På flyttefot

Flyttet hit: http://smulasverden.wordpress.com/

Dagen i dag

Går det an å ha blåmerker inni seg? Da jeg våknet i dag var jeg helt sikker på det. Føler meg skambanka for å si det mildt, men ingen har lagt en hånd på meg. "Litt kroppsarbeid har aldri skadet noen" sier min far, men det har det. Det har akkurat skadet datteren hans. Jeg har skuffet, trillet, tømt og skyflet singel og er på nåværende tidspunkt i seng med varmebehandling i nakken, oppbygget med 5 puter. Det skal sies at jeg har kommet meg ut på kjøkkenet og brygget meg en nydelig kopp kaffe som jeg har her ved siden av meg, helt for egen hjelp, så jeg lever nok over :)

Huff jeg har visst fått et par blåmerker i brystet også, men det skal ikke snakkes om. Da skal man slå av, koble seg fra og ikke si noe om noe. For da går de bort av seg selv sies det, jeg lever nok over det også.

Det gåtefulle folket

Hun kjenner at det nærmer seg
Hodet er varmt og kroppen brennende.
Han åpner øynene, ser bare henne.
Alt foran har gjort det slik
Fra den første berøring og fram til akkurat dette øyeblikket.

Han forstår det hun ikke forstår
han kjenner henne godt nå
Vet akkurat hvordan han skal gjøre
selv om ingenting er likt

Hun ser det han ikke ser
Hun vet så godt hva som er viktig
Hvor hun skal lete, finne
selv om det enda er mye uoppdaget

Hvor kommer den fra?
Denne kunnskapen de har om hverandre?

Det er faktene hennes tenker han. Uttrykket i øynene, munnens dragning, kroppens stilling.
Det er bevegelsene hans tenker hun. Det myke, varmen, kjærligheten og tryggheten.

Men så er hverdagen der.
Sluker dem med alt det praktiske, og de forsvinner igjen for hverandre.
Helt til neste gang de møtes akkurat der, i den stemningen