mandag 30. juli 2007

Paparazzi i Telemark


Helgen den 21/7 var jeg og en venninne en tur i Bø. Måtte bare på Telemarkfestivalen! Jeg digger folkemusikk og er ikke flau for det :) Opp kl 05, av gårde kl.06, framme kl.10.30. Første konsert var kvedarmøte på Pakkbua, Bø museum. Øyonn Groven Myren møter Ingvill Buen Garnås. Dette var flott varmt og nært. Det var også fint å rusle rund og titte litt i museet etterpå.




Så var det egentlig bare "tiden av veien" til neste konsert som var på Låven, på Skogen gård. Der lyttet vi til den talentfulle Benedicte Maurseth som forøvrig ble vinner av INTRO-folk, og fikk et to års lanseringsprogram i premie, og tittelen: Årets unge folkemusiker. Selveste Åse Kleveland satt i juryen og delte ut prisen etterpå.

Dernest overvar vi en barnekonsert med Geir Lystrup og Kouame Sereba. Artig konsert, og barna satt som fjetret! Og selvfølgelig fikk delta.

Vi besøkte også en Ingrid Askeland´s separatutstilling. Erotiske saker her... gøy!













Toppen av alt for oss og verd alle milene tur/retur og 600 spenn for dagspass var Arild Andersen og Kirsten Bråten Berg. Med seg hadde de også den fantastiske Paolo Vinaccia på perkusjon. På gitar, Georg Vadenius, og på saxofon Bendik Hofseth. Dette må oppleves, og er utenfor hva jeg kan uttrykke skriftlig. Det skjer så mye spennende når to sjangere møtes. Folkemusikkens litt strenge uttrykk sammen med jazzens frie løsluppenhet gir helt nye lydbilder...... VAKKERT! Konserten het SAGN-ARV. Arv var opprinnelig et bestillingsverk til Festspillene i Bergen i 1993, i forbindelse med Edvard Grigs 150 års jubileum. Arv er også en oppfølger til "Sagn" som var bestillingsverket til Vossajazz 1990. Telemarkfestivalen slo to fluer i en smekk og presentert SAGN-ARV i ny drakt, og jubilerte dermed også Grieg i 2007


Sist men ikke minst skulle vi på Odden (Odd Nordstoga for de uinnvidde) Men da ble det litt verre. Dette var en utendørs konsert og undertegnede som jo tror det er sommer, hadde alt for lite klær på. I tillegg regnet det og vi kjøret bil, det vil si ikke noe øl eller no liksom. Pluss at man begynte å kjenne at man hadde vært på farten i 18 timer. Vel paraply hadde vi med og sprang til bilen for å hente. Da oppdaget vi at man kunne høre godt og kanskje skimte go` gutten fra parkeringsplassen. OK, inn i bilen, opp med vinduene ( og litt varme!!)
Først så vi dette!! :)


ABSOLUTT NULL OG NIKS!

Valkyrien Allstars skulle varme opp publikum. Dette fikk de nok til, men vi ble plutselig så opptatt av noe annet! Vi får nemlig se en voldsom aktivitet i et vindu i bygningen foran bilen vi sitter i. Og jammen tror du ikke det var "Oddemann him self" som drev og ordnet seg på badet!! Jeg opp med fotoapparatet og fram med det bittelille stativet. Stablet dette på plass foran i vinduet og ventet på det gyldne øyeblikk!! (det hadde sluttet å regne :)

DET ER HAN, HELT SANT :)

Flere folk kom nok til å tenke på denne parkeringsplassen, for vi var plutselig ikke alene.
Jeg er nok helt sikker på at det bare var oss som hadde billett :)
En dame i hvitt syntes det var så bra sikt foran bilvinduet vårt!! Hei du! Flytt deg a.. og VIPS så var hun borte :)

ARTIG!

Så kom han da, endelig Luuringen. De gutta der kan spille og skape stemning og liv! Vi så dem ikke noe særlig, men om vi la godvilja til kunne vi se både "pianomannen" og "flatfeleguten" og det holdt for oss. Dessuten hadde vi det så utrolig gøy der vi styra på inne i bilen. Det kom to eldre ektepar også serru. Damene hadde med campingstol og greier. De kosa seg og tralla med. Jeg måtte bare snike kameraet mot dem og ta bilde. Ikke pent men nokså paparazzisk :)



HER MANGLER DET BARE KAFFI :)

Ja, det var masse inntrykk på ett døgn og "ille" moro. Takk A-G for at du dro meg med!

fredag 27. juli 2007

Best i test

Jeg er så fascinert av kjæresten min. Han er en sånn "gadget" type. En litt nerdisk fyr som selvfølgelig er opptatt av data. Han liker å lese tester av forskjellig utstyr for deretter å fortelle meg om det. Og stakkars mann, responsen er heller laber. For for meg kunne han like gjerne snakket hebraisk. Det rare er at han vet det, vet jeg ikke forstår, men i stedet for å slutte forklarer han bare enda mer inngående. Det er helt klart at han synes jeg trenger å vite alt dette. Ikke vet jeg til hva, men det må være nyttig for meg sikkert.

Jeg må være den kjedeligste partneren som finnes for han.... på dette området. Men han har bestemt seg for å ikke gi opp :) Og jeg.... vel jeg puster ut, ser på den deilige munnen som beveger seg, leppene som åpnes og lukkes etterhvert som ordene synges mot ørene mine. Han har noen små rynker i pannen som danser litt rundt og blir tydeligere når han forteller noe som er særdeles viktig. Noe med prosessorer og hovedkort og sånn.... Vet han hvor sexy han er tro?? Der han sitter og gestikulerer? Jeg har jo bare lyst til å hoppe på han der og da, men det tror jeg kanskje ikke han synes noe om, for akkurat da er det mye viktigere med, kjølevifter og sparing av strøm.

Jeg har prøvd å spore han av litt ved å forsøke og være litt kokett og vifte ekstra med vippene. Da kan det komme et lite smil og et raskt kort bittelite kyss.... jeg snapper etter pusten.... han er tilbake på "gigabiteram" før jeg får åpnet øynene igjen...

Hva gjør en stakkars dame da? Vel enn så lenge sitter hun rolig og nikker litt innimellom. Om hun klarer å følge med bare bittelitte grann kan hun prøve å skyte inn et passende spørsmål i ny og ne. Så må hun tenke at det garantert kjennes på samme måte for han innimellom :)
Best i test får han uansett av meg! :)

Camping



Et vennepar av meg stiller i praktfulle grilldresser på samme campingplass år for år. De ville så gjerne jeg skulle komme og kose meg litt, som de sa. Disse to er fantastisk gjestfrie og morsomme. Jeg hadde i grunnen tenkt å droppe turen til Strømstad i år men jeg pakket bagen og dro avgårde. OG angrer ikke på det!

Det skulle vise seg å bli en ganske våte dager på flere måter. Camping folk er en egen rase tror jeg.... de kommer til hverandre om det er sent eller tidlig. Poker med en øl og gammel dansk til frokost er visst helt vanlig. For gammel dansk må man nemlig ha på denne plassen for å kunne starte dagen, sette i gang systemet og få nøytralisert magen. Og ikke minst forberede den for hva som skal komme flytende resten av dagen)

"Hællæ, har dere besøk ? så koselig æ, Gunnar heter jeg"
Jeg strekker ut en hand og presenterer meg jeg også.
"Spellær u poker?"
Ja, jo jeg gjør jo det, Texas er vel ok....
Da er det de bare rydder av frokostbordet og tar fram sjetonger og 100 lapper.
Så er vi i gang.... Flerer kommer til og snart er det mye latter og moro i forteltet
Man drikker spiller og bader om hverandre og det er jo greit så får man avkjølt seg noe, og hodet holder seg sånn tålig....

Når klokka blir sånn ca. 14 er det ut på noen holmer med båtæne... *ler* Her treffes en hel gjeng med enda mere drikke og grilling og greier da se... Joa, kjenner at jeg kommer i stemning, og de er skikkelig hyggelige alle de som kjenne mine venner på campingen. Men jeg tenker at noe må jo ha skjedd i løpet av ferie ukene deres, for makan til festing må man øve seg på tror jeg....
Utover kvelden befinner jeg meg i et fortelt langt hjemmefra.... her var det enda et måltid og en kar med gitar! Da blir det sang og fart og jeg kjenner at detta var gøy! Vi holdt på der til utover i de små timer og tenker at jeg ikke gleder meg til den gamle danske i morgen...... Men dagene ble ganske like, selv om vi varierte litt på rekkefølgen av morsommheter....
Jeg lurer på hva alle de andre hundrevis av campinggjester på denne plassen ved Strømstad synes om denne gjengen. Jeg hadde det ihverfall utrolig gøy, men kjente at det var deilig å komme hjem til min gode Jensen madrass og litt roligere omgivelser.

mandag 23. juli 2007

Høst

<span class=Rain">
13°/14°
<span class=Showers">
14°/18°
Light <span class=Rain">
13°/18°
<span class=Showers">
13°/17°


Sitter her og svinser rundt på nett. Ikke mye annet å gjøre..... værmeldingene er nedslående! Får det blitt mer elendig!? Som om dette ikke er nok, er jeg helt hjemme alene også. Alle de andre er bortreist og da lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Jeg kan dra til noen venner på camping, men har jeg lyst til det?? Nope.... Jeg kan derimot lese i min nylig innkjøpte trilogi Vargskinnet av Kerstin Ekman. Fikk de anbefalt her, og gikk like godt til innkjøp av alle tre. SÅ til tross for møkkavær og "aleneværing" kan det bli muligheter for deilige timer likevel... Jeg kunne brenne i ovnen. tenne stearinlys og drikke litt rødvin mens jeg leser.... For uansett gledet jeg meg jo til høsten hvor nettopp disse syslene står høyt prioritert :) Eller?? Uansett sommeren dette året er oppskrytt!!

søndag 22. juli 2007

Å få på kjeften

Jeg liker definitivt ikke å bli kjefta på! Ingenting får meg til å føle meg mindre verdifull enn det. Sitter her og tenker etter om jeg har blitt kjefta på før, eventuelt ved hvilken anledning og av hvem. Foreldrene mine har nok kjefta på meg tror jeg. Kan huske at jeg krympet meg når dette skjedde, men vet ikke helt om det var for kjeften jeg fikk eller om det var det som jeg hadde gjort som gav meg denne følelsen. En blanding kanskje. Har man gjort noe "ulovlig" er det jo ille å bli tatt for det. Det kan gi stor "skrompefaktor" tror jeg. Og så er det noe med den ovenfra og ned følelsen. Man er definitivt nede når man får kjeft for noe. Selv har jeg brukt kjeften flere ganger på egne barn uten å tenke serskilt på dette. (hmm her må det en skjerpnings til) Er det flere som har fått fra kjeften min tro? Har nok vært mektig irritert på jobb et par ganger.... undres på om de følte at de fikk kjeft av meg da...? For det kan jo tenkes. Man mener ikke å høres så sint ut, men blir oppfattet som det allikevel kanskje, og igjen da får følelsen av å bli kjeftet på...

Er det forskjell på å være irritert og lire av seg noe, og å direkte kjefte på et menneske? Jeg tror det har med selvfølelsen å gjøre. Altså om man er trygg i akkurat det som taes opp i en "kjeftestund" Jeg tror at om man vet hva man snakker om, kjefter man tilbake og man vil ikke oppfatte det som om at man får kjeft. Men derimot om man føler seg usikker og dum på et område, og så får bemerkninger om at man er så jævlig et eller annet, vil man føle det som kjeft... kanskje...

Hva er: å kjefte?
TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
kjeftekjefte v1 (norr kjapta) bruke kjeft, skjenne k- og smelle

En gang fikk jeg kjeft av en motorsyklist gjennom hjelmen mens han kjørte!! Høres rart ut men det er sant. Jeg sto i et veikryss og hadde vikeplikt for både høyre og venstre. Det kommer altså en motorsykkel fra venstre som blinker inn til høyre for seg. OK da kjører vel jeg ut i krysset siden han skal inn til venstre for meg. MEN det skal vise seg at han ikke har tenkt seg inn der, han skal rett frem, men må bremse veldig i det jeg komme skumpende ut i krysset. Da får han helt hetta og skriker JÆVLA KJERRING til meg, gir meg finger`n og rister på hodet. Hadde jeg ikke vært i farta og inne i en bil, og hadde ikke han sittet på en motorsykkel og vært i farta han og, lurer jeg på hva jeg hadde gjort. Jeg kjente nemlig at jeg ble redd. Redd for det sinne som slo mot meg.
Jeg ble også redd fordi jeg et øyeblikk tenkte at det må være meg som gjør noe galt her nå. Selv om jeg kan kjøre bil og har hatt serfikat i 20 år. Og vet at når man blinker en vei er det som aller oftest fordi man skal svinge, føler jeg meg innimellom litt usikker. Litt sånn "kjerring" bak rattet. Hvorfor det tro?? Hvem har fått meg til å føle et slik? Er det kanskje bare fordi det generelt blir snakket nedsettende om damer og bil. "Mann med hatt" er jo også en utskjelt rase... Hmm

Jeg er dum og treig på flere områder jeg, det skal ikke stikkes under en stol. Men å få kjeft for det føles urettferdig og nedverdigende.
Akkurat nå har jeg vært jævlig utålmodig. Jeg er utålmodig, garantert, men når jeg er i andres øyne JÆVLA utålmodig blir det ekkelt. Da blir det en egenskap som nesten ikke er til å leve med. En ekkel ting i personligheten....

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
tålmodigtålmo'dig a2 som rolig venter (på noe(n)), som rolig finner seg i (noe), likevektig, resignert, utholdende hun lyttet t- til alle beklagelsene / han var t- med barna


TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
utålmodigutålmodig (også utt -mo>di) spent, ikke tålmodig bli mer og mer u- / være u- etter noe
Som dere ser er det best å være tålmodig! For når man er utålmodig er man -ikke tålmodig- og alle de flotte egenskapene som er listet opp taler jo for seg selv.
  • positive ting ved å være utålmodig
man får ting gjort unna i en fei?
man holder aktivitetsnivået oppe?
man (kan) bli oppfattet som en som står på?
  • negative ting ved å være utålmodig
man slurver for å bli ferdig?
man blir irritert på de som er tålmodige?
man gir opp lettere?

Her kan sikkert listes opp i fleng på begge sider. Vel uansett, det er ekkelt å kjeft!!

tirsdag 17. juli 2007

Flørting med kamera(t)

Etter påtrykk fra en god venn, kjøpte jeg meg et kompaktkamera for noen uker siden. Joda, det er artig med bilder. Men det er måte på hvor mye familiebilder man har brukt for. Denne Paparazzivennen tar masse bilder selv og er ganske god egentlig. Så jeg tenkte jeg kan jo begynne å ta bilder av ting jeg også. Vel... kremt, den som øver kan bli god eller noe sånt. Jeg forstår jeg har leeenge igjen med trening på området, men jeg har god tid :) Og det er masse å ta bilde av egentlig! Så gikk vi da, ned til sjøen for å finne gode motiver. Jeg med min lille Panasonic DMC FX12, og han med sine gedigne linser og greier på sin nyinnkjøpte Nikon D80! Nei, det er ikke mye rettferdighet her i verden! :) Jeg tok ca. 50 bilder og hva legger jeg inn på bloggen, jo et HAN tok av meg!! Det sier jo sitt.

Uansett, jeg tenkte å begynne med makro fotografering. Ikke en snile fikk være i fred på den stranden. Selv om bildene ikke ble noe bra på noen måte, ble jeg bedre kjent med kameraet. "Lørning by doing" som han sa han Dewey :)



Sorthvitt er også gøy! En glad amatør! :)




lørdag 14. juli 2007

Små mennesker og ting

Ting er jeg ferdig med. Små mennesker derimot.... Det lille menneske skulle flytte halvparten. Hvordan flytter man halvparten egentlig? Uansett, slik skulle det ikke gå.

Lojalitet er en flott egenskap tenker man sånn i det daglige. Jeg tenker ofte på hvor viktig det er i arbeidslivet f.eks. Det kan være i forhold til å føle at kollegane (innimellom:) følger opp avtaler vi har bestemt. Jeg forventer også at de ansatte skal være lojale mot arbeidsplassen sin og mot meg som deres leder, og oppover i systemet. Akkurat som min sjef forventer det av meg. (Man bør fortjene det kanskje, men det er en annen greie) Men et barn derimot. Å være vitne til at han sliter så med lojaliteten ovenfor begge oss stupide foreldre, er hinsides vondt å se.
Når den ene spør: "kunne du tenke deg å være mer sammen med meg gutten min!"
Gutten svarer så klart ja. Og hadde antakeligvis svart ja om det var faen sjøl som hadde spurt dersom de var nært beslektet. Skjønner? !
"Kanskje du vil bo halvparten hos hver?"
"Ja...."


I ukene som fulgte var det mye tårer i øynene og frustrasjon hos 13 åringen. Jeg klarte ikke å finne ut hvorfor. Vi forberedte oss mentalt både han og jeg på at hjem nå skulle bli to steder. Det var det jo fra før også, men nå skulle det allikevel bli litt annerledes.

Så liksom eksploderte luften i det 18 åringen sier: "du mamma, han vil ikke flytte! "
Gutten hadde åpnet seg for storesøster og fortalt at han ville bo "hjemme", men ville være mer sammen med pappan sin. Kunne han ikke jobbe litt mindre, være mindre med sin nye kjæreste og mere med han?

Herregud dette måtte jo fortelles. Hvem skulle si dette til far?? Det måtte jo bli meg. Som jeg gruet meg. Følte at jeg slo under beltet liksom. Hva om han trodde dette var noe jeg hadde kokt sammen liksom? MEN gi mannen du har delt de siste 18 årene med litt kredd a dø!

Mannen kastet seg rundt, ordnet med jobb og antall timer de dagene han har sin sønn. Ingen sure miner, ingen beskyldninger, ingenting.

Jeg er så glad jeg fikk greie på hva som foregikk inne i det fine hodet! Det håper jeg pappan er også. Det er tross alt små mennesker det handler om.
Og vi elsker dem!

mandag 9. juli 2007

Sluttstrek

Ting er delt og alt i orden? Joa det kjennes slik. En deilig følelse egentlig. Nå er det bare en ting igjen, sette navnet sitt på et papir. Så er det over. Over har det jo vært lenge, men offisielt over. Sånn helt på ordentlig! Da lurer jeg bare på hva som skjer videre. Et år har gått, masse har skjedd. Jeg har lært mere om meg selv i løpet av den tiden enn noen gang før tror jeg. Livet gikk videre. Ingen døde, bare nesten. Noe våknet opp, ikke bare nesten. Rart! Når jeg sier jeg har lært mye om meg selv, har det samtidig dukket opp dobbelt så mange spørsmål. Spørsmål jeg aldri før har stlit. Lette og vanskelige spørsmål. Glade og skremmende svar. Spørsmål som fortsatt henger i luften. Noen må jeg grunne lenge på, andre får jeg nok aldri svar på. Det gjør ikke noe. Det viktigste er kanskje at jeg tør å stille dem?

Veien videre kan man ikke spå, ei heller grunne så mye over. Det som skjer det skjer. Eller ihvertfall nesten. Jeg tror man i noen grad kan styre og velge. Velge bort og velge inn. Noen valg er kloke og veloverveide, andre spontane og levende. Jeg har gjort et par av de siste, det er jeg veldig glad for. Jeg har også tenkt nøye på ting og tatt superviktige og skremmende avgjørelser. De er også vanvittig gode å tenke på.

Å si farvell til et halvt liv er ikke lett. Umulig er det også siden det er så mange spor og tanker som leder meg dit jeg var hele tiden. Men det er kanskje lettere og si velkommen til det nye. Det ukjente og urørte. Jeg vil ikke glemme, men heller ikke pines i det som var. Jeg vil bare minnes, og gledes over det nye.

Velkommen dagen!

fredag 6. juli 2007

Som man roper får man svar

A spiser frokost i bhg. men han er lei i dag og vil ikke ha mer etter bare et par biter. Førskolelæreren prøver seg med å si at det er viktig at du får i deg litt mat, ellers orker du ikke leke. A funderer litt på dette så spør har: "leker jeg med magen?"

torsdag 5. juli 2007

Det vakreste

Er det dette? Dette "synet" som ligger på sofaen mens tonene fra filmen Trois Couleurs: Bleu spruter ut av høytalerne. De er så fine, musikken og han. Ingen av dem sover om natten. Den ene spiller, den andre lytter. Et uttrykk gir et inntrykk. De er så fine sammen. De beveger, de lever begrensede liv i seg selv. Vakre er de begge. Akkurat nå gir den ene, mens den andre tar. Det hender det er omvendt. Musikken kan ta pusten fra han, men bare et øyeblikk. Han kan dempe, men ikke fjerne. Da skulle de begge forsvinne.
Jeg står på utsiden, ser, kjenner, lytter.
De er så vakre sammen.

mandag 2. juli 2007

Forventninger til en sommer

Den største forventningen var i mange år opplevelser. Joda, de er der i år også, men jeg har et høyere ønske. Ro. Ro i tankene, kroppen, ja helt inn i margen. Er det mulig tro? Har hørt at det går an, men er usikker selv. Jeg har en følelse av at jeg hele tiden er på vei til noe. Så fort jeg har kommet "dit" er jeg på vei til neste... Undrer stadig over hvorfor jeg ikke klarer å være...
Joda, noen ganger hender det jo, men da må alt annet være unnagjort, og det er det jo sjelden, for alt kan gjøres bedre.

Så er det en annen viktig sak, det å kunne si nei. Nei til ting jeg ikke egentlig trenger, ønsker, har tid til, orker! Samvittighet er en underlig sak. Den trenger man jo, den er superviktig. Men i hvor stor grad skal den regjere?? En god venn av meg sier: "du må passe på behovene dine!" Stille deg spørsmålet,- hva trenger jeg? Jeg har nok blitt flinkere, men kjenner i kroppen at det kanskje ikke er nok. Ikke at jeg er noe supermenneske som gjør alle andre til lags og utsletter meg selv. Nei jeg gjør masse egne ting, men problemet er at jeg ikke klarer å være bare der. Og at det ofte må organiseres ihjel for å det til.

Mobilen er alltid med så jeg er lett tilgjengelig for alle. Har prøvd å la den ligge, slå den av og late som den ikke eksisterer. Men det går liksom ikke for en mor med to tenåringer. Å har du tenåringer, tenker du kanskje, ja da er det nok bare sånn livet er! :)

Det var kanskje lettere da "vi" var to? Nei, ikke egentlig.... da var det vel enda flere hensyn å ta. Nei nå når "vi" er bare en skulle det kunne gå eller?

Uansett, i sommer skal jeg gjøre et nytt forsøk med bøker, musikk, strandbesøk, bilturer, veranda, venner etc. Jeg skal bare rydde, vaske, ringe, pakke, handle. Ja, organisere det først! :)