1 åringen kommer

Jeg kjente en gjeng med 1 åringer. De kom her i fjor med hele sin kropp, og med alt de kunne. De hadde smokker og kluter, vogner og bleier. De kom med hår og uten. En hadde oppstoppernese, en hadde smilehull. Alle hadde de engstelige foreldre som lurte felt på hvordan dette skulle gå.

Hvordan kan dere vite hva barnet mitt trenger? Hvordan kan dere trøste og gi omsorg for så mange små? Tuva skulle rugges i søvn, Petter trengte bare å legges. Silje skulle ha sutt og bamse, mens Teodor brukte totten. Informasjonen og spørsmål kom som mitraljøse skudd. Vi noterte det vi hørte, noe på papir og noe i hodet. Litt i magen og litt på erfaring. Knaggene hentes frem og refleksjonen startet.

Foreldre og barn dekket gulvflaten. Noen barn tok vaklende skitt helt bort til den lille sklia. Andre satt tause på pappas kne og bare tittet på alle de andre. Døren ut til det store kjøkkenet var stengt. Det var bare oss her inne i den lille verden hvor barna bare var 1-2 år.

Etter et par dager gikk foreldrene. De skulle på jobb eller skole. De ba oss innstendig om å ringe om det "var noe" og jeg kunne se et par som felte noen tårer. Jeg prøvde å trøste, sa jeg forsto at dette var vondt. Spesielt for de foreldre hvis barn gråt når de gikk.

Om de hadde vært fluer kunne de sittet på veggen. Observert hvordan barna deres hadde mange språk. At de gjennom sin 1 årige kompetanse i å leve kunne peke, og gjøre bruk av ulike lyder. De kunne danse og male med fingrene. De gråt og de lo. De ble forskrekket når koppen deiset i gulvet, og de lo når sidemannen klappet i hendene. Alt dette vet foreldre om sine barn mens vi måtte lære på nytt hver enkelt å kjenne. 1 åringen visste at vi ikke var mamma, han merket at vi forsto annerledes en de han tidligere hadde kjent. Vi tilpasset hverandre. Ingen av oss er så gode som mor og far eller de andre nære.

Men i timene hos oss var vi gode nok der og da. Det er bare i barnehagen gleden over hoderisting kan toppe dagen: Frøken Tuva ristet innstendig på hodet, det så Teodor og ristet han også. 9 småbarn satt på tripp-trapp stolene sine med små brødskiver på tallerkenen og ristet på hodet. Sånt blir det latter av og latter vil ha mer.

Gjennom dagene ble vi kjent. Kjent med små mennesker som gav tegn på forskjellige måter.

Gledeshylet når pappa dukket opp kl. 16 kan ikke misforstås. HAN HAR KOMMET!! Klemmen og ofte gråten over at pappa endelig var såå nære er det bare foreldrene som kjenner.

Denne 1 åringen, kom til barnehagen hver eneste dag. Med regntøy og gummistøvler i shorts og solhatt. Noen dager var han i toppform, andre dager ikke i fult så toppform, men alle dager kom han med full styrke, med hele seg, med sine hundre språk og tok meg med storm.

I dag er de 2, og hilser på de nye. De smiler og tar de i handa. Leier de forsiktig bort til den lille sklia. Viser de puttekassa som de kjenner så godt. Nervøse foreldre sitter på gulvet og ser på barna sine. Jeg noterer meg hva de sier. Trøster og nikker og tenker at jeg i år igjen skal grunne mye over hva jeg kan gjøre for disse at disse små menneskene skal ha det så bra som de kan her hos oss...

Tiden går ikke, den kommer...

Jeg har en plan for resten av året, og den er sånn:

• Virksomhetsplan
• Årsplan
• Lede veiledninger i nettverk
• Holde SU møte
• Holde foreldremøte
• Skrive to oppgaver
• Lukke avvik fra El tilsyn
• Handle tre kjøkken
• Organisere maling av en hel barnehage innvendig
• Avlegge eksamen i Endringsledelse
• Lede personalmøter
• Lede plandager
• Samarbeide med kollegaer
• Utføre godt lederskap

Innimellom dette har jeg et liv som kalles FRITID

• Pleie mor-barn forhold
• Være en god kjæreste
• Stille opp som datter
• Være der for venner

Så kommer pliktene

• Rydde
• Vaske
• Lage mat
• Hjelpe med lekser
• Klippe gress
• Måke snø
  

Hva kan man da gjøre som er fint?

• Lese
• Se film
• Gå ut og spise
• Elske
• Pynte seg
• Danse
• Spille piano
• Lage fest
• Skumbade
  
• Tenne lys
  

Man skulle vært en Kinesisk damemunk :)

Ting

Er for tiden i en fullstendig bloggtørke. Ikke at jeg før har blogget om viktige ting, men nå kommer jeg liksom ikke på noe uviktig heller!
Men så, plutselig, mens jeg som vanlig leter etter bilnøklene mine tenker jeg at jeg har fryktelig mye i vesken min. Det er jo slettes ikke noe viktig og kan derfor noteres ned.

Etter at jeg tok bildet fant jeg ut at det ikke var så mye i vesken egentlig og det er nettopp det som er kluet, jeg har FOR stor veske. Tingene kan liksom fritt flyte omkring der inne. Det er nemlig derfor jeg leter så veldig etter bilnøkler og mobil hele tiden!

Sitater

Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle. De bor ofte i vannet. Jeg har hatt dem rundt anklene når jeg bader.
Ella 7 år :):)

Løp

Jeg skulle så gjerne trent.

Jeg skulle løpt langt.
Løpt av meg alt som opptar mitt hode.
Svettet det ut.
Pustet det ut.
Dusjet det av.
Tørket det bort.

Lukket opp døra, sluppet ut dampen.
Tatt på meg rent.
Startet på nytt.

Hva skulle jeg da ha gjort? Hvem hadde jeg da blitt?
Jeg kjenner jo bare meg og kan ikke se for meg noe annet egentlig.
Nei, jeg blir sittende i sofaen i kveld også jeg :)

Favoritter for sommersesongen

Sorgenfri vil at jeg skal fortelle hvilke sanger jeg hører på for tiden.

“Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå.
Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå.
Utfordre 5 nye på det samme."

Jepp jepp, det var ikke vanskelig. På "mest spilt listen" i musikktelefonen min finner jeg disse:

• Espen Lind's "Scared og Heights" Med ukulele og tuba arr. en artig sommer sak :)
• Scott Mattew med "Language" En døsig sak som er god på sengen
  
• Jenny Wilson med "Let my shoes lead me forward" Tøff
  
• Susanne Sundfør "Walls" Fra Take one albumet. Her akkompagnerer hun seg selv på alle låtene. Stilrent og deilig.
  
• Feist: "Mushaboom" fra albumet Let it die. Morsomt :)

Stafettpinnen går til dem som måtte ønske det.

Sommer på ferie

Har sommer'n rett og slett tatt ferie? Kanskje har den reist til syden for å få litt varme.
Det hadde jeg gjort om jeg var den. For her er det ikke mye å hente.