Oppussing

En arbeidsplass blir til

Mitt kontor. Kjære vene! Rotet står jeg selv for ca. 80 % det skal jeg innrømme. Men fargene og valg av "utstyr" er det nok min kjære forgjenger som må svare for. Vel, man tar tak, setter av en uke og resultatene uteblir ikke.

Man rydder

Man grunner

Ojj så hvitt!!

Man bytter til en litt "dypere" hvit og får besøk av Pompel og Pilt, som er kommunens to utskremte vaktmestere :)


Man flytter inn

Man går altså fra dette energiske til en litt roligere atomsfære. Uansett jeg er strålene fornøyd :)

I siste liten

Jeg burde skrive ferdig den årsplanen jeg skal levere ferdig trykket i x antall eksemplarer førstkommende onsdag. Jeg undres stadig på hva det er som gjør at jeg alltid er i siste liten. Det føles som om jeg er født for sent på en måte. Ja, det har vært travle tider, og noe av det har skylden denne gangen, eller? Det skjer jo alltid! Selv om jeg har tid gjør jeg mer enn gjerne andre ting. Viktige eller unyttige spiller ingen rolle. Hvorfor er det slik? Best under press, ja da, klisjé
deluxe! Presset bør komme NU! Ellers rekker jeg det aldri!

Så slo jeg i bordet!

Eller nei, jeg gjorde ikke det. For alt løser seg for snille jenter!
Lærte jeg det da jeg var liten?? Håper ikke jeg lever som jeg lærte iallfall!
Uansett, det løste seg, men ikke for at jeg ble sint eller for at jeg var snill.
Her er det bare kløkt og vidd som gjelder! :)

Nå skal det sies at det ikke var meg som bar denne kløkten og viten, men ei som jobber hos oss. Hun skulle reise på ferie, til syden. Jeg sa ha det fint, kos deg masse og så håper jeg du kommer tilbake til orden i rekkene :)
Da jeg åpnet mailen dagen etter fant jeg følgende meld: "Jeg har en idé! Fikk den i dusjen før vi reiste!" Så kom ideen, og jeg så når den var sendt. Jenta rakk vel nesten ikke flyet pga denne ideen! MEN den var gullkantet!!

Sånn er livet mitt, den ene dagen litt gråblå, og den andre som gull :)

Jeg undres og slår i bordet?

På jobb om dagen er det hektisk. Organiserer meg snart til døde! Å være mellomleder er en kinkig posisjon. Man skal liksom tilfredsstille alle i systemet. De som arbeider hos meg forventer seg at jeg lytter til dem og innfrir ønskene deres for året.
Ønsker som: "jeg jobber gjerne sammen med den, men hun og jeg går ikke så godt sammen!"
"Jeg jobber gjerne innenfor dette området, men jeg ønsker helst å ha fridagen min på fredag....!!"

Foreldrene har helt spesielle ønsker for sine barn: (som seg hør og bør men noen er kanskje litt i overkant!)
Hvem de skal gå sammen med.
En har sågar et sterkt ønske om at barnet skal få slippe å gå sammen med et annet barn!
OK liksom... !!

Så har du mine sjefer som forventer at jeg ordner opp selvfølgelig.
Holder meg til mitt stramme budsjett, gjerne sparer!!
Holder servicen på topp og tilfredsstiller kundene og de ansatte.
Presser inn og forlanger!

Søkte veiledning her om dagen og får igrunnen instruksjoner for hva jeg SKAL gjøre.
Jeg gjør som jeg gjør jeg, og på min måte! Jeg trenger bare at noen hører på meg og forstår at jeg strever og hjelper meg å se alternativene. Phu!
("husk å definere behovene dine")

Det er en gruppe som ikke sier noe: BARNA! Ikke klager de, ikke forlanger de.
De går rundt og grubler på ting som vi voksne ikke forstår.
Fortsatt i korte bukser og sandaler. Skrubbsår på kne og skitt i ansiktet.
Lykkelig uvitende om alle planer og organisering som legges og stables rundt dem!
Med fletter og gummibukser ruser de av gårde på trehjulsykkler.

Fant meg selv sittende på et pledd under et tre her om dagen. Tre deilig støvete unger rundt med Pulverheksa i midten. Latter, snakk, snørr og kyss. Joda, det er verdt det!
Jeg bør slå i bordet!