Vakre

Nå gleder jeg meg nå! Det er så lenge siden. Jeg tar fri i morgen, har pakket og er klar straks etter jobb. Forventningen er stor. Stor til dette møtet. To dager skal det vare. Kun to dager på tre uker. Ikke mye, med det er det jeg får. Disse høye forventningene er det eneste som bekymrer meg litt. Erfaring sier at høye håp gjør det lenger å falle. Men jeg faller ikke, ikke nå. Gjør jeg vel?

Det er så rart med den Vakre, den tar pusten fra en.

Som når man er på en konsert med musikk man elsker. Man sitter som fjetret og lar bare tonene beruse en. Hårene reiser seg og tårene presser på. Eller når man ser en riktig god film. Sterke sener enten det er "kjærlighet eller krig." Man sitter igjen med gleden over at man så DEN filmen!

Språkforståelse

Nytt barn, Zhara 4 år fra Iran snakker ikke noe norsk:
Leker med dukker og egentlig alt som ligger rundt henne.

Ine, en omsorgsfull 4,5 åring ser det som sin oppgave å vise henne rundt og lære henne norsk. Zhara babler i vei på sitt språk, masse lyd og ord flyr rundt i luften.

Ine bøyer seg ned og sier sakte og tydelig til henne:
Jeg blir for det meste kalt for Ine :)

Etter ferien

Den voksne: Er det noen som har noe spennende å fortelle?
Åse 4 år: JEG! Hun tar begge hendene opp i håret og peker på hår-spennen sin :)

Et kort treff

I dag på jobben tok jeg en telefon til min gode kollega for å stille et av mine "lurepå" spørsmål. Jeg ringer henne rett som det er jeg lurer på noe, og hun er som regel aldri svar skyldig. Nå husker jeg ikke akkurat hva det var jeg lurte på denne gangen for det ble plutselig ikke viktig. Hun hadde lyst på en prat og vi avtalte et møte i det fri. Jeg tenkte at jeg kan jo snike meg ut en tur. Og med påskuddet: "jeg må på et kort møte jenter", fór jeg ut døren, satte meg i bilen og suste av gårde til bygdas "kirkepark". Der ventet hun med kaffe og frukt :) Vi "bråsnakket" en 1/2 time.

:)

Min datter

Hjelp jeg er mor til en 18 åring!! På mandag er den store dagen, hun er voksen, ingen tvil! Det har hun jo vært en stund. Flyttet hjemmefra i fjor for å ta 2. året på videregående på vestlandet. Internat var trygt for mor. Nå flytter hun på hybel her i Østfold så hun er iallfall nærmere, men uten tilsyn. Ler litt av meg selv... som om hun trenger tilsyn. En voksen dame som skal stemme ved valget i høst! 18 år, hvor har det blitt av den tiden?

Jeg var ung da vi fikk henne. Hun var selvfølgelig det vakreste på jord. Helt mørk i håret og brune øyne, som sin mor :) Ja, hun ligner meg og jeg er SÅ stolt! Som barn var hun utrolig livlig og oppvakt, som nybegynner i tenårene var hun sterkt i opposisjon og vi hadde jammen noen tøffe runder vi to. Mor og datter, som konkurrenter i rett og galt, fornuft og føleleser. Hun var, eller ville være, selvstendig så innmari tidlig. Glemmer ikke første gang hun maste om å få ta piercing. Jeg var helt forferdet over tanken, hun var så sint på meg at jeg knapt har sett verre. Jeg hevdet min mening om stygt og farlig. Jeg glemmer aldri hva hun sa: "du kan bestemme over masse mamma, men kroppen min, den er det jeg som styrer!" Hun sa også at jeg var redd hva de andre mamma venninnene min ville si. Jeg var redd for eget rykte som mor. Hun hadde så rett så rett. Jeg hadde mang en gang sittet og hørt på prat om disse gærne ungjentene som piercet seg og kledde seg i mørke klær. De offet seg og syntes det var sååååå skrekkelig. Jeg voktet meg godt for hva jeg sa om dette for jeg visste at min egen datter kunne falle inn under denne kategorien. Og når det da viste seg at hun gjorde det ble jeg, hva skal jeg si, flau på en måte. Enda jeg visste at min datter var av det fineste slaget.

Men hun var ikke som de andre, med Miss Sixty bukser og bare mager, med meninger kun om sminke og neste fest med alkohol i 14 års alderen. Ikke at jeg fordømmer noen av disse, det var flotte jenter det også. Men det rare er at det var de som gikk under kategorien normal ungdom. Om du mente noe, protesterte på voksenstyring, urettferdighet, ville at ulven skulle leve og at homofili var helt i orden, da var du helt ute. Da det gikk opp for meg at min 14 åring hadde helt rett, jeg var ikke det spor bedre enn de andre mammaene, var jeg stadig å høre i diskusjoner om "unormal" ungdom, og jeg var på den rette siden!!

I dag er jeg så stolt av henne at jeg nesten sprekker. Hun er utrolig dyktig, hun er reflektert og mener fortsatt masse som er litt ukonversonelt, med percinger i tunge og leppe + + :) Hun har tatovering av Tingeling på ryggen og er den ene måneden svart, den andre blond :) og det er så befriende deilig å snakke med henne! Jeg må innrømme at jeg mang en gang har vært redd for hvordan det skulle gå, men hvem er ikke det...
Så du, flotte vakre jenta mi, jeg er så glad i deg.... du er det tøffeste jeg vet! :)

Fra Mamma

Det gjenstår å se

To plandager er over på jobben min. 13 damer har fått si nesten alt hva de mener og jeg jeg har sagt noe av hva jeg mener. Hva vil det si å være leder for en gjeng med meninger om alt? Jo, det betyr at du må være tålmodig og strukturert. Du må vite hva det er nyttig å bruke tid på og hva vi overhodet ikke behøver diskutere enten fordi det allerede er bestemt, av meg eller av de over meg igjen, eller fordi det rett og slett ikke har noe der å gjøre. Det er lettere når avgjørelsen er tatt hos oppveksetaten, eller av personalsjefen. Da kan jeg liksom bare henvise dit, og jeg kan også si mens jeg hever skuldrene: jeg kan ikke få gjort noe med dette:) Det er bare det at det er ytterst få ganger jeg kan ta den kjekke tonen der. Som regel må jeg stå for det jeg sier, og avgjørelser jeg tar selv. Og DET er skremmende! Ikke minst ansvarsfullt!

I løpet av disse to dagene er det to ting (blandt flere) jeg er spesielt stolt av at vi har fått til på min arbeidsplass. Vi har kommet fram til gode kjøreregler på hva vi gjør når folk har ferie, avspaserer, eller er syke. Budsjettet er stramt og folk som utsetter ferien sin, utsetter også sine kolleger for en god del merarbeid når de er borte. Vikarer kan ikke settes inn i alle de ukene personale har ferie tilgode nå når sommeren er over. Jeg ønsker at de skal få avgjøre i størst mulig grad når de tar ut ferien sin, og hittil har vi overlevd. Avspasering er også en utfordring å få avviklet, samt at vi vet det kommer en del sykdom utover høsten. Alle disse tingene har vi som arbeidstakere "rett på", det er ikke der det ligger. Jeg merker ofte at vi snakker så mye om rettighetene våre. Hva med pliktene? Ok, nok om det. Etter at vi nå har hatt denne diskusjonen, hvor de selv måtte komme med forslag til løsninger, håper jeg at de ser hvor mye de trengs hver eneste dag. Det kom fram at alle var villige til å forsyve og bytte vakter bland annet. Noe som for meg kom helt bardus på egentlig. Kan ikke si jeg har merket så mye til dette før :) Fleksibilitet, støtte og å hjelpe hverandre var ord som ble kastet rundt. Jeg skrev alt ned på store ark, så har vi det svart på hvitt om det kniper ;) Kommunen min hadde en gang et slagord: "Det er meg det kommer an på" Jeg tror det ble løftet fram disse dagene.... så gjenstår det og se.

Den andre tingen vi brukte masse tid på var å utarbeide et godt planverktøy til alle i personalet. Et som kunne sette refleksjonene i gang slik at opplevelser og prosess blir hovedfokus i samhandling med barna. Jeg hadde laget en mal og tenkte at: "denne var da flott" Men etter å ha gjort en del forsøk på å bruke den, ble den redigert flere ganger. Både skolerte og ufaglærte engasjerte seg. De spurte og lurte og sa fra om de ikke forsto. Jeg forklarte og viste med eksempler. Vi flyttet rund på ting og prøvde igjen. Det endte med 13 slitne damer, godt fornøyde med innsatsen, og med et planverktøy de alle forsto..... så gjenstår det å se.
Jeg tror vi blir et godt team i år :)

Fender

Jeg må bare legge inn disse bildene av katten min :) Han er egentlig ikke min, men min datter sin. Det er en Britisk korthår. Hun fikk den i omplassering etter å ha lagt inn annonse på nettet. Den er 5 år og innekatt... Vel, den var innekatt til jeg skulle passe den for henne mens hun nå er en uke i syden. Den vil bare sååå gjerne ut. Står ved verandadøren og gråter liksom. Så jeg tenker at den vil få det mye bedre her hos meg. Med naturen utenfor stuedøren. Ikke på en liten hybel hos en opptatt frøken på 18! Jeg er en slem mor, som gjør dette, men en snill dyrevenn også! Vi har pratet litt om det da, og hun synes også det er trist for katten å måtte være inne når det er så tydelig at den vil ut. Men nå har jeg iallfall gjort så den blir enda mer lei seg om den ikke kommer ut! Vi får se hvordan det går.
Uansett den er bare flott. Litt overvektig, men på slanker´n















Bildene et tatt av Steinar

Bråkmakere!

Sitter og lurer på når naboene mine rundt i feltet her skal bli ferdig med husa sine! For 4 år siden bygget jeg hus her oppe i åsen. Da var det en del boliger her allerede. Det er helt klart at bygger man i et nytt boligfelt må man regne med en del hamring og sånn, det dukker jo opp noen nybyggere innimellom de beste tomtene ;) Det er greit, den aksepterer jeg. Da er det ti ganger verre med dem som bruker årevis på å sette opp garasjer, og som kun er ute og snekrer når det er pent vær! Gode kvelder som skal tilbringes på verandaen blir et helvete i sirkelsager, høytrykk spylere og gressklippere! For man skal jo vaske huset grundig før stilaser bankes opp og arbeidskraft leies inn!! Plenklipping tar vi gjerne etter at middagen og dagens gjøremål er over og en annen stakkar ønsker en rolig stund i kveldsolen. Eller man bare må få høytrykkspylet den bilen i kveld! Heldigvis får man si, har det ikke vært noen kveldsol i år, så var det enda godt for noe!!

En dag...

En dag ble jeg så inspirert og lattermild av dette utsagnet:

• "En dag skal jeg huske å drikke kaffen min før den blir pisselunka, det gleder jeg meg til" :)

1. En dag skal jeg lære meg hvordan jeg åpner opp et pc kabinett
2. En dag skal jeg ikke gjøre noe annet enn å lese i en bok uten at det bryr meg det minste at jeg ikke gjør noe annet hele den dagen
3. En dag skal jeg huske å ta på hansker før jeg luker
4. En dag skal jeg ikke være forbanna på at jeg ikke forstår teknologi som ikke fungerer
5. En dag skal jeg gjøre rent hele huset på en dag
6. En dag skal jeg ikke planlegge for morgendagen
7. En dag skal jeg finne minnepinnen og nøklene mine
8. En dag skal jeg få noen til og ordne på garasjedøren min slik at den åpner seg helt og jeg slipper å bøye antennen på bilen hver gang jeg kjører ut derfra
9. En dag skal hodet fokusere sammenhengende fra 08 til 15.30
10. En dag skal jeg bli glad over at singelen jeg bestilte til gårdsplassen i våres kommer

DET gleder JEG meg til! :)

En uke i livet

Drømmeuken er straks over.
Hva har jeg gjort?

Vi var sammen
alene og med andre
mest alene
kjørte og gikk turer
tok masse bilder
opplevde nye steder
gjenoppdaget gamle stier
skravlet masse med rødvin i ganen
var helt stille
sovnet sent
våknet sent
møtte nye mennesker
musikk i ørene... og i hjertet

Vi var glade med vind i håret
triste med armene rundt


Ojj jeg skulle lage eggerøre mens han handlet brød... frokost kl. 14.20, det er ferie det!