Gjensidighet

Det er jammen sagt mye klokt om det å elske...

"Å elske er å gledes ved å se, berøre og fornemme gjennom alle sanser og så nært som mulig den elskelige person som elsker oss igjen."
Stendhal

"Å elske betyr å utlevere seg selv uten garantier, å hengi seg fullstendig i håp om at vår kjærlighet vil vekke gjenkjærlighet hos den elskede."
Erich Fromm

"Å elske er det eneste som ikke trenger begrunnelse."
Stein Mehren

"Det er så vanskelig for den som elsker å gå ved siden av den som bare er glad i."
Herman Bang

"Og saa elskede de hinanden, men den Ene sagde det ikke til den Anden, og det maa man, naar det skal blive til Noget."
H.C. Andersen

"Glem aldri henne for hun alene er det du elsker i den du elsker."

Gunnar Reiss-Andersen

"Han elsker ikke lenger den han elsket for ti år siden. Det er lett forståelig - hun er ikke lenger den samme, og ikke han heller."
Blaise Pascal

Ja, det er krevnede....

Er det mulig!

I går gjorde jeg det alle damer drømmer om, nemlig å låse nøklene inne i bilen!
Kjørte inn i et stort parkeringshus som jeg ikke hadde vært i før. Jeg ble litt småstressa og letet etter billetten til parkeringen. Vrengte vesken, men nei, der var den ikke. Oj da, passasjeren hadde tatt den og han var gått ut av bilen. Ok da var det bare å putte alt på plass i håndvesken sjekke at alle dører var låst, (neida, jeg har ikke sentrallås) Smalt igjen den siste døren og i samme øyeblikk som det smeller i døren, er jeg helt sikker på at jeg ikke har nøkklene i vesken!

MEN så heldig, det står en mann fra Vikings redningstjeneste og undersøker bilen ved siden av, den vil ikke starte og det skal dyttes og greier. Vi venter på et ledig øyeblikk og kaster oss over "viking mannen" som selvfølgelig ikke har tid. Han har flere han skal redde andre steder i byen. Vi tenker ok, vi kontakter Securitas eller noe inne på kjøpesenteret. Veldig hyggelige de Securitas(s)ene, men hjelpe? Nei, det hadde de ingen mulighet til. MEN vi kunne kontakte de som "eide" parkeringshuset.

Det er en knapp man kan trykke på på disse betalingsautomatene. Ok tenkte vi og utsatte kontakten til vi hadde tittet ferdig på senteret. DA opplevde jeg ydmykelsen. St Hans stenger senteret kl. 16. Og i og med at det hadde bøttet ned hele dagen var senteret stappfullt av folk. Og alle skulle hjem samtidig. Det var køer så langt du kunne se ved betalingsautomatene. Siden det er en mikrofon og en høytaler på disse automatene bestemte jeg meg for å vente en stund med å plinge på. Men guuuri, det strømmet folk til fra alle kanter hele tiden så det var bare å komme seg inn i køen igjen. Da det var min tur og jeg trykket på den røde telefonknappen kunne jeg kjenne alles blikk i nakken. De spurte: "hva faen er det du driver med? "
"Hallo" sa det i høytaleren.
"Ja hallo," sa jeg, "jeg har et problem på parkering D, kunne du komme å hjelpe meg?" "
Hee?" sa stemmen. Herregud jeg måtte si det igjen, og høyere. Ikke noe diskresjon her nei. Jeg gjentok.
Han sa: "hva er problemet?"
"Vel," kremt, "jeg har låst nøkklene inne i bilen."
"Hee?" sa stemmen igjen, og jeg måtte rope det ut og kunne kjenne at blikkene økte i intensitet, og at de ble mer og mer utålmodig. Og de tenkte - for et mislykket kvinnemenneske.
På toppen av alt lo mannen i boksen!
"Nei nei, det har vi ikke mulighet til å hjelpe med."
NEIVEL!

Hva gjør man? Kommer seg fortest mulig vekk fra den nå DIGRE køen, og i sikkerhet for stressa blikk. Javel, så ringer man 1881, som setter deg over til den lokale politistasjonen, som heller ikke driver med åpning av bildører, men som igjen setter deg over til Viking. Joda, han skulle komme om en halv time. Jeg venter en stund men senterets parkeringshus er i ferd med å tømmes, og jeg tenker med gru på de kommer til å stenge. Jeg går inn igjen og betaler for parkeringen, for så å vente videre.

Det går nesten en time og endelig ser jeg han! Som en engel kledd i rødt kommer han mot meg. Den samme mannen som hadde hjulpet bilen ved siden av meg for noen timer siden. Det tok 3 min. og egenandelen var på 500 kr. Resten dekket forsikringen. Man kan jo spørre seg hva de tar i det hele for en slik jobb, men det får bli en annen gang. Da var det bare å komme seg vekk fra dette gudsforlatte hus. Jeg stikker den betalte billetten inn i bommen på vei ut.... Der står det med digitale bokstaver. du må betale 14 kr til! Jeg hadde ikke kommet fort nok ut av huset!! Her var det også en liten telfonringeknapp. Jeg trykker og formelig skriker inn i røret, at jeg har stått å ventet på redningstjenesten!! Da sa stemmen: "jeg skal åpne bommen." Jeg ropte TUSEN TAKK! Hva som hadde skjedd om han hadde sagt noe som helst annet aner jeg ikke! Men takk du kjære "bommann," for at jeg slapp å miste mitt hodet i et parkeringshus langt hjemmefra på St. Hans aften!

Herfra til Ville Vesten

Jeg finner meg selv valfartende "herfra til nå" om dagen :) Ferger er ikke gøy, enten de er små som Fybåten eller om de er store som Bastø. "Herfra" er Østfold, "nå" er Vestfold. Jeg vil anta at de som jobber på "Bastøene" kommer fra både øst og vest, men jeg er sikker på at i dag møtte jeg en som definitivt var vill.
Sto i kø da, som jeg pleier. Så var det rad nummer to sin tur til å kjøre på og man gjør da så godt man kan, følger køen og ser seg for. Bilen foran meg ble plutselig tydelig i tvil. Skulle hun kjøre opp (der alle trailere og større biler med henger etc. kjører) eller skulle hun ned, der hvor alle vi småfolk parkerer. Bilen foran henne ble vinket inn til øverste dekk og hun bak stakkar fulgte etter. Det skulle hun aldri ha gjort!! For da ble fergemannen helt gal. Aldri har vel begrepet kroppsspråk blitt definert tydeligere. Jeg kunne ikke høre om han sa noe, det regnet aldeles forferdelig og ut av min stusselige radio sang Susanne Sundfør av full hals. Men mannen sto nærmest og hoppet opp og ned. Brynene gikk helt sammen og munnvikene var på vei ned mot knærne! Armene viftet så jeg trodde skulderleddene skulle hoppe ut av ledd. Jeg tenkte stakkars mann, han har sikkert ikke hatt en god dag på jobben. Eller han har ikke fått seg noe på en stund :) Eller han kunne være fra Ville Vesten :)

Oppgjøret

Sitter her i morgensolen. Kaffe og pc er en god blanding. Poden er sendt avgårde på skoletur. Det er fredelig, fuglesang, og ellers helt stille. Leser aviser, snuser på blogger og venter på at kl. skal bli jobbtid. Søvnen ble kort i natt. Dagen blir nok lang. I dag skal vi dele. Dele ting og små mennesker. Halvparten hit og halvparten dit. Hva vil du ha? Hvem vil du ha? Når vil du ha det? Skal det selges? Hva med arven, arven til barna? For en smørje! Hva fikk vi av hvem? Var det du eller jeg som fikk dette? Et felles liv deles i biter. Det skal gjøres rettferdig. RETTFERDIG! Ja det bildet fikk du, det er jeg så glad i. Det henger over pianoet, det fikk jeg av deg. Skal du ha det tilbake? Hvem får hvem når? Hvem taper og vinner? Ting og små mennesker skal deles....

Neida

Nå har forslaget kommet, det jeg har fryktet er i ferd med å skje. Pappa vil ha sønnen sin halv tid.
Jada, jeg vet det er en menneskerett/plikt å være med barna sine.
Jada, poden vil det også.
Jada, det er flott for gutten.
Jada, det er ikke noe uvanlig.
Neida, jeg skal ikke krangle.
Jada, jeg har det helt jævlig.

Ø versus V

Kommer akkurat hjem fra en tur på Vestbredden. Reiste med en artig sak som frakter alle som vil fra Vestfold til perlen Østfold :) (Tønsberg til Fredrikstad) Uansett, jeg fant er liten guide ombord hvor de prøver å forklare disse vestlendingene hvordan de snakker i Fredrikstad. Og det er klart man forstår at dette kan være vanskelig for en del ufaglærte, hør bare her:
atæl; adj. ;sur, sint,tverr
bolingær; subst. fl. trevirke
dæbbe; verb.s; slå, gi juling
konnusiæ; utrop, kan du si da!
knørva; verb s, ; knuse
meddæn; subst. m. ; middag flertall; meddrær
rete; verb sv. irritere
smæærle; verb sv. ; smelle
tjååkæ; adjektiv100 prosent, helt og holdent, eks. Det er tjååkæ fult her!
tællekæll; subst. m. ; walkmann
Øssiæ; Østsiden i Fredrikstad

Et lite utdrag fra det fargerike språket på Østbredden :)

Doktor

En gutt i barnehagen (A) sjeler litt på det ene øyet, han har hver dag en lapp over det øyet et par timer. Han drikker dessuten ikke melk pga magen. En dag ved lunch bordet sitter to tvilling gutter(B og C) og snakker sammen. B kommenterer at A drikker juce, da forklarer B så kjekt: det er fordi han har vond i øyet" :)

Dersom-atter-viss...?

Sitter her og tenker litt. Noen vil si: "slutt med det Smula, det har du ikke godt av!" Men jeg klarer ikke la være :) Jeg lurer på hvorfor jeg alltid blir rammet av: "ja, men tenk om?" tanker. (Altså, jada, nå har du grunn til å være glad, men om du skal være ærlig kommer det ikke til å vare f.eks.) Om noe kjennes bra, og jeg kjenner rusen bre seg i kroppen, kommer dette dumme. Ikke alltid med en gang, men den kommer helt sikkert. Og hvorfor, når jeg er blå, er "ja, men tenk om" tankene forduftet!? Da er det liksom ikke noe "men", da er tanken konstant med null lysning i horisonten... rart...

Uansett, i dag kjennes det nemlig helt vidunderlig, og jeg har en time for meg selv og venter egentlig på "Ja, men tenk om." Den har ikke kommet enda og det forbauser meg nok til å bare måtte skrive om det. Kanskje har jeg tatt feil? Eller kanskje ting er i ferd med å snu...? :) Det hadde jo vært enda mere fantastisk! Tenk å kunne være lykkelig, kjenne på det og godta det. Det kommer ikke noe "om", ikke noe "viss", ingenting! Det kan jo faktisk tenkes. Eller kan det ikke det... for tenk om...

Fryser

Tanker om kvelden kommer fort.
Noen ganger dumme, triste og sinte...
Kulde i natten, selv når det er varmt, fryser.
Tårer i mørket smaker det samme.
Hodet verker, hjerte brister og slukes av det stumme.
Litt etter litt blir det borte.
Sakte sakte blir det bedre.

Fremmede lyder kan være fine

Bare la humla suse

I dag er dagen! Jeg gleder meg. Hytta ligger helt ved vannet. Den er moderne og har stoooor veranda med spa og det hele :) Det har vært en hektisk uke, men nå er det bare å pakke med seg badetøy, shorts og sommerkjole! Hvitvin og noen kalde pils, boka mi og solkrem må også med. Værutsiktene er upåklagelig så her er det muligheter for total avslapping. Får hyggelig besøk på lørdag, vi skal nok snakke om livets mange finurligheter. Vi løser ingen verdensproblemer men kanskje kan vi gjøre det litt bedre for oss selv :) "Den gode samtalen" hva inneholder den? For oss to er det en del jobb. Det innebærer refleksjon over roller, holdninger, væremåter og relasjoner. Som livet ellers egentlig. Jeg lærer så mye om meg selv sammen med henne. Hvem er jeg sammen med andre, hvem er jeg for meg selv, min familie og min venn... Det ligger tusen spørsmål i luften, og ingen av dem har svar. Det er gode samtaler det!
Jeg har også min sønn med meg på turen, vi skal nok ligge på brygga å fiske krabber :) Drikke isvann og grille pølser :) Vi har har også gode samtaler. Viktige samtaler! Om jenter, kropp og rock. Å være 13 innebærer en god del tanker i sene kveldstimer. Om jeg har mange spørsmål har han enda fler. Han vil gjerne ha konkrete svar på mange av dem og jeg håper og tror jeg er til nytte for han. Jo, dette skal bli en fin helg...

Det underlige livet

I dag var han her. Han hadde noe praktisk han måtte ordne med meg. Vi satt på verandaen, det var et fantastisk vær. For første gang dette året spurte han meg hvordan jeg hadde det. Jeg begynte å gråte! Det var helt surrealistisk. Plutselig begynte han å be om unnskyldning for de siste månedene. Prøvde å forklare hvorfor han hadde vært som han hadde. Han strøk meg på kinnet og tørket tårene mine. Jeg spurte om han var lykkelig nå? Han svarte at det var han, med kun en strek. Jeg tok meg sammen og vi pratet om barna, om vennene våre, om sommerplaner og hva som skjer i familiene våre. Kan det være mulig? Mulig at vi kan få dette til å fungere? Være venner, ta vare på hverandre og det vi fortsatt har felles? Det er lettere å være sint. Mer befriende på en måte. Lettere når han er dum. Når han er snill husker jeg så mye.... det er ikke godt selv om minnene er gode. Det gjør bare vondt. Men jeg tør å være i det vonde, jeg tør å kjenne på savnet. Savnet av familielivet, en slags trygghet....som burde vært der, men som jeg tror bare var en utopi. Jeg blir forvirret, jeg blander det virkelige med det ønskelige.
Jeg har en, en som leser bloggen min. Han blir kanskje lei seg nå, det må du ikke bli venn, det må du ikke bli....For i alle mine glade stunder finnes du.
For du skjønner noen tanker trykker meg ned, langt ned. Men jeg kommer alltid opp igjen. Presser meg hardt, men oppover! Samtidig som jeg er svak kan jeg kjenne blodet i årene mine, jeg ser meg rundt og vet at dette er rett. Det er rett at jeg er her, rett at det kjennes vondt. Om ikke jeg hadde følt før, ikke hadde elsket før, da hadde jeg sittet midt i livet uten å ha levd!
Jeg er så glad for at jeg tør å kjenne etter. Da får jeg nyansene i livet og det er kanskje de som gjør meg levende...

Nå er det sommer!

Den beste årstiden av alle!

• soloppgang
• bryggevandring-båtliv-tang-bad-øl
• late dager-korte netter-vin-hytte-fregner
• gitar-solkrem-telt-parasoll-grill
• myggstikk-jordbær-sol-pikknikk
• krabber-sus-dus-glassmaneter-reise
• solgangsbris-sand-reker-soleksem-bok
• flytemadrass-solbriller-sandaler
• minigolf-veranda-lakkerte tånegler
• softis-barbeint-blomster-bryggedans
• lett regn-samtaler-hud-brennmaneter
• marinerte lammeskiver
• lys lugg-turkis-latter-bål-trubadur
• solnedgang