Reisefølge

Jeg er så glad i å spille på pianoet mitt! Ingenting er som å sette seg ned og la fingrene flyte over tangentene. I disse månedene som har gått har det blitt mange timer på krakken. Det er noe magisk med disse tonene.... Om jeg er blå eller rød spiller ingen rolle. Men jeg spiller mest når jeg er nede. Spiller helst gamle bruremasjer. De er så flotte! Det var stor festivitas i gamle norge når et bryllup skulle stå hos en storbonde. Melodiene, de flotteste, bærer preg av at det ikke bare var glede denne dagen, men også et vemod ved at jenta skulle forlate sin familie. Ofte flyttet hun langt vekk og de visste at det kunne ta år før de kunne sees igjen.
Bruremarsjene har en dobbelt bunn. De var reisefølge til den største begivenheten i livet, og markerte både vemodet ved å forlate barndomshjemmet og gleden ved å starte et nytt liv.
"Allerede når brura var ferdigpyntet på loftet, slo gjerne trommeslageren en trommevirvel, spelemannen spilte en brureslått og bruresveinen kunne danse den første dansen med brura før hun ble ført ned til gjester og brudgom i stuen. Mange steder var det spesielle slåtter som ble spilt når den ferdigpyntete brura ble ført ned fra brureloftet. De kunne kalles stilleslått, stillelått eller reiseslag og symboliserte at brura tok farvel med hjemmet sitt." (kilde:Hio)

Disse slåttene har gått i arv fra læremester til læregut opp gjennom århundreder, kun gjennom øret. Fela var instrumentet, og det er med stor glede og takknemlighet at noen få har blitt arrangert for piano.

Takk