I'm back!

Så var man tilbake på stepmaskinen etter nesten 5 mnd ferie fra svette, flotte kropper og MTV på store skjermer. Etter to meldinger og en oppringing fra Family sport om hvor høyt jeg var savnet, og at jeg for all del måtte spørre om veiledning, tok jeg fram treningstøyet mitt fra lengst inne i skapet.

Vel det skal vel ikke stikkes under en stol at fraværet av fysiskaktivitet har satt spor og at det nok er den største grunnen til at jeg igjen tar fatt. I min alder kommer liksom tegnene så fort :) Så med et håp om at gløden skal komme tilbake dro jeg meg etter håret til "Gymmen" (Jeg har vel streng tatt ikke råd til å være støttemedlem lenger heller :)

Med mp3 spilleren i bh'en og flaske med drikke rett ved, var det bare å legge i veg på tredemølla. Etter 30 min med alt fra rask gange til spurt var jeg våtere enn vannet jeg hadde på flaska mi. Vel, det var søndag og bare en håndfull med folk som trente rundt på de forskjellige apparatene, så det fikk stå til at man så ut som en gris klar for slakt! Så var det å henge rundt i apparatene. Man tok hele kroppen selvsagt, har man først dratt seg til studioet er det ingen grunn til å sluntre unna.

Det var nokså deilig når jeg sto i dusjen i stad, men allerede nå 4 timer etter kjenner jeg at det kan bli vanskelig å fungere normalt i morgen.

Sånn skulle det ikke gå

Fredag: Sliten og frustrert etter en lang dag på jobb.

En sofakrok blottet for kjærtegn, og samtaler med meg selv.

Lørdag formiddag: En morgen med god plass i dusjen, MEN kaffe etterpå.

Lørdag kveld: kort kjole, akevitt i begge hender.

Søndag hele dagen: dundrende hodepine.

Menn og hår

En dag skal jeg spare til langt rødt hår. Jeg skal begynne å slutte og bruke sminke også.

Er jeg heldig blir jeg lagt merke til av en kjekk mann i en mørk bar. Han må være en sånn som liker langt rødt hår da. Han vil kanskje komme slentrende bort til meg å si..... så nydelig du er med det lange røde håret og med uten den sminken! Jeg skal smile til han, han skal kjøpe en øl til meg, vi skal gå sammen hjem til han, der skal vi uten forbehold sminke hverandre, klippe hverandre kort og farge håret svart!!
:)

Ønsker for helgen

Fredag: Glad og fornøyd etter en flott dag på jobb! En armkrok full av gode samtaler og kjærtegn.

Lørdag formiddag: En lang og lat morgen, varm trang dusj, og kaffe etterpå.
Lørdag kveld: Lang kjole og høye sko sammen med venner og champagneglass i begge hender :)

Søndag hele dagen: Sen morgen, fyr i ovnen, te, lett hodepine, bok, telefon og en god gutt som kommer storfornøyd fra pappan sin :)

Jeg gleder meg

Julekuler og sviktende gangsyn

Julebordsesongen er over oss. Det er ikke lenger noen tvil. Når man ser de godt voksne damene i julerøde kjoler, med dertilhørende sko og leppestift er det helt klart at mange bommer i år igjen!

Hva får disse damene til å pynte seg som julekuler? De er altså røde fra topp til tå, med gullkranser hengene rundt som stæsj. Jeg undres på om de ved slike anledninger tar på seg alt de har i smykkeskrinene sine. Alt de har fått fra konfirmasjon til nå, alt de har arvet av gamle tanter og fått av diverse ektemenn... Det rare er at man tydelig kan se at menn i samme passende alder liker det. De varter opp og heller i. Dette allerede under middagen. Ribbefettet renner like tyntflytende som akevitten. De blir gladere og "høyere" mens synet svikter flere av dem. Utrigningene blir videre og dypere, og gullenker havner nedimellom. De håper kanskje i år igjen...

"Ska' du'nte helle i te mæ elle Gunnar?" ( Vi befinner oss tross alt i østfold)
"Å joa, kom hit me trutemunnen nå, så ska du få dæ no du sjelden glømmer!"

Lykken er å være observatør :)

Hei, går det greit eller?

I helgen var jeg på fest. En artig fest forsåvidt, med god mat og 30 gjester. Vi skålte og hyllet bursdagsbarnet, det var et par artige innslag laget av nære venner også, lo godt flere ganger jeg. Men på en merkelig måte var det bare utenpå. Man tar ikke med seg tungsinn i en bursdag. Man tar det ikke med seg andre steder heller forsåvidt. Ikke på jobb, ikke så ungene ser det, ofte ikke en gang når man er to med en nær venn. Livet skal være enkelt. Alle vet at det er det slettes ikke, men det skal se slik ut, skal det ikke....

Det var mange på festen jeg ikke hadde sett på en stund. Fraser som,
-ja jeg skulle ha ringt.
-jeg skulle ha tatt meg en tur.
-har tenkt på det mange ganger. Videre fraser som:
-du kunne jo komme en tur du også da. Og,
-ja,det er jo så travelt.

"Hvordan har du det da?" "Jo da, det går sin gang det vet du, tar en dag av gangen," og så videre. Føltes til tider som den reklamen "les og få noe å snakk om" fra Dagbladet.
Det er jo sjelden noen vil vite hvordan du egentlig har det. Det blir FOR mye liksom. Det kan komme til å involvere deg, slik at du må gjøre noe for denne personen som du egentlig ikke har plass til.

Det kan kommer fram betroelser som gjør at du kjenner deg igjen også, så må du forholde deg til ditt eget vanskelige liv selv om du har prøvd å la være.

Vel, festen var ok, ble akkurat passe i form, danset både alene og to og to sammen. Hjalp ei som hadde tatt for mye "møllers tran" tror jeg. Gikk ut for litt frisk luft (og en røyk) En der var helt sikker på at han hadde snakket med meg før, jeg var helt sikker på at det hadde IKKE jeg. Klokka ble taxi tid og sengen var bedre enn vanlig....

Knasig :)

Internett er stappet med dating sider og chatterom. Jeg som ”singel i byen” skulle prøve meg på dette! Når man er sånn midt i livet som jeg liker å beskrive meg, kan dette være nokså skummelt. Selv kommer jeg fra en bygd hvor det hadde vært uaktuelt for meg å fortelle til noen om mine planer. (Vel, jeg skylder på omgivelsene, men det er vel egentlig jeg selv som setter begrensningene :)

Hvor skulle jeg begynne? Tittet innom først på blink. Men fant fort ut at her var jo datteren min også så det var uaktuelt og ferdes der. Så fant jeg Hei, stedet for single. Satte opp en profil først uten bilde. For det turte jeg i allfall ikke!

Så gikk det en stund, jeg fikk noen henvendelser, og jeg tittet mye rundt selv. Selv om profilen har mest og si, merket jeg jo fort at de uten bilde måtte ha en skrekkelig god profil for at jeg skulle orke å svare. Så da tok jeg mot til meg og satte inn et bilde selv. Da skal jeg si det ble fart i sakene! Ikke at jeg er noen skjønnhet, men det ble tydeligvis satt pris på, og flere der ute i Norges land likte hvordan jeg så ut skulle det vise seg :)

Men guuuri, så mye rart. Så mange underlig henvendelser. Så mye merkelig folk har og si.

Uansett, jeg fikk da kontakt med et par stykker som jeg syntes det var verd og utveksle noen ord med. Rart det der med å kunne skrive interessant og spennende om seg selv og om ting som opptar en. Noen har det, andre har det bare ikke! En hadde det, men våget seg til å sende MEG et nakenbilde av seg selv i ”full størrelse” om dere skjønner hva jeg mener!! JOA, da sier vi takk og farvel til deg! :)

Så en vakker dag dukket det opp en profil… eller det vil si et bilde aller først. Bilde var litt diffust og det var vanskelig å se detaljer i ansiktet, men jeg så med en gang han var i min gate. Men kanskje for ung. Over to år yngre enn meg. Sånn rent statistisk sett ser menn etter kvinner som er yngre enn seg selv. Fra fem til ti år yngre!! Det betyr, sånn helt statistisk sett at jeg blir alt for gammel!!

Profilen hans var underlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle legge i den, men jeg så tydelig at mannen hadde humor og det kan jeg like. Uansett, jeg dristet meg til kontakt da jeg plutselig en dag så at alt han hadde skrevet om seg selv var fjernet. Hvorfor i alle dager fjerne alt det morsomme, rare, sære som hadde fascinert meg så?

Han svarte øyeblikkelig at han trodde at man burde ha profiler som sa noe om hvor høy (kort) man er. Hvor mange timer man bruker i treningsstudio, og at man elsker nedoverski og at man bør ha dress på arbeidsplassen .

Det er ett år siden nå. I dag treffes vi jevnlig. Vi må ut og "reise" litt for å møtes, men det er ikke lenger enn at det går helt greit. Så rart ting er. Så annerledes. Jeg har fortalt til vennene mine hvordan vi traff hverandre, foreldrene og barna mine også. De undret seg, men nå er det greit.
Verden er liten.