På flyttefot

Flyttet hit: http://smulasverden.wordpress.com/

Dagen i dag

Går det an å ha blåmerker inni seg? Da jeg våknet i dag var jeg helt sikker på det. Føler meg skambanka for å si det mildt, men ingen har lagt en hånd på meg. "Litt kroppsarbeid har aldri skadet noen" sier min far, men det har det. Det har akkurat skadet datteren hans. Jeg har skuffet, trillet, tømt og skyflet singel og er på nåværende tidspunkt i seng med varmebehandling i nakken, oppbygget med 5 puter. Det skal sies at jeg har kommet meg ut på kjøkkenet og brygget meg en nydelig kopp kaffe som jeg har her ved siden av meg, helt for egen hjelp, så jeg lever nok over :)

Huff jeg har visst fått et par blåmerker i brystet også, men det skal ikke snakkes om. Da skal man slå av, koble seg fra og ikke si noe om noe. For da går de bort av seg selv sies det, jeg lever nok over det også.

Det gåtefulle folket

Hun kjenner at det nærmer seg
Hodet er varmt og kroppen brennende.
Han åpner øynene, ser bare henne.
Alt foran har gjort det slik
Fra den første berøring og fram til akkurat dette øyeblikket.

Han forstår det hun ikke forstår
han kjenner henne godt nå
Vet akkurat hvordan han skal gjøre
selv om ingenting er likt

Hun ser det han ikke ser
Hun vet så godt hva som er viktig
Hvor hun skal lete, finne
selv om det enda er mye uoppdaget

Hvor kommer den fra?
Denne kunnskapen de har om hverandre?

Det er faktene hennes tenker han. Uttrykket i øynene, munnens dragning, kroppens stilling.
Det er bevegelsene hans tenker hun. Det myke, varmen, kjærligheten og tryggheten.

Men så er hverdagen der.
Sluker dem med alt det praktiske, og de forsvinner igjen for hverandre.
Helt til neste gang de møtes akkurat der, i den stemningen

Langhelg

Så var man trygt hjemme igjen. Torsdag til søndag går fort. Fårikål, Piano og Blå var flott.
Det samme med masse myke puter. Levende lys, to som ler, ja til og med kattepuser i brunst kan ha sin sjarm om man legger godviljen til :) Tur ved vannet og i skogen, ja helt inn i krattet, sitter en stund... Tanken om gjentagelse er høyst reel så det er bare å vente på helg igjen :)

Nyheter igjen

Min vakre lillesøster har meldt at hun ankommer meg i oktober. Det skal bli flott. Hun er en gledesspreder med skikkelig ståpå humør. For uten å være lærer er hun også treningsnarkoman, mor til to små og en stor, husarbeider til tusen og en sunn matlager! Det kan jeg trenge merker jeg :)
Men nå er hun nok litt redusert stakkar, for for tiden befinner hun seg ofte liggende rundt doskåla med kvalmen helt oppe i drøvelen. Ja, hun er gravid igjen og vi er glade og redde. Det gikk jo ikke bra sist gang og det var så tøft for henne. Jeg ble så glad da hun fortalte at hun var gravid igjen og lykken kunne kjennes helt ut i tærne da hun sa at det var to!! :) Tenk TO! Da blir det nok travelt og hun er så langt borte fra resten av familien sin her nede på østlandet :(

Det skal bli deilig å få pusle litt rundt henne nå. Kom å få kos du lillesøs... vi er så glade i deg!

Katt på fang

Prøver mobilblogging

Hun flytter ut igjen

Hun har bodd på ulike steder mens hun har tatt videregående denne jenta så jeg er vant med at hun flytter tilbake til meg hver sommer. Det er godt når hun kommer hjem, men nå var det enda bedre da hun flyttet ut :)Jeg spøker samtidig som jeg mener det. Er man 19 så trenger man noe for seg selv. Det gjør mor også phu!!

I går var jeg og inspiserte "palasset". Hun har fått ny sambo og de to frøknene skal altså bo, jobbe og studere sammen. De har leid en leilighet i en bygård... i underetasjen. Det var ganske stilig der med hvite murvegger og mørke tregulv. Men når man begynte å se litt etter i krokene var det skikkelig skittent, rått og kaldt. Dvs jeg trengte ikke se nøyere etter heller bare kastet et blikk ut i rommet så var i grunnen det observert :) Dere vet; det kritiske mammablikket.

Vel det var bare å komme seg ut, få kjøpt inn litt vaskesaker og sette i gang. Trodde de! Jeg spanderte kost og klut samt litt mat på stakkarene, og reiste hjem til mitt deilige hus :)

1 åringen kommer

Jeg kjente en gjeng med 1 åringer. De kom her i fjor med hele sin kropp, og med alt de kunne. De hadde smokker og kluter, vogner og bleier. De kom med hår og uten. En hadde oppstoppernese, en hadde smilehull. Alle hadde de engstelige foreldre som lurte felt på hvordan dette skulle gå.

Hvordan kan dere vite hva barnet mitt trenger? Hvordan kan dere trøste og gi omsorg for så mange små? Tuva skulle rugges i søvn, Petter trengte bare å legges. Silje skulle ha sutt og bamse, mens Teodor brukte totten. Informasjonen og spørsmål kom som mitraljøse skudd. Vi noterte det vi hørte, noe på papir og noe i hodet. Litt i magen og litt på erfaring. Knaggene hentes frem og refleksjonen startet.

Foreldre og barn dekket gulvflaten. Noen barn tok vaklende skitt helt bort til den lille sklia. Andre satt tause på pappas kne og bare tittet på alle de andre. Døren ut til det store kjøkkenet var stengt. Det var bare oss her inne i den lille verden hvor barna bare var 1-2 år.

Etter et par dager gikk foreldrene. De skulle på jobb eller skole. De ba oss innstendig om å ringe om det "var noe" og jeg kunne se et par som felte noen tårer. Jeg prøvde å trøste, sa jeg forsto at dette var vondt. Spesielt for de foreldre hvis barn gråt når de gikk.

Om de hadde vært fluer kunne de sittet på veggen. Observert hvordan barna deres hadde mange språk. At de gjennom sin 1 årige kompetanse i å leve kunne peke, og gjøre bruk av ulike lyder. De kunne danse og male med fingrene. De gråt og de lo. De ble forskrekket når koppen deiset i gulvet, og de lo når sidemannen klappet i hendene. Alt dette vet foreldre om sine barn mens vi måtte lære på nytt hver enkelt å kjenne. 1 åringen visste at vi ikke var mamma, han merket at vi forsto annerledes en de han tidligere hadde kjent. Vi tilpasset hverandre. Ingen av oss er så gode som mor og far eller de andre nære.

Men i timene hos oss var vi gode nok der og da. Det er bare i barnehagen gleden over hoderisting kan toppe dagen: Frøken Tuva ristet innstendig på hodet, det så Teodor og ristet han også. 9 småbarn satt på tripp-trapp stolene sine med små brødskiver på tallerkenen og ristet på hodet. Sånt blir det latter av og latter vil ha mer.

Gjennom dagene ble vi kjent. Kjent med små mennesker som gav tegn på forskjellige måter.

Gledeshylet når pappa dukket opp kl. 16 kan ikke misforstås. HAN HAR KOMMET!! Klemmen og ofte gråten over at pappa endelig var såå nære er det bare foreldrene som kjenner.

Denne 1 åringen, kom til barnehagen hver eneste dag. Med regntøy og gummistøvler i shorts og solhatt. Noen dager var han i toppform, andre dager ikke i fult så toppform, men alle dager kom han med full styrke, med hele seg, med sine hundre språk og tok meg med storm.

I dag er de 2, og hilser på de nye. De smiler og tar de i handa. Leier de forsiktig bort til den lille sklia. Viser de puttekassa som de kjenner så godt. Nervøse foreldre sitter på gulvet og ser på barna sine. Jeg noterer meg hva de sier. Trøster og nikker og tenker at jeg i år igjen skal grunne mye over hva jeg kan gjøre for disse at disse små menneskene skal ha det så bra som de kan her hos oss...

Tiden går ikke, den kommer...

Jeg har en plan for resten av året, og den er sånn:

• Virksomhetsplan
• Årsplan
• Lede veiledninger i nettverk
• Holde SU møte
• Holde foreldremøte
• Skrive to oppgaver
• Lukke avvik fra El tilsyn
• Handle tre kjøkken
• Organisere maling av en hel barnehage innvendig
• Avlegge eksamen i Endringsledelse
• Lede personalmøter
• Lede plandager
• Samarbeide med kollegaer
• Utføre godt lederskap

Innimellom dette har jeg et liv som kalles FRITID

• Pleie mor-barn forhold
• Være en god kjæreste
• Stille opp som datter
• Være der for venner

Så kommer pliktene

• Rydde
• Vaske
• Lage mat
• Hjelpe med lekser
• Klippe gress
• Måke snø
  

Hva kan man da gjøre som er fint?

• Lese
• Se film
• Gå ut og spise
• Elske
• Pynte seg
• Danse
• Spille piano
• Lage fest
• Skumbade
  
• Tenne lys
  

Man skulle vært en Kinesisk damemunk :)

Ting

Er for tiden i en fullstendig bloggtørke. Ikke at jeg før har blogget om viktige ting, men nå kommer jeg liksom ikke på noe uviktig heller!
Men så, plutselig, mens jeg som vanlig leter etter bilnøklene mine tenker jeg at jeg har fryktelig mye i vesken min. Det er jo slettes ikke noe viktig og kan derfor noteres ned.

Etter at jeg tok bildet fant jeg ut at det ikke var så mye i vesken egentlig og det er nettopp det som er kluet, jeg har FOR stor veske. Tingene kan liksom fritt flyte omkring der inne. Det er nemlig derfor jeg leter så veldig etter bilnøkler og mobil hele tiden!

Sitater

Det finnes hjernedøde dyr, sånne som består av bare en sædcelle. De bor ofte i vannet. Jeg har hatt dem rundt anklene når jeg bader.
Ella 7 år :):)

Løp

Jeg skulle så gjerne trent.

Jeg skulle løpt langt.
Løpt av meg alt som opptar mitt hode.
Svettet det ut.
Pustet det ut.
Dusjet det av.
Tørket det bort.

Lukket opp døra, sluppet ut dampen.
Tatt på meg rent.
Startet på nytt.

Hva skulle jeg da ha gjort? Hvem hadde jeg da blitt?
Jeg kjenner jo bare meg og kan ikke se for meg noe annet egentlig.
Nei, jeg blir sittende i sofaen i kveld også jeg :)

Favoritter for sommersesongen

Sorgenfri vil at jeg skal fortelle hvilke sanger jeg hører på for tiden.

“Lag en liste over fem sanger du hører på, som du liker akkurat nå.
Uansett sjanger, det må bare være musikk du liker akkurat nå.
Utfordre 5 nye på det samme."

Jepp jepp, det var ikke vanskelig. På "mest spilt listen" i musikktelefonen min finner jeg disse:

• Espen Lind's "Scared og Heights" Med ukulele og tuba arr. en artig sommer sak :)
• Scott Mattew med "Language" En døsig sak som er god på sengen
  
• Jenny Wilson med "Let my shoes lead me forward" Tøff
  
• Susanne Sundfør "Walls" Fra Take one albumet. Her akkompagnerer hun seg selv på alle låtene. Stilrent og deilig.
  
• Feist: "Mushaboom" fra albumet Let it die. Morsomt :)

Stafettpinnen går til dem som måtte ønske det.

Sommer på ferie

Har sommer'n rett og slett tatt ferie? Kanskje har den reist til syden for å få litt varme.
Det hadde jeg gjort om jeg var den. For her er det ikke mye å hente.

Befri meg

Hon har lost hundre inn i havner,
sjøl har hon aldri fortøyd!
Hon kan gi mange det de savner,
sjøl blir hon aldri fornøyd.
Hon sa: Eg var en giverglad jente.
No er eg trøtt og lei av å vente.

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon la ideene på bordet,
så alle andre fikk se,
men når de likte det hon gjorde,
fikk hon en annen ide!
Hon sa: Eg tror eg ga av mitt hjerte,
men noe i meg skrek ut i smerte:

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Hon e et håp for deprimerte.
Hon e en inspirasjon.
Hon e en hjelp for de frustrerte.
Hon e en - suppestasjon!
Hon sa: Eg sår, og andre får høste.
Så går eg tom, og ingen kan trøste

Befri meg
og gi meg fred.
Befri meg.
Si kem eg e.

Jan Eggum

flytskjema problemløsning

Denne er gammel men blir ikke mindre god av den grunn. Jeg bare digger dette! :)

Langhæla sko

Ferietid er i anmarsj. Årets tur går til Deilige Danmark. I flott sommerhus med familien. Der håper jeg å finne sommerroen, varmen, og kos med de nære. Aktiviteter blir det sikkert også mange av siden det følger med badeland og sportshall med alle rettigheter :) Men jeg satser på at det ikke bare blir bade tøy og joggebukser, og pakker med meg nok høyhelte sko også. Litt fin skal man da være på ferie :)

Med sauer som underholdning :)

Så har fjols kommet seg ned fra fjells og oppsummering gjenstår. Late dager ble det for kropp og helse, ikke så bra. Men for hodet ble det stor aktivitet. Ingen tenker så mye sammen som AG og meg. Resultatene av samtalene, og filosoferingen rundt kan ennå ikke sees. Men jeg tror og håper det gir resultater. AG jobber nemlig på vennefronten som på arbeidsfronten, med veiledning. Hun stiller sine spørsmål så en annen må tenke og finne løsninger. Og nå som hun blir min sjef, kommer hun til å tvinge meg til handling også :D

Vi har nemlig i noen år nå vært kolleger. Hennes siste aktivitet var å søke en jobb i administrasjonen i vår sektor. Den fikk hun selvfølgelig, og da blir det forandringer i forholdet. Jeg vet at hun er den rette for jobben, derfor er jeg glad. Men jeg var/er redd vi mister noe også...

Forventningene fra oss selv er av vi skal skille jobb og fritid. Det høres vel greit ut, bare det at vi på fritiden snakker voldsomt mye jobb. En engasjert pedagog har aldri fri :D

Vel.. status er oppgjort. Vi avslutter noe og starter noe nytt. Litt skummelt men det går nok bra :)
Sauer ER iallfall ålreite dyr selv om de bjeller om natten....

Fjellet kaller

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til "heimen," der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

Arti'

Jeg vanker med en "rar" mann :) Han er svært opptatt av å organisere saker og ting. Det er viktig med lister, rekker og rader. Alfabetisk og nummererte. Saker og ting skal skje i riktig rekkefølge og med rolige bevegelser. Derfor er det også orden hos han.

Jeg er et vimsehode. Legger fra meg ting der jeg står, og leter ofte en stund etter dem når jeg da trenger dem igjen. Hukommelsen min virker ikke lenger pleier jeg å si, og er egentlig litt bekymret.

Joda, sier han du må bare organisere deg bedre! Men det har jeg ikke tid til, er mitt svake argument. Det tar tid å lage systemer og orden. Og mens jeg jobber med dette skal jo alle de tingene som jeg gjør til daglig gjøres og jeg er redd det da skal bli enda mere kaos! (Jeg ser det, dette holder ikke vann:)

Jeg håper jeg kan forbedre meg, men en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å organisere det å ta oppvasken som han gjør. Hør bare her...

Han er en selvstendig kar som gjør mest mulig annet enn å feks vaske opp. Han gjør det manuelt og da skal ting skje i en viss rekkefølge. Siden han bor alene vasker han ikke opp hver dag, men tar et skippertak sånn når det ikke er flere tallerkener og glass igjen :) Alt er skyllet grundig nesten så grundig at det hender jeg tror det ER vasket opp. Så skal det settes i stabler på benken og vente på tur til å komme i oppvaskvannet. Stablene er organisert etter størrelse og mønster, det samme med glassene... (litt overdrevet:)

Han er SÅ søt, men det hender jeg tenker at det er helt greit vi bor i hvert vårt hus og kan holde på med hver våre sære tingen på hver vår måte :)

Skummelt

Jeg går for tiden i fysioterapi. Det er jo i og for seg ikke noe spes med det, og heller ikke spesielt ok at jeg trenger det. Uansett, ryggen er ikke helt som den bør for tiden. Og mens man venter på diverse CT, MR osv. lindrer en flott dame, to ganger i uken, plagene mine med forskjellige teknikker.

Det er i korsryggen og hoftene det sitter. Så der går hun til med et lite apparat som stråler ut varme og sikkert noe annet bra. Så masserer hun litt, og jeg går deretter i et par apparater som skal styrke musklene rundt dette området. Helt greit selv om det er et sørgelig syn hva antall kilo jeg karer å bevege opp og ned.

En annen artig ting jeg gjør der er å ligge på en benk med beina i to løkker og et bredt belte rundt baken. Så senker hun benken til jeg henger i luften med bare skuldre og hodet i underlaget. Der blir jeg hengende og sveve en stund. Ryggen strekkes ut og jeg kan kjenne jeg blir lengre :)

En dag sier hun at jeg må slappe ordentlig av når jeg ligger der. Hun sier hun kan se at jeg spenner meg. Begynn i tærne sier hun, tenk at alle deler av kroppen skal slappe av. Ok, jeg begynner, og etterhvert som jeg fokuserer på å slappe av kommer tårene. De begynner bare å renne i strie strømmer nedover ansiktet mitt og inn i ørene!! Ja vel, dette kan gå, det er ingen andre akkurat i det området av lokalet, men så begynner jeg og hulke og da var det slutt.

Jeg tenker vel egentlig bare Hjelp! Hva er det som skjer? Jeg vil ikke gråte, ikke her! Og når jeg prøver å stoppe det kjenner jeg at kroppen spenner seg som en bue.

Vi er underlige vi mennesker tenker jeg. Og lurer på når jeg skal slippe kontrollen og bare få det ut. Hva det er vet jeg ikke, men det er helt klart noe skikkelig skummelt...

Rart

Det hender de ikke ser hverandre
men de drikker kaffe sammen

Så har hun flyttet hjem

Hun skulle komme nå, men ikke på denne måten. I går natt brant det i huset hun bodde i. Alt gikk bra, og ingen ble skadd. Huset fikk ikke så store skader, men det var utrolig skummelt allikevel. Kl 03 om natten får jeg en telefon. Mamma, det brenner her! Sa det i røret. Ganske uvirkelig egentlig.
De var heldigvis våkne og oppdaget brannen mens den ennå var liten. Men innen brannmannskapet hadde fått slukket så det ganske skummet ut. Det sprer seg så fort. I dag skal vi ned og se på skadene inne. Hun skal bare avlegge eksamen først.....

Feist: Mushaboom

SØT!! :)

Superworldunknown

Endelig en walkman telefon!! Nå har jeg lagt inn en haug med sanger, og en av spillelistene er ren mimring over dager, episoder, epoker. Glade triste, kose...osv. Jeg blir helt matt av å høre på disse jeg vist. Noe er nytt, noe gammelt. Fellesnevneren er vakkert, artig, tårer, lykke....

Det indre livet, det som skjer i kroppen når man får gåsehud i en slitt kirke, hvor Iver Kleive og Knut Reiersrud stryker sine fantastiske toner inn i kroppen min.

Det boblende ungpike blodet i en kjellerstue et sted, med en type, med klærne på, jeg var veldig ung :) og Kiss sin Shandi tøt ut av høytalerne.

Kate Bush sin L'amour look somthing like you, fra albumet The kick inside får meg til å huske hårbørsten foran speilet og ønsket om å bli sangstjerne av storformat :)

Jan Eggums, "Ryktet forteller" får meg til å kjenne duften av min sønns lille hode.

Mine egne første famlende skritt på gitaren da jeg satt med visesangbøker i timesvis og håpet mannen min ble borte på ubestemt tid og ingen kom på besøk... haha.. Eggum og jeg vi ble gode venner vi :)

1997 gav Prefab Sprout ut Andromada Hights..... åguuri... den er hemmelig :)


Epoken da jeg druknet i pianonoter...... da jeg tok det opp etter 20 års pause var det Siri Haukenes sine arr. i Reisefølge som gjorde meg lykkelig.

Sommere fylt med DeLillos, Postgirobygget, Trang Fødsel bare for å nevne noen av de norske "sommer lettvektere" sånt blir man bare glad av :) OG Här kommer sommaren med Balsam boys! haha!!

Theme from Shindlers list minner meg om han jeg møtte, som bare slo meg rett ned med sin kjærlighet.. hvorfor? Jeg har ikke en gang sett filmen, men ofte lyttet til musikken, og akkurat da kom han...

Charlie Haden and Pat Metheny - The Moon Is A Harsh Mistress seiler opp blant de jeg ikke har noen spesifikke minner knyttet til, den er bare vakker helt av seg selv.

Ja fra høy lykkefaktor, via drømmer, opplevelser, innom stor sorg, og til hverdags...

Og hva har Gustav Holst - Jupiter og Susanna & the magical orchestra - Condition of the heart felles? Ikke en dritt, bare en evne til å berøre gjennom musikk.

Så trist

Jeg fikk en så trist melding her om dagen.
Det lille barnet som vi gledet oss til skulle komme, kommer ikke likevel.
Det som er så vanlig, som skjer hver eneste dag, flere ganger i døgnet, blir nå disse ulykkelige menneskers uvirkelige hverdag.

Ja da vi vet det var et foster. Men inne i hodet til en vordene mor er det et barn uansett. Tankene er allerede tenkt
Er det en gutt eller en jente?
Er det friskt?
Hva skal det hete?
Vi må male barnerommet..
Vi må kjøpe ny vogn..
Alle de fine klærne man kan titte på mens man venter.
Bøker blir lest..

Når et barn blir født og er den største gleden på jord, spiller det ingen rolle hvor mange barn som blir født daglig. Ditt er et underverk uansett.

Like som gleden er ved en fødsel er sorgen ved en abort. Den skal man ikke kimse av.
Nei ta deg tid min kjære søster, kjenn på følelsene og behovene dine nå.

Jeg er så glad i deg.

Redusert førskolelærer

Huff man er litt på halv tolv om dagen. Det er ryggen som ikke henger helt sammen med resten av kroppen. Jeg kjenner jeg blir så forbanna på dette! Hvem har tid til å å ikke gjøre noen ting?

Jeg er vanligvis en frisk dame, i og på farten i mine våkne timer. Våren er en travel tid på min jobb og når jeg er borte er det ingen som kommer dalene ned i stolen min og rydder på mitt skrivebord.
Hvordan er det så å føle seg så uunnværlig? Jo da, flott det, man føler jo at man har et viktig yrke, OG DET HAR JEG!! PARKERT FØRSKOLELÆRER :) Nå i disse streiketider fikk jeg plutselig lyst til å si litt om at det faktisk også er min gruppe som er i lønnskonflikt. I mediene, og i mitt eget forbund, er det (som vanlig) "skolelærerne" som får mest oppmerksomhet selv om det er vi (styrere i barnehagene) som har fått det dårligste tilbudet. Ahrg!!

Men nok om det, det jeg egentlig skulle skrive om er denne ryggen og hvordan man må vente i ukevis på behandling og enda lenger for å få tatt noen bilder av denne kroppen! Hvorfor er det slik? Smerten er jo en ting, det er vond for å si det mildt, men irritasjonen er enda større over at man bare må gå å knaske piller mens man venter på hjelp. Jeg ser ikke at jeg kan hjelpe meg selv akkurat nå og det er frustrerende.

Fint vær er det da, det er jo positivt. Da kan man ligge på sofa og se ut på solen og den herlige intense grønnfargen som er så vakker.

Det er mye å være glad for serru ;)

Selebert besøk

Jeg er nå så heldig at jeg har min datter med katt på besøk. Han er den mest bedagelige hannkatt man kan forstille seg. Han blir så glad av å få komme til meg for da får han være ute så mye han vil. Han bor til daglig på en hybel i byen og har bare en liten luftebalkong å være på når han vil ut. Han er vant til å være inne, så jeg håper ikke det er synd på han for det. Men når han kommer hit kan han gå ut og inn så mye han vil og jeg kan se han blir lykkelig.

Han gjør spennende ting som å jakte på fluer, sommerfugler eller andre små kryp. Her er han tøff for han er jo en 5 kilos katt :) Men om det kommer en fugl, eller en liten nabogutt på besøk løper han inn som et prosjektil... stakkar, han er ikke vant til slikt!! :)



Etter en dag i det fri er det godt med en ettermiddagslur. Da ser man han ofte i denne posituren:)

Han er fantastisk god!!

Vårfrustrasjoner

Jeg lurer på om jeg må revurdere min oppfatning av våren som en flott tid. Jeg gleder meg alltid til våren. Jeg hevder til og med at det er den beste årstiden! (mens det er vinter)
Er den det? Altså, det blir grønt, det lukter friskt, man trekker ut i hage og stikker nesa i bedene. Noen vasker hus, maler og gjør annet forefallende "husarbeid"

Jeg tenker hver vår at jeg gleder meg. Skal sitte på veranda, kose meg med bok, kaffe, vin, venner etc. DET BLIR JO ALDRI NOE AV!! Ofte er det ALT for kaldt til sistnevnte. Det er IKKE gøy å vaske et hus utvendig! Ligge på knær skure og olje veranda er heller ikke noe å "slå ræva i været av," som en gammel oldemor hadde som uttrykk :)

I min jobb er det aldri så mye å gjøre som i disse vår mnd. I tillegg skal det i år skrives en oppgave og foredrag lages og holdes.
"Voksen" datter skal flytte hjem fra hybel og spre tingene sine rundt i hele huset "mitt"
Sønn med kraftig pollenallergi, får det ene sjokket etter det andre.
Alt synes av møkk i kroker og vinduer.
Temperaturen forandres fra å være 4 grader den ene dagen til 20 den andre.
Bleke føtter ser bedrøvelig ut i sandaler.
Kroppen som man har holdt skjult i over et halvt år skal slippes fri, og selv om man har sett den vokse i løpet av vinteren har man ikke tatt signalene alvorlig nok.
I tillegg har man eldes med ett år siden sist og det synes så plutselig.

Hvordan forbereder man seg til disse tingene lurer jeg på?

Jeg er en mester til å utsette det ubehagelige. Undres på om det er derfor det blir slik med meg om våren??

Russ igjen

Min datter er Russ i år. Hun koser vettet av seg og jeg er så glad :) Hun fyker rundt i de røde snekkerbuksene sine og er lik alle andre. Litt på skolen, litt ansvarsløs og kjempe flott.

Jeg settes tilbake til det herrens år 1986. Ja da, vi var rare på håret, men guuuri så flotte i røde og blå dresser! Med bil og en øl i handa har ikke så mye forandret seg. Vi hadde også knuter, for alskens mulig og korker av forskjellige slag i lua. Kanskje var vi ikke fult så gale som dagens, men i 1986's målestokk var det nok akkurat det vi var! Vi overnattet i telt på skolen, løp nakne gjennom gågata, klinte og hadde sex i stor skala vi også.

Og så hadde vi russekro! Hvert år fikk russen et gammelt hus av kommunen som vi kunne gjøre hva vi ville med. Vi malte, sydde og vasket, og dette stedet var nok viktigere enn bilen vår. Fest på kroa var det alltid, og når jeg tenker tilbake var det rart at såpass mange sto til eksamen :)

For dagens russ er kjøretøyet et alfa omega. Anleggene er heftigere, bussene både større og flottere, men jeg tror neppe de har det "gøyere" en russekull før dem, selv om de liker å tro det ;)

Hva er det med den tiden som er så fantastisk? Jo, stemningen, hemningsløsheten og bare det å være helt like er jo så befriende deilig. Og så har man liksom lov til å være litt ulovlig :)

Vårlig lykke i heimen :)

Min mor, en fantastisk liten dame, synes det er på tide med vårrengjøring her hos meg. Så i går stilte hun opp på trappen med to store poser. Kos det, hjelp til husvask kan jeg like :) Men hva med disse posene? Jo da, hun synes nok ikke datteren har det rette utstyret, for hun har med både kluter og rengjøringsmiddel :)

Hun er nøye min lille mor, og hun elsker å vaske bad! Hun bruker goood tid. ca. 1.5 timer nøye. Og da var det helt ryddig der før hun begynte! Hun lurer på om hun ikke skal ta veggene også, jeg sier at det trengs ikke, du gjorde jo det sist. Hun nikker bare og husjer meg ut døren. Snart kjenner jeg en nydelig duft ut i stuen. Er det sant? Har hun bedre vaskemidler enn meg?


Hun tar selvfølgelig alle veggene også, men inni skapene mine rører hun ikke noe. Eller det vil si, håndklærne MÅ hun bare omorganisere. Hun ruller de sammen, slik man ser i "baderominredningreklamer" Det er viktig synes hun, siden jeg har glassdører i skapene på skal det se estetisk ut sier hun. Og det gjør det selvsagt :)


Så mens jeg ligger på gulvet og skurer flisene i stua, suser hun opp i 2. etg. og setter i gang på badet der. Det er poden sitt bad, og mormor kom litt uforberedt på han stakkar, for der var det ikke akkurat ryddig. Men nå er det det :)


Vi holdt på hele dagen og innimellom kunne vi nyte solen på verandaen blant tørkestativer og støvete verandamøbler. Hun hadde selvfølgelig med hjemmebakte boller også! Og jeg kunne klemme henne farvel i seks tiden og gå fra rom til rom og smile.

27 timer

Han gir henne alt
Hun tar imot med smil
Nakne, med ikke redde
Stille, men ikke uten ord

De leter og finner

Bilder brent fast på netthinnen
Minner for alltid, de to

Så fint

Hurra, jeg er så hoppende glad :) Jeg skal bli tante!! Det er SÅ gøy å være tante. Siden jeg selv "bare" har to barn, er det så deilig å ha 3 søsken som stadig velger å gi meg vakre nieser og nevøer:) Jeg elsker nyfødtduften av de små hodene og gurglelyder med søte små grimaser og alt!!! Og så behøver jeg ikke gå oppe om natten, måle feber og vaske gulp, det er jo også positivt :)

Lykken er å låne små nurk...

Sjefen over alle sjefer

Nå skjer det ting jeg bare må prøve å få en oversikt over. Derfor denne tekst.
Jeg har (hadde) en sjef, som har en sjef som har en sjef som er sjef for alle.

1 Alles sjef
2 Manges sjef
3 Noens sjef

(Disse jobber i samme hus, sammen med flere.)

4 Få sin sjef (meg)
(Jeg jobber fysisk langt borte fra deres hus)
5 Bitte litt sjef
6 vanlig folk :)

Ha ha... det ble jo herlig :) Men sånn er det faktisk. Nå skal dere høre. 2 og 3 ble forelsket i hverandre. Først var det hemmelig, men så måtte det jo ut, de samarbeidet nært på jobb så det ble jo litt synlig etterhvert. For oss som er på nivå 4 (det er 5 av oss) ble dette vanskelig. For om nr 3 ikke gjorde jobben sin skikkelig var det vanskelig for oss og gå til 2 for 2 var jo kjæreste med 3! Da bestemte 1 at 3 skulle flyttes fysisk, men ha samme jobb, og 3 skulle jobbe med 1 som sjef. Joda teorien høres under tvil grei ut, men det fungerte utrolig dårlig.

Så en dag.. et år etter de oppdaget hverandre ca. ble det slutt!! Ojj det hadde ikke sjef 1 sett for seg tror jeg, får nå ble det plutselig umulig og ha 2 og 3 i samme seksjon....!!! Ikke nok med det men 3 måtte bort, helt bort faktisk og ligger nå under en stein et sted og sliter!!

Det er mye mer her altså, og 3 har en del å svare for sånn jobbmessig. Poenget er bare at så lenge 2 og 3 var kjærester var det ingen som turte å si noen ting. Så fort forholdet var avsluttet kom alle udugeligheter rundt 3 opp og da var det ut på dagen!! Vi snakker om voksne mennesker. Mennesker med høy og lang utdannelse. Mennesker som sier til meg at jeg må være klar og tydelig, bruke min styringsrett, vite og vise hvor skapet skal stå, OG ta hensyn til de menneskelige aspekter selvfølgelig. Joa, "go'dag mann økseskaft"

Og jeg som trodde sjefen over alle sjefer var Asgeir!!

Harry som noen :)

Så var det gjort. 8 damer har skrålt, skålt og ledd i ett og et halvt døgn! Den årlige rølpeturen Oslo - Fredrikshavn var like vellykket som alltid. Ingen nye forbindelser opprettet, ingen nye venner funnet, bare oss som alltid igjen :) Det er utrolig hvor privat artig vi har det på disse harryturene våre. Dette var nummer 6 så en tradisjon har det jo blitt.

Jeg hadde et lite øyeblikk hvor jeg tittet meg litt rundt for å få et overblikk over hvor vi var og hvilket miljø vi befant oss i. Og guuuri ja, det var som jeg fryktet, og mer er det ikke å si om det :)

For 6 år siden var det en av oss som ringte til en annen og sa: jeg har fått 4 gratisbiletter med denne Danskebåten, skulle vi tatt en tur? Åjoda, det skulle vi, og fant oss selv gulpende på Tyrker, Baileys, Long Island Iced Tea og sånn forskjellig godt og ugått , midt i trailersjåførenes lekegrind:) Vi hadde det så artig og bestemte oss for at denne gjengen nok burde gjøre noe liknende igjen. Vi opptrettet en festkomite bestående av to som vi bytter på hvert år. Siden en gang i året er fryktelig lite besluttet vi at vi måtte ha et styremøte også, en slags generalforsamling sånn utpå høsten. Der er det saker som skal opp, og ned forsåvidt.

Dette kan være viktige saker som:
Hviken båt skal vi reise med?
Hviken by skal vi ikke ut og se på morgenen i 8 tiden?
Hvem skal være med?

Saker som skal ned kan være:
Gammel dansk
Pølser etc.

Ingen vet hva vi bestemmer på disse generalforsamlingene men alle har stemmerett! Vi reiser alltid de samme jentene og vi har det alltid like gøy. Kjenner jeg er stiv i ansiktet av all leingen og jeg vet vi kommer til å maile bilder og små filmklipp i flere uker framover :)

Ikke alles ektemenn er like begeistret for disse turene. Det kan kanskje forstårs om man tenker på hva menn prøver å få til på slike båter. Men så er vi kvinner da! Modne kvinner som vet hva vil har og hva vi vil ,og vi vil ikke med noen mens vi er på "Dansebåten" for å si det sånn :)

Lykken er...

En katt

En skokk med unger

To kopper

TAKK

Gratulere med dagen

Oppussing

En arbeidsplass blir til

Mitt kontor. Kjære vene! Rotet står jeg selv for ca. 80 % det skal jeg innrømme. Men fargene og valg av "utstyr" er det nok min kjære forgjenger som må svare for. Vel, man tar tak, setter av en uke og resultatene uteblir ikke.

Man rydder

Man grunner

Ojj så hvitt!!

Man bytter til en litt "dypere" hvit og får besøk av Pompel og Pilt, som er kommunens to utskremte vaktmestere :)


Man flytter inn

Man går altså fra dette energiske til en litt roligere atomsfære. Uansett jeg er strålene fornøyd :)

En uendelig sorg

Man vet ingenting før det er over.
Ingenting.
Hvite blomster og et kort kjører med meg opp skogsveien.
Hvordan er det mulig å leve etter et miste av sin kjæreste.
Man har ikke nok barn selv om man har tre igjen. Man har alltid ett for lite.
Huset er mørkt men lyst. Stearinlys overalt. Familien sitter samlet, snakker lett, snakker trist. Telefonen ringer, " å så dere kommer ikke med henne i dag? Det var ille. Over helgen? åja..."
Hulk høres fra kjøkkenet. Den store mannen bryter sammen i gråt. Jeg sier jeg må gå, klemmer hvite våte kinn og er ute av døren. Sitter i bilen, ser meg tilbake. Lykter overalt, levende lys.
Men hun er død.

Usikker

Ringer telefonen tro?
Har hun noe liv etter den samtalen?
Finnes det noe å glede seg over, glede seg til?
Kan det deles og fortelles, lyttes luktes og elskes?

Hva om?

Hun tenker ikke lenger på fremtiden.
Nåtiden er den hun er i.
I morgen kan alt være over.
Hun angrer

Boktrening

En bodyflex ser ut til å være tingen for et bokklubbmedlem

Som ivrig bokklubb innmelder samt utmelder fikk jeg nå en forespørsel fra Bokklubbenene.Tipper den er i alle postkasser om dagen.
Vel og bra, det er ikke bare utviklende men også kos, avslappende, beroligende, spennende etc. å lese.
Der er vi nok helt på bølgelengde, bokklubbene og jeg.

MEN hva gjør alle disse andre artiklene i en bokklubb? Her kan man få både pilatesball med instruksjonsdvd, mp3 spiller, vekter treningsstrikker og en super vannflaske!! Håndklær har de også å tilby deg, samt sengentøy og en en veske. Riktig nok designet av Unni Lindell, men det gjør det vel ikke mer "lesverdig" av den grunn.

Ved en nærmere titt på bokklubbenes web side fant jeg også et ullundertøysett i blått for kun 198,- Det er tydelig at bokormer nok trenger å bevege seg mer tror jeg.... Er jeg på sporet av noe?

HURRA SNØ

Lørdag kveld kl. 22.00 Det var grisedeilig å gå tur. Mannen på Narvesen ble kanskje ikke like glad for drypping på sjokoladen sin men :)