i et parkeringshus langt hjemmefra på St. Hans aften!