Nyheter igjen

Min vakre lillesøster har meldt at hun ankommer meg i oktober. Det skal bli flott. Hun er en gledesspreder med skikkelig ståpå humør. For uten å være lærer er hun også treningsnarkoman, mor til to små og en stor, husarbeider til tusen og en sunn matlager! Det kan jeg trenge merker jeg :)
Men nå er hun nok litt redusert stakkar, for for tiden befinner hun seg ofte liggende rundt doskåla med kvalmen helt oppe i drøvelen. Ja, hun er gravid igjen og vi er glade og redde. Det gikk jo ikke bra sist gang og det var så tøft for henne. Jeg ble så glad da hun fortalte at hun var gravid igjen og lykken kunne kjennes helt ut i tærne da hun sa at det var to!! :) Tenk TO! Da blir det nok travelt og hun er så langt borte fra resten av familien sin her nede på østlandet :(

Det skal bli deilig å få pusle litt rundt henne nå. Kom å få kos du lillesøs... vi er så glade i deg!

1 åringen kommer

Jeg kjente en gjeng med 1 åringer. De kom her i fjor med hele sin kropp, og med alt de kunne. De hadde smokker og kluter, vogner og bleier. De kom med hår og uten. En hadde oppstoppernese, en hadde smilehull. Alle hadde de engstelige foreldre som lurte felt på hvordan dette skulle gå.

Hvordan kan dere vite hva barnet mitt trenger? Hvordan kan dere trøste og gi omsorg for så mange små? Tuva skulle rugges i søvn, Petter trengte bare å legges. Silje skulle ha sutt og bamse, mens Teodor brukte totten. Informasjonen og spørsmål kom som mitraljøse skudd. Vi noterte det vi hørte, noe på papir og noe i hodet. Litt i magen og litt på erfaring. Knaggene hentes frem og refleksjonen startet.

Foreldre og barn dekket gulvflaten. Noen barn tok vaklende skitt helt bort til den lille sklia. Andre satt tause på pappas kne og bare tittet på alle de andre. Døren ut til det store kjøkkenet var stengt. Det var bare oss her inne i den lille verden hvor barna bare var 1-2 år.

Etter et par dager gikk foreldrene. De skulle på jobb eller skole. De ba oss innstendig om å ringe om det "var noe" og jeg kunne se et par som felte noen tårer. Jeg prøvde å trøste, sa jeg forsto at dette var vondt. Spesielt for de foreldre hvis barn gråt når de gikk.

Om de hadde vært fluer kunne de sittet på veggen. Observert hvordan barna deres hadde mange språk. At de gjennom sin 1 årige kompetanse i å leve kunne peke, og gjøre bruk av ulike lyder. De kunne danse og male med fingrene. De gråt og de lo. De ble forskrekket når koppen deiset i gulvet, og de lo når sidemannen klappet i hendene. Alt dette vet foreldre om sine barn mens vi måtte lære på nytt hver enkelt å kjenne. 1 åringen visste at vi ikke var mamma, han merket at vi forsto annerledes en de han tidligere hadde kjent. Vi tilpasset hverandre. Ingen av oss er så gode som mor og far eller de andre nære.

Men i timene hos oss var vi gode nok der og da. Det er bare i barnehagen gleden over hoderisting kan toppe dagen: Frøken Tuva ristet innstendig på hodet, det så Teodor og ristet han også. 9 småbarn satt på tripp-trapp stolene sine med små brødskiver på tallerkenen og ristet på hodet. Sånt blir det latter av og latter vil ha mer.

Gjennom dagene ble vi kjent. Kjent med små mennesker som gav tegn på forskjellige måter.

Gledeshylet når pappa dukket opp kl. 16 kan ikke misforstås. HAN HAR KOMMET!! Klemmen og ofte gråten over at pappa endelig var såå nære er det bare foreldrene som kjenner.

Denne 1 åringen, kom til barnehagen hver eneste dag. Med regntøy og gummistøvler i shorts og solhatt. Noen dager var han i toppform, andre dager ikke i fult så toppform, men alle dager kom han med full styrke, med hele seg, med sine hundre språk og tok meg med storm.

I dag er de 2, og hilser på de nye. De smiler og tar de i handa. Leier de forsiktig bort til den lille sklia. Viser de puttekassa som de kjenner så godt. Nervøse foreldre sitter på gulvet og ser på barna sine. Jeg noterer meg hva de sier. Trøster og nikker og tenker at jeg i år igjen skal grunne mye over hva jeg kan gjøre for disse at disse små menneskene skal ha det så bra som de kan her hos oss...

Med sauer som underholdning :)

Så har fjols kommet seg ned fra fjells og oppsummering gjenstår. Late dager ble det for kropp og helse, ikke så bra. Men for hodet ble det stor aktivitet. Ingen tenker så mye sammen som AG og meg. Resultatene av samtalene, og filosoferingen rundt kan ennå ikke sees. Men jeg tror og håper det gir resultater. AG jobber nemlig på vennefronten som på arbeidsfronten, med veiledning. Hun stiller sine spørsmål så en annen må tenke og finne løsninger. Og nå som hun blir min sjef, kommer hun til å tvinge meg til handling også :D

Vi har nemlig i noen år nå vært kolleger. Hennes siste aktivitet var å søke en jobb i administrasjonen i vår sektor. Den fikk hun selvfølgelig, og da blir det forandringer i forholdet. Jeg vet at hun er den rette for jobben, derfor er jeg glad. Men jeg var/er redd vi mister noe også...

Forventningene fra oss selv er av vi skal skille jobb og fritid. Det høres vel greit ut, bare det at vi på fritiden snakker voldsomt mye jobb. En engasjert pedagog har aldri fri :D

Vel.. status er oppgjort. Vi avslutter noe og starter noe nytt. Litt skummelt men det går nok bra :)
Sauer ER iallfall ålreite dyr selv om de bjeller om natten....

Fjellet kaller

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til "heimen," der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

Superworldunknown

Endelig en walkman telefon!! Nå har jeg lagt inn en haug med sanger, og en av spillelistene er ren mimring over dager, episoder, epoker. Glade triste, kose...osv. Jeg blir helt matt av å høre på disse jeg vist. Noe er nytt, noe gammelt. Fellesnevneren er vakkert, artig, tårer, lykke....

Det indre livet, det som skjer i kroppen når man får gåsehud i en slitt kirke, hvor Iver Kleive og Knut Reiersrud stryker sine fantastiske toner inn i kroppen min.

Det boblende ungpike blodet i en kjellerstue et sted, med en type, med klærne på, jeg var veldig ung :) og Kiss sin Shandi tøt ut av høytalerne.

Kate Bush sin L'amour look somthing like you, fra albumet The kick inside får meg til å huske hårbørsten foran speilet og ønsket om å bli sangstjerne av storformat :)

Jan Eggums, "Ryktet forteller" får meg til å kjenne duften av min sønns lille hode.

Mine egne første famlende skritt på gitaren da jeg satt med visesangbøker i timesvis og håpet mannen min ble borte på ubestemt tid og ingen kom på besøk... haha.. Eggum og jeg vi ble gode venner vi :)

1997 gav Prefab Sprout ut Andromada Hights..... åguuri... den er hemmelig :)


Epoken da jeg druknet i pianonoter...... da jeg tok det opp etter 20 års pause var det Siri Haukenes sine arr. i Reisefølge som gjorde meg lykkelig.

Sommere fylt med DeLillos, Postgirobygget, Trang Fødsel bare for å nevne noen av de norske "sommer lettvektere" sånt blir man bare glad av :) OG Här kommer sommaren med Balsam boys! haha!!

Theme from Shindlers list minner meg om han jeg møtte, som bare slo meg rett ned med sin kjærlighet.. hvorfor? Jeg har ikke en gang sett filmen, men ofte lyttet til musikken, og akkurat da kom han...

Charlie Haden and Pat Metheny - The Moon Is A Harsh Mistress seiler opp blant de jeg ikke har noen spesifikke minner knyttet til, den er bare vakker helt av seg selv.

Ja fra høy lykkefaktor, via drømmer, opplevelser, innom stor sorg, og til hverdags...

Og hva har Gustav Holst - Jupiter og Susanna & the magical orchestra - Condition of the heart felles? Ikke en dritt, bare en evne til å berøre gjennom musikk.

Selebert besøk

Jeg er nå så heldig at jeg har min datter med katt på besøk. Han er den mest bedagelige hannkatt man kan forstille seg. Han blir så glad av å få komme til meg for da får han være ute så mye han vil. Han bor til daglig på en hybel i byen og har bare en liten luftebalkong å være på når han vil ut. Han er vant til å være inne, så jeg håper ikke det er synd på han for det. Men når han kommer hit kan han gå ut og inn så mye han vil og jeg kan se han blir lykkelig.

Han gjør spennende ting som å jakte på fluer, sommerfugler eller andre små kryp. Her er han tøff for han er jo en 5 kilos katt :) Men om det kommer en fugl, eller en liten nabogutt på besøk løper han inn som et prosjektil... stakkar, han er ikke vant til slikt!! :)



Etter en dag i det fri er det godt med en ettermiddagslur. Da ser man han ofte i denne posituren:)

Han er fantastisk god!!

Russ igjen

Min datter er Russ i år. Hun koser vettet av seg og jeg er så glad :) Hun fyker rundt i de røde snekkerbuksene sine og er lik alle andre. Litt på skolen, litt ansvarsløs og kjempe flott.

Jeg settes tilbake til det herrens år 1986. Ja da, vi var rare på håret, men guuuri så flotte i røde og blå dresser! Med bil og en øl i handa har ikke så mye forandret seg. Vi hadde også knuter, for alskens mulig og korker av forskjellige slag i lua. Kanskje var vi ikke fult så gale som dagens, men i 1986's målestokk var det nok akkurat det vi var! Vi overnattet i telt på skolen, løp nakne gjennom gågata, klinte og hadde sex i stor skala vi også.

Og så hadde vi russekro! Hvert år fikk russen et gammelt hus av kommunen som vi kunne gjøre hva vi ville med. Vi malte, sydde og vasket, og dette stedet var nok viktigere enn bilen vår. Fest på kroa var det alltid, og når jeg tenker tilbake var det rart at såpass mange sto til eksamen :)

For dagens russ er kjøretøyet et alfa omega. Anleggene er heftigere, bussene både større og flottere, men jeg tror neppe de har det "gøyere" en russekull før dem, selv om de liker å tro det ;)

Hva er det med den tiden som er så fantastisk? Jo, stemningen, hemningsløsheten og bare det å være helt like er jo så befriende deilig. Og så har man liksom lov til å være litt ulovlig :)

Vårlig lykke i heimen :)

Min mor, en fantastisk liten dame, synes det er på tide med vårrengjøring her hos meg. Så i går stilte hun opp på trappen med to store poser. Kos det, hjelp til husvask kan jeg like :) Men hva med disse posene? Jo da, hun synes nok ikke datteren har det rette utstyret, for hun har med både kluter og rengjøringsmiddel :)

Hun er nøye min lille mor, og hun elsker å vaske bad! Hun bruker goood tid. ca. 1.5 timer nøye. Og da var det helt ryddig der før hun begynte! Hun lurer på om hun ikke skal ta veggene også, jeg sier at det trengs ikke, du gjorde jo det sist. Hun nikker bare og husjer meg ut døren. Snart kjenner jeg en nydelig duft ut i stuen. Er det sant? Har hun bedre vaskemidler enn meg?


Hun tar selvfølgelig alle veggene også, men inni skapene mine rører hun ikke noe. Eller det vil si, håndklærne MÅ hun bare omorganisere. Hun ruller de sammen, slik man ser i "baderominredningreklamer" Det er viktig synes hun, siden jeg har glassdører i skapene på skal det se estetisk ut sier hun. Og det gjør det selvsagt :)


Så mens jeg ligger på gulvet og skurer flisene i stua, suser hun opp i 2. etg. og setter i gang på badet der. Det er poden sitt bad, og mormor kom litt uforberedt på han stakkar, for der var det ikke akkurat ryddig. Men nå er det det :)


Vi holdt på hele dagen og innimellom kunne vi nyte solen på verandaen blant tørkestativer og støvete verandamøbler. Hun hadde selvfølgelig med hjemmebakte boller også! Og jeg kunne klemme henne farvel i seks tiden og gå fra rom til rom og smile.

27 timer

Han gir henne alt
Hun tar imot med smil
Nakne, med ikke redde
Stille, men ikke uten ord

De leter og finner

Bilder brent fast på netthinnen
Minner for alltid, de to

Så fint

Hurra, jeg er så hoppende glad :) Jeg skal bli tante!! Det er SÅ gøy å være tante. Siden jeg selv "bare" har to barn, er det så deilig å ha 3 søsken som stadig velger å gi meg vakre nieser og nevøer:) Jeg elsker nyfødtduften av de små hodene og gurglelyder med søte små grimaser og alt!!! Og så behøver jeg ikke gå oppe om natten, måle feber og vaske gulp, det er jo også positivt :)

Lykken er å låne små nurk...

Harry som noen :)

Så var det gjort. 8 damer har skrålt, skålt og ledd i ett og et halvt døgn! Den årlige rølpeturen Oslo - Fredrikshavn var like vellykket som alltid. Ingen nye forbindelser opprettet, ingen nye venner funnet, bare oss som alltid igjen :) Det er utrolig hvor privat artig vi har det på disse harryturene våre. Dette var nummer 6 så en tradisjon har det jo blitt.

Jeg hadde et lite øyeblikk hvor jeg tittet meg litt rundt for å få et overblikk over hvor vi var og hvilket miljø vi befant oss i. Og guuuri ja, det var som jeg fryktet, og mer er det ikke å si om det :)

For 6 år siden var det en av oss som ringte til en annen og sa: jeg har fått 4 gratisbiletter med denne Danskebåten, skulle vi tatt en tur? Åjoda, det skulle vi, og fant oss selv gulpende på Tyrker, Baileys, Long Island Iced Tea og sånn forskjellig godt og ugått , midt i trailersjåførenes lekegrind:) Vi hadde det så artig og bestemte oss for at denne gjengen nok burde gjøre noe liknende igjen. Vi opptrettet en festkomite bestående av to som vi bytter på hvert år. Siden en gang i året er fryktelig lite besluttet vi at vi måtte ha et styremøte også, en slags generalforsamling sånn utpå høsten. Der er det saker som skal opp, og ned forsåvidt.

Dette kan være viktige saker som:
Hviken båt skal vi reise med?
Hviken by skal vi ikke ut og se på morgenen i 8 tiden?
Hvem skal være med?

Saker som skal ned kan være:
Gammel dansk
Pølser etc.

Ingen vet hva vi bestemmer på disse generalforsamlingene men alle har stemmerett! Vi reiser alltid de samme jentene og vi har det alltid like gøy. Kjenner jeg er stiv i ansiktet av all leingen og jeg vet vi kommer til å maile bilder og små filmklipp i flere uker framover :)

Ikke alles ektemenn er like begeistret for disse turene. Det kan kanskje forstårs om man tenker på hva menn prøver å få til på slike båter. Men så er vi kvinner da! Modne kvinner som vet hva vil har og hva vi vil ,og vi vil ikke med noen mens vi er på "Dansebåten" for å si det sånn :)

Lykken er...

En katt

En skokk med unger

To kopper

TAKK

HURRA SNØ

Lørdag kveld kl. 22.00 Det var grisedeilig å gå tur. Mannen på Narvesen ble kanskje ikke like glad for drypping på sjokoladen sin men :)

Julemeditasjoner

Da jeg kom hjem i kveld fra nok en herlig tur over fjorden, lå det en liten pakke til meg på spisestuen. Jeg så med en gang hvem den var fra, håndskriften var kjent. Jeg så også at det var en cd, og forsto av kortet at det var julemusikk. Da var det ikke mer å vente på. Jeg åpnet den selv om det er to dager til jul. Og der var den, den ultimate juleplata for de som er litt slitne, som liker det melankolske rolige og som behøver klassisk musikk. Nemlig meg! Hun tar aldri feil, min venninne, hun treffer blink hver gang! Takk AG, den er så vakker. Håper du har den selv også!
Julemeditasjoner
Aage Kvalbein & Iver Kleive

Bare de to

Hennes elskede er så vakker.
Han forfører uten å vite det selv, og han får henne til å le så tårene triller.
Hun smiler hele tiden når de elsker. Han ser det og bobler nesten over av lykke.
Hun sovner nesten alltid når de ser film. Da ligger hun i fanget hans og kjenner deilige fingrene gli gjennom håret. Hun går slettes ikke glipp av noe.

Når han er sint blir hun også sint, og etterpå er de begge lei seg.
Han tørker tårene hennes, hun finner ikke hans. Han har gjemt dem inne i seg, men det hender de kommer når hun har reist.

Når han ligger på siden og hun kysser ryggen hans, husker han ikke noe vondt.
Når de lager mat, kommer han alltid smygende med armene sine rundt livet hennes.
Han stikker nesen sin inn i håret hennes og snuser henne inn.
Hun elsker det!
Når han rydder og varter henne opp sitter hun i sofaen og nyter synet av bevegelsene hans.
Han smiler når hun synger.

Det er bare de to, det finnes ikke flere. Ingen banker på, ingen ringer, ingen sier hei og ingen ser dem. De er nesten hemmelige.

MAMMAER

Fantastiske mennesker, disse mammaene :)!!

Til dere som ikke har sylskarpt syn kommer teksten her:
bilde1: Se Tigern' der borte ligger det et lite ekorn.
bilde2: Lever det? Jeg tror det men se, det er så vidt det puster.
bilde3: Det er nok best vi ikke rører det. Ja, vent her mens jeg løper og henter mamma.
bilde4: Tror du hun kan hjelpe? SÅ KLART! DU FÅR IKKE BLI MAMMA OM DU IKKE KAN FIKSE ALT MULIG

Giverglede

I dag har jeg gjort en liten gutt glad til jul. Jeg har nemlig handlet en flott akustisk stålstrenggitar med mic!! Dette har han ønsket seg, og nå skal han få det :) Selv om han har både nylonstrenger og el gitar fra før mangler han denne stålstrenger'n ;) Mor gleder seg også, for hun liker å klimpre hun også. Jeg måtte grave laaangt ned i lommeboken for denne, men den er perfekt!
Jeg gleder meg SÅ

Naken

Så utrolig flott! Adjektivenen står i kø i hodet. Snill, omtenksom, nøyaktig, ryddig og ordentlig. Morsom, interessert, kjærlig, omsorgsfull, engasjert og rolig.

Jeg blir rolig. Så trygg på en måte, på meg selv. Jeg har på den beste utslitte kosegenseren min. Og favoritt kosebuksen min. Jeg trenger ikke prestere. Bare være meg.

Selv om meg også er: full jobb, stærsj og glamor om det er påkrevd, er det på en befriende måte jeg bare kan være helt trygg på at her blir jeg sett og verdsatt, helt nakent. Det spiller ingen rolle hva jeg har på, hvordan jeg formulerer meg eller ter meg.

Jeg tenker ofte på hvor mange roller jeg spiller i løpet av en dag. Det er ikke lett og definere hvem som er den riktige meg, for de går så i hverandre.

Når jeg står opp om morgenen hvem er jeg da?

Når jeg vekker barnet mitt og smører matpakke, er jeg meg da?

Når jeg løper rundt på jobb, organiserer, trøster, smeller eller ler, er det meg?

I møte med sjefer, eller nyansatte, når ordflommen av faguttrykk, planer, lover, hjemler spyttes ut av munnen min, er det den riktige meg?

Når jeg kommer hjem og ikke orker lage middag. Kjefter på barnet mitt for rot, kommanderer om ditt og datt, ligger på sofaen og glaner i taket, er det meg?

Når jeg lager god middag tenner lys for barnet mitt og meg, prater rolig og ler sammen med han, er det meg?

Eller på lørdagskvelden, når jeg pynter meg til fest, når jeg blir full, når jeg gråter, når jeg ler er jeg fortsatt meg?

Alt dette er jo meg egentlig, og det har jeg ikke noen problemer med å forstå, men når jeg kommer hit, da er jeg den jeg vil være.

Men dette er jo en selvmotsigelse…? Jeg retter til at da er jeg den jeg elsker å være. Hvorfor blir jeg det akkurat her?

Fordi det er ærlig.

Fordi det ikke er påtatt.

Fordi det ikke er ”lært”

Fordi det kommer fra dypet, det innerste. Behovet for å bli sett og bekreftet oppfylles her, rett foran nesen på meg. Jeg tar, og kjenner på det. Behovet for å gi, gi, gi tilfredsstiller jeg her. Om man ikke får gi, om man ikke har noen å gi av seg selv til, hvem er man da?

Om ingen vil ta imot det du tilbyr da blir du ingen!

”Så takk skal du ha, kjære gud, eller kim du nå va? Du så fant opp dei finaste ting.” (Øyvind Staveland)

I'm back!

Så var man tilbake på stepmaskinen etter nesten 5 mnd ferie fra svette, flotte kropper og MTV på store skjermer. Etter to meldinger og en oppringing fra Family sport om hvor høyt jeg var savnet, og at jeg for all del måtte spørre om veiledning, tok jeg fram treningstøyet mitt fra lengst inne i skapet.

Vel det skal vel ikke stikkes under en stol at fraværet av fysiskaktivitet har satt spor og at det nok er den største grunnen til at jeg igjen tar fatt. I min alder kommer liksom tegnene så fort :) Så med et håp om at gløden skal komme tilbake dro jeg meg etter håret til "Gymmen" (Jeg har vel streng tatt ikke råd til å være støttemedlem lenger heller :)

Med mp3 spilleren i bh'en og flaske med drikke rett ved, var det bare å legge i veg på tredemølla. Etter 30 min med alt fra rask gange til spurt var jeg våtere enn vannet jeg hadde på flaska mi. Vel, det var søndag og bare en håndfull med folk som trente rundt på de forskjellige apparatene, så det fikk stå til at man så ut som en gris klar for slakt! Så var det å henge rundt i apparatene. Man tok hele kroppen selvsagt, har man først dratt seg til studioet er det ingen grunn til å sluntre unna.

Det var nokså deilig når jeg sto i dusjen i stad, men allerede nå 4 timer etter kjenner jeg at det kan bli vanskelig å fungere normalt i morgen.

Ønsker for helgen

Fredag: Glad og fornøyd etter en flott dag på jobb! En armkrok full av gode samtaler og kjærtegn.

Lørdag formiddag: En lang og lat morgen, varm trang dusj, og kaffe etterpå.
Lørdag kveld: Lang kjole og høye sko sammen med venner og champagneglass i begge hender :)

Søndag hele dagen: Sen morgen, fyr i ovnen, te, lett hodepine, bok, telefon og en god gutt som kommer storfornøyd fra pappan sin :)

Jeg gleder meg