Redusert førskolelærer

Huff man er litt på halv tolv om dagen. Det er ryggen som ikke henger helt sammen med resten av kroppen. Jeg kjenner jeg blir så forbanna på dette! Hvem har tid til å å ikke gjøre noen ting?

Jeg er vanligvis en frisk dame, i og på farten i mine våkne timer. Våren er en travel tid på min jobb og når jeg er borte er det ingen som kommer dalene ned i stolen min og rydder på mitt skrivebord.
Hvordan er det så å føle seg så uunnværlig? Jo da, flott det, man føler jo at man har et viktig yrke, OG DET HAR JEG!! PARKERT FØRSKOLELÆRER :) Nå i disse streiketider fikk jeg plutselig lyst til å si litt om at det faktisk også er min gruppe som er i lønnskonflikt. I mediene, og i mitt eget forbund, er det (som vanlig) "skolelærerne" som får mest oppmerksomhet selv om det er vi (styrere i barnehagene) som har fått det dårligste tilbudet. Ahrg!!

Men nok om det, det jeg egentlig skulle skrive om er denne ryggen og hvordan man må vente i ukevis på behandling og enda lenger for å få tatt noen bilder av denne kroppen! Hvorfor er det slik? Smerten er jo en ting, det er vond for å si det mildt, men irritasjonen er enda større over at man bare må gå å knaske piller mens man venter på hjelp. Jeg ser ikke at jeg kan hjelpe meg selv akkurat nå og det er frustrerende.

Fint vær er det da, det er jo positivt. Da kan man ligge på sofa og se ut på solen og den herlige intense grønnfargen som er så vakker.

Det er mye å være glad for serru ;)

Selebert besøk

Jeg er nå så heldig at jeg har min datter med katt på besøk. Han er den mest bedagelige hannkatt man kan forstille seg. Han blir så glad av å få komme til meg for da får han være ute så mye han vil. Han bor til daglig på en hybel i byen og har bare en liten luftebalkong å være på når han vil ut. Han er vant til å være inne, så jeg håper ikke det er synd på han for det. Men når han kommer hit kan han gå ut og inn så mye han vil og jeg kan se han blir lykkelig.

Han gjør spennende ting som å jakte på fluer, sommerfugler eller andre små kryp. Her er han tøff for han er jo en 5 kilos katt :) Men om det kommer en fugl, eller en liten nabogutt på besøk løper han inn som et prosjektil... stakkar, han er ikke vant til slikt!! :)



Etter en dag i det fri er det godt med en ettermiddagslur. Da ser man han ofte i denne posituren:)

Han er fantastisk god!!

Vårfrustrasjoner

Jeg lurer på om jeg må revurdere min oppfatning av våren som en flott tid. Jeg gleder meg alltid til våren. Jeg hevder til og med at det er den beste årstiden! (mens det er vinter)
Er den det? Altså, det blir grønt, det lukter friskt, man trekker ut i hage og stikker nesa i bedene. Noen vasker hus, maler og gjør annet forefallende "husarbeid"

Jeg tenker hver vår at jeg gleder meg. Skal sitte på veranda, kose meg med bok, kaffe, vin, venner etc. DET BLIR JO ALDRI NOE AV!! Ofte er det ALT for kaldt til sistnevnte. Det er IKKE gøy å vaske et hus utvendig! Ligge på knær skure og olje veranda er heller ikke noe å "slå ræva i været av," som en gammel oldemor hadde som uttrykk :)

I min jobb er det aldri så mye å gjøre som i disse vår mnd. I tillegg skal det i år skrives en oppgave og foredrag lages og holdes.
"Voksen" datter skal flytte hjem fra hybel og spre tingene sine rundt i hele huset "mitt"
Sønn med kraftig pollenallergi, får det ene sjokket etter det andre.
Alt synes av møkk i kroker og vinduer.
Temperaturen forandres fra å være 4 grader den ene dagen til 20 den andre.
Bleke føtter ser bedrøvelig ut i sandaler.
Kroppen som man har holdt skjult i over et halvt år skal slippes fri, og selv om man har sett den vokse i løpet av vinteren har man ikke tatt signalene alvorlig nok.
I tillegg har man eldes med ett år siden sist og det synes så plutselig.

Hvordan forbereder man seg til disse tingene lurer jeg på?

Jeg er en mester til å utsette det ubehagelige. Undres på om det er derfor det blir slik med meg om våren??