Jeg undres og slår i bordet?

På jobb om dagen er det hektisk. Organiserer meg snart til døde! Å være mellomleder er en kinkig posisjon. Man skal liksom tilfredsstille alle i systemet. De som arbeider hos meg forventer seg at jeg lytter til dem og innfrir ønskene deres for året.
Ønsker som: "jeg jobber gjerne sammen med den, men hun og jeg går ikke så godt sammen!"
"Jeg jobber gjerne innenfor dette området, men jeg ønsker helst å ha fridagen min på fredag....!!"

Foreldrene har helt spesielle ønsker for sine barn: (som seg hør og bør men noen er kanskje litt i overkant!)
Hvem de skal gå sammen med.
En har sågar et sterkt ønske om at barnet skal få slippe å gå sammen med et annet barn!
OK liksom... !!

Så har du mine sjefer som forventer at jeg ordner opp selvfølgelig.
Holder meg til mitt stramme budsjett, gjerne sparer!!
Holder servicen på topp og tilfredsstiller kundene og de ansatte.
Presser inn og forlanger!

Søkte veiledning her om dagen og får igrunnen instruksjoner for hva jeg SKAL gjøre.
Jeg gjør som jeg gjør jeg, og på min måte! Jeg trenger bare at noen hører på meg og forstår at jeg strever og hjelper meg å se alternativene. Phu!
("husk å definere behovene dine")

Det er en gruppe som ikke sier noe: BARNA! Ikke klager de, ikke forlanger de.
De går rundt og grubler på ting som vi voksne ikke forstår.
Fortsatt i korte bukser og sandaler. Skrubbsår på kne og skitt i ansiktet.
Lykkelig uvitende om alle planer og organisering som legges og stables rundt dem!
Med fletter og gummibukser ruser de av gårde på trehjulsykkler.

Fant meg selv sittende på et pledd under et tre her om dagen. Tre deilig støvete unger rundt med Pulverheksa i midten. Latter, snakk, snørr og kyss. Joda, det er verdt det!
Jeg bør slå i bordet!

Flørting med kamera(t)

Etter påtrykk fra en god venn, kjøpte jeg meg et kompaktkamera for noen uker siden. Joda, det er artig med bilder. Men det er måte på hvor mye familiebilder man har brukt for. Denne Paparazzivennen tar masse bilder selv og er ganske god egentlig. Så jeg tenkte jeg kan jo begynne å ta bilder av ting jeg også. Vel... kremt, den som øver kan bli god eller noe sånt. Jeg forstår jeg har leeenge igjen med trening på området, men jeg har god tid :) Og det er masse å ta bilde av egentlig! Så gikk vi da, ned til sjøen for å finne gode motiver. Jeg med min lille Panasonic DMC FX12, og han med sine gedigne linser og greier på sin nyinnkjøpte Nikon D80! Nei, det er ikke mye rettferdighet her i verden! :) Jeg tok ca. 50 bilder og hva legger jeg inn på bloggen, jo et HAN tok av meg!! Det sier jo sitt.

Uansett, jeg tenkte å begynne med makro fotografering. Ikke en snile fikk være i fred på den stranden. Selv om bildene ikke ble noe bra på noen måte, ble jeg bedre kjent med kameraet. "Lørning by doing" som han sa han Dewey :)

Sorthvitt er også gøy! En glad amatør! :)

Bare la humla suse

I dag er dagen! Jeg gleder meg. Hytta ligger helt ved vannet. Den er moderne og har stoooor veranda med spa og det hele :) Det har vært en hektisk uke, men nå er det bare å pakke med seg badetøy, shorts og sommerkjole! Hvitvin og noen kalde pils, boka mi og solkrem må også med. Værutsiktene er upåklagelig så her er det muligheter for total avslapping. Får hyggelig besøk på lørdag, vi skal nok snakke om livets mange finurligheter. Vi løser ingen verdensproblemer men kanskje kan vi gjøre det litt bedre for oss selv :) "Den gode samtalen" hva inneholder den? For oss to er det en del jobb. Det innebærer refleksjon over roller, holdninger, væremåter og relasjoner. Som livet ellers egentlig. Jeg lærer så mye om meg selv sammen med henne. Hvem er jeg sammen med andre, hvem er jeg for meg selv, min familie og min venn... Det ligger tusen spørsmål i luften, og ingen av dem har svar. Det er gode samtaler det!
Jeg har også min sønn med meg på turen, vi skal nok ligge på brygga å fiske krabber :) Drikke isvann og grille pølser :) Vi har har også gode samtaler. Viktige samtaler! Om jenter, kropp og rock. Å være 13 innebærer en god del tanker i sene kveldstimer. Om jeg har mange spørsmål har han enda fler. Han vil gjerne ha konkrete svar på mange av dem og jeg håper og tror jeg er til nytte for han. Jo, dette skal bli en fin helg...

Men smuler er ikke gøy!

Hverdager kan være fine! De kan tilbringes på forskjellige måter. En måte er i sengen. Der kan man enten bare ligge helt stille, eller man kan være veldig aktiv. Sove og lese går også helt fint. Man kan være alene eller flere. Man kan le der, eller gråte. En skvett eller i bøtter. Samtaler i mørket passer definitivt godt i sengen. Varme sultne kropper finner hverandre fortest der også. Kaffe i sengen er godt. Noen dager er det simpelthen best å bare bli værende....

Jeg bare spør

Hurra! Ikke for 17. mai, men for at jeg endelig er tilbake på jobb :) Jo da det er flott å være tilbake etter en 5 mnd. lang rekonvalesens. Men gud så lite kontoret mitt er!! 230 x 330 cm. Ikke mye å rope hurra for det :( MEN det kan jeg faktisk leve med, verre er det med fargene.

Moment 1:
Veggene er knall oransje, og skrivebordene og hyllene er røde!! :) Jeg tuller ikke. Min "føre dette på kontoret" malte det slik. Hun er selv et fargerikt og fantastisk menneske og mener at disse fargene gir energi og glede. Noe jeg ikke betviler. Jobber som en helt jeg når jeg er der. Glad er jeg også, :) men jeg bør roe det ned litt, og driver i disse dager og planlegger oppussing.
Moment 2
Når man jobber i kommunal sektor er det slik noen steder at ting blir utført i rykk og veldig lite napp på en måte. Man trenger en hel masse tekniske duppeditter men man har aldri råd til kjøpe hele pakka, så det flyr av og til en inkompetent vaktmester eller noe som liksom ordner ting!! Kjære vene, det blir bare tull, og reultatet er: 249 ledninger, 38 ekstra stikkontakter, elgamle pc`er som durer, kopimaskiner som virker når de har lyst osv.... Gud hjelpe meg for et slit.

Veggene skal bli dusere og jeg investerer i nye kontormøbler. Det får briste eller bære, budsjettet er lite men disse pengene må jeg bare grave fram. Så, man slenger innom det elektroniske IKEA og finner både møbler og planlegger. Man setter inn mål og begynner å bygge seg et rom. Men hjelp! Hvorfor fungere slike ting så sjeldent? Man bør straks og med en gang ringe sin dataekspert.... :)
Og NÅR skal man få flyttet ut så man får malt? Hvem skal male? Er det meg? Og hvem skal da gjøre min jobb? Vaktmesteren? For han har iallfall IKKE tid til å male! Og hvem skal betale? Og ikke minst hvor skal man flytte hen i mellomtiden? Og hva skjer når man skal tilbake til nyoppusset rom igjen, og ingen vet hvilke ledninger som skal hvor? Jeg bare spør.

Blind vold?

Jeg leste en artikkel i barnehagefolk fra 1995. Som nå, var vi også da opptatt av barn og mobbing. Mediene hadde vært opptatt av dette temaet noen måneder. Debatten hadde ført til avisoppslag på nokså varierende nivå. Her kommer et av de sterkeste.

"Blind vold i barnehagen" skriver en avis i et større oppslag. Jounalisten kunne fortelle om en grusom episode i en barnehage der det "svartnet fullstendig" for en treåring. "Da han ikke fikk det som han ville, hogg han tak i en jente på to og bet henne av all sin kraft i armen." Noen dager senere var en annen tre åring på ferde i samme barnehage, "en av de mest agressive i barnehagen" "Plutselig kom hun fykende inn i et rom der ei tulle på ett og et halvt satt på gulvet og puslet med legoklosser. På få sekunder ble minstejenta angrepet bakfra og revet i gulvet med et dunk."

Ja her får man frysninger. For noen barn! De både biter og river hverandre overende!
Informanten er selvsagt anonym, en mannlig styrer, og han er "sjokkert over voldsutviklingen i barnehagen." og inntrykket hans er at stadig flere små barn har atferdsvansker. Flere andre anonyme førskolelærere denne journalisten har vært i kontakt med kan bekrefte det samme.

At en journalist tror det er et nytt fenomen at tre åringer biter er en ting, men kjære vene, at yrkesgruppen førskolelærer bidrar til folkeopplysning på dette nivået er vel mer betenkelig!!

Reisefølge

Jeg er så glad i å spille på pianoet mitt! Ingenting er som å sette seg ned og la fingrene flyte over tangentene. I disse månedene som har gått har det blitt mange timer på krakken. Det er noe magisk med disse tonene.... Om jeg er blå eller rød spiller ingen rolle. Men jeg spiller mest når jeg er nede. Spiller helst gamle bruremasjer. De er så flotte! Det var stor festivitas i gamle norge når et bryllup skulle stå hos en storbonde. Melodiene, de flotteste, bærer preg av at det ikke bare var glede denne dagen, men også et vemod ved at jenta skulle forlate sin familie. Ofte flyttet hun langt vekk og de visste at det kunne ta år før de kunne sees igjen.
Bruremarsjene har en dobbelt bunn. De var reisefølge til den største begivenheten i livet, og markerte både vemodet ved å forlate barndomshjemmet og gleden ved å starte et nytt liv.
"Allerede når brura var ferdigpyntet på loftet, slo gjerne trommeslageren en trommevirvel, spelemannen spilte en brureslått og bruresveinen kunne danse den første dansen med brura før hun ble ført ned til gjester og brudgom i stuen. Mange steder var det spesielle slåtter som ble spilt når den ferdigpyntete brura ble ført ned fra brureloftet. De kunne kalles stilleslått, stillelått eller reiseslag og symboliserte at brura tok farvel med hjemmet sitt." (kilde:Hio)

Disse slåttene har gått i arv fra læremester til læregut opp gjennom århundreder, kun gjennom øret. Fela var instrumentet, og det er med stor glede og takknemlighet at noen få har blitt arrangert for piano.

Takk

Det skrevne ord

Å for en dag! Min vakre datter er hjemme på besøk fra skole på vestlandet. Det er så herlig å ha henne her, selv om det bare er for et par dager. Etter at hun flyttet for snart et år siden har vi fått en så utrolig fin kontakt. Vi hadde nok det før også, men det blir jo en del masing fra min side og stønning fra hennes side nå mor og datter går oppe i hverandre! :) Vi snakker sammen på msn nesten hver dag, og vi kan dele tanker og meninger på en annen måte når vi skriver til hverandre. Jammen er det rart, og FLOTT! Jeg har tenkt en del på dette og kommet fram til at det må være noe med at når man skriver har man ro og tid til å tenke seg om, slik at det man vil si kommer riktig ut. Ikke alltid så lett det i dialoger med øyekontakt. Man blir blandt annet forstyrret av det nonverbale språket mottaker, og også avsender, sender ut i løpet av samtalen. Dette momentet er jo helt fraværende når man skriver.... Så er det dette med å visualisere skriftlig, det er en utfordring. Har man i oppveksten fått mulighet til å bli glad i det skrevne ord gjennom bøker, eller man har fått høre muntlige fortellinger, er man godt rustet til å kunne både muntlig og skriftlig framstille og forestille seg.

Healing

Fikk lyst til å fortelle om min healing erfaring. Har du prøvd det noen gang? Jeg skal prøve å gjøre en kort historie lang:)
Min føre dette kollega bestemte seg for å bli alternativ :) Ikke sånn plutselig da, men allikevel. Hun sa opp jobb, begynte å studere gestaltterapi og tok healing kurs. Ikke den rekkefølgen når jeg tenker meg om men.. ok, nok om henne!

Jeg er jo en utslitt dobbeltarbeidene "frøken" som har hatt et liv før dette (altså ikke at jeg har levd før jeg ble født som den jeg er i dag. Eller det vet jeg jo ikke da men, skjønner?) Uansett, healing tenkte jeg, kan kanskje hjelpe meg til å finne krefter og styrke til å takle hverdagslivets mange utfordringer (Herregud se den klisjeen da:) Toga i vei til denne damen da, vi pratet først en stund og jeg merker at hun gjør meg rolig med sitt vesen der vi sitter i det oransje rommet, hun med jordfargede klær og noe som lignet en turban på hodet.

Så skulle selve seansen begynne. Hun satte på noe rolig musikk, panfløyteaktig svevende, så gjorde hun noen ritualer med hendene....merkelig :) Men jeg var åpen (!) og lå stille på benken og tenkte at dette er ikke noe å le av..!! Og det var det jammen ikke heller, hun holdt på i 70 min!!

Jeg ble varm, rolig, opprørt, tåredryppende, avslappet. Kjære vene alt på en gang etter hvor hun var med hendene sine på kroppen min.Hun forklarte om de forskjellige shakraene og hvor i kroppen hva sitter om du skjønner? Hun kunne på en måte bekrefte for meg ting som hun umulig kunne vite OM meg. Hmmm, det er klart at ting hun sa kunne stemme for mange i min situasjon, og jeg er skeptisk (men, husk åpen!) og det gjorde i vertfall noe med meg!

Så til kjernen, har jeg fått mer krefter og styrke? Takler jeg hverdagslivets mange utfordringer bedre?? Bedre enn hva, spør jeg meg. Og det er vel kanskje her det ligger, i selvinnsikten, det går jo egentlig bra, jeg lever mitt nye liv, står opp om morgenen, gjør mine plikter, er som jeg pleier, ler av dårlige vitser, danser når jeg har lyst, gråter når det er påkrevd osv.... ? Ok, det var dagens...

Pilates er en ting å være glad for :)

Kommer fra morgentime med pilates trening. Gud hvor det er deilig. Man kjenner seg sterk i hele kroppen liksom. Og er man sterk i kroppen blir psyken sterk også sies det. Merker det godt, hodet blir klarere, tankene mere ryddige, tror jeg. Bare synd det har kortidsvirkning :) Man må nok trene jevnt for å oppretholde den gode balansen. Når man er midt oppe i en livskrise er trening tingen. Det er jeg sikker på. Selv om nedturene kommer, er det sjeldnere mellom hver gang :) MYE Å VÆRE GLAD FOR: Påskeferie. Nydelig vær. Brunfargen kommer. Datter hjem fra skole på vestlandet. Venner og familie sammenkomster. Vin på verandaen. JOA, HER STÅR LYKKA I TAKET :)