Er det mulig!

I går gjorde jeg det alle damer drømmer om, nemlig å låse nøklene inne i bilen!
Kjørte inn i et stort parkeringshus som jeg ikke hadde vært i før. Jeg ble litt småstressa og letet etter billetten til parkeringen. Vrengte vesken, men nei, der var den ikke. Oj da, passasjeren hadde tatt den og han var gått ut av bilen. Ok da var det bare å putte alt på plass i håndvesken sjekke at alle dører var låst, (neida, jeg har ikke sentrallås) Smalt igjen den siste døren og i samme øyeblikk som det smeller i døren, er jeg helt sikker på at jeg ikke har nøkklene i vesken!

MEN så heldig, det står en mann fra Vikings redningstjeneste og undersøker bilen ved siden av, den vil ikke starte og det skal dyttes og greier. Vi venter på et ledig øyeblikk og kaster oss over "viking mannen" som selvfølgelig ikke har tid. Han har flere han skal redde andre steder i byen. Vi tenker ok, vi kontakter Securitas eller noe inne på kjøpesenteret. Veldig hyggelige de Securitas(s)ene, men hjelpe? Nei, det hadde de ingen mulighet til. MEN vi kunne kontakte de som "eide" parkeringshuset.

Det er en knapp man kan trykke på på disse betalingsautomatene. Ok tenkte vi og utsatte kontakten til vi hadde tittet ferdig på senteret. DA opplevde jeg ydmykelsen. St Hans stenger senteret kl. 16. Og i og med at det hadde bøttet ned hele dagen var senteret stappfullt av folk. Og alle skulle hjem samtidig. Det var køer så langt du kunne se ved betalingsautomatene. Siden det er en mikrofon og en høytaler på disse automatene bestemte jeg meg for å vente en stund med å plinge på. Men guuuri, det strømmet folk til fra alle kanter hele tiden så det var bare å komme seg inn i køen igjen. Da det var min tur og jeg trykket på den røde telefonknappen kunne jeg kjenne alles blikk i nakken. De spurte: "hva faen er det du driver med? "
"Hallo" sa det i høytaleren.
"Ja hallo," sa jeg, "jeg har et problem på parkering D, kunne du komme å hjelpe meg?" "
Hee?" sa stemmen. Herregud jeg måtte si det igjen, og høyere. Ikke noe diskresjon her nei. Jeg gjentok.
Han sa: "hva er problemet?"
"Vel," kremt, "jeg har låst nøkklene inne i bilen."
"Hee?" sa stemmen igjen, og jeg måtte rope det ut og kunne kjenne at blikkene økte i intensitet, og at de ble mer og mer utålmodig. Og de tenkte - for et mislykket kvinnemenneske.
På toppen av alt lo mannen i boksen!
"Nei nei, det har vi ikke mulighet til å hjelpe med."
NEIVEL!

Hva gjør man? Kommer seg fortest mulig vekk fra den nå DIGRE køen, og i sikkerhet for stressa blikk. Javel, så ringer man 1881, som setter deg over til den lokale politistasjonen, som heller ikke driver med åpning av bildører, men som igjen setter deg over til Viking. Joda, han skulle komme om en halv time. Jeg venter en stund men senterets parkeringshus er i ferd med å tømmes, og jeg tenker med gru på de kommer til å stenge. Jeg går inn igjen og betaler for parkeringen, for så å vente videre.

Det går nesten en time og endelig ser jeg han! Som en engel kledd i rødt kommer han mot meg. Den samme mannen som hadde hjulpet bilen ved siden av meg for noen timer siden. Det tok 3 min. og egenandelen var på 500 kr. Resten dekket forsikringen. Man kan jo spørre seg hva de tar i det hele for en slik jobb, men det får bli en annen gang. Da var det bare å komme seg vekk fra dette gudsforlatte hus. Jeg stikker den betalte billetten inn i bommen på vei ut.... Der står det med digitale bokstaver. du må betale 14 kr til! Jeg hadde ikke kommet fort nok ut av huset!! Her var det også en liten telfonringeknapp. Jeg trykker og formelig skriker inn i røret, at jeg har stått å ventet på redningstjenesten!! Da sa stemmen: "jeg skal åpne bommen." Jeg ropte TUSEN TAKK! Hva som hadde skjedd om han hadde sagt noe som helst annet aner jeg ikke! Men takk du kjære "bommann," for at jeg slapp å miste mitt hodet i et parkeringshus langt hjemmefra på St. Hans aften!