Med sauer som underholdning :)

Så har fjols kommet seg ned fra fjells og oppsummering gjenstår. Late dager ble det for kropp og helse, ikke så bra. Men for hodet ble det stor aktivitet. Ingen tenker så mye sammen som AG og meg. Resultatene av samtalene, og filosoferingen rundt kan ennå ikke sees. Men jeg tror og håper det gir resultater. AG jobber nemlig på vennefronten som på arbeidsfronten, med veiledning. Hun stiller sine spørsmål så en annen må tenke og finne løsninger. Og nå som hun blir min sjef, kommer hun til å tvinge meg til handling også :D

Vi har nemlig i noen år nå vært kolleger. Hennes siste aktivitet var å søke en jobb i administrasjonen i vår sektor. Den fikk hun selvfølgelig, og da blir det forandringer i forholdet. Jeg vet at hun er den rette for jobben, derfor er jeg glad. Men jeg var/er redd vi mister noe også...

Forventningene fra oss selv er av vi skal skille jobb og fritid. Det høres vel greit ut, bare det at vi på fritiden snakker voldsomt mye jobb. En engasjert pedagog har aldri fri :D

Vel.. status er oppgjort. Vi avslutter noe og starter noe nytt. Litt skummelt men det går nok bra :)
Sauer ER iallfall ålreite dyr selv om de bjeller om natten....

Fjellet kaller

Det vil si min venninne AG roper! Fjell har ikke samme tiltrekningskraft som min gode venn. Men skravlings om livet, lykken og sorgen, med vin, god mat og bare frisk luft i sikte drar meg opp til "heimen," der knott og mygg trives i store svermer.
Jeg ser for meg kalde kvelder på veranda og pakker, i tillegg til dyne, sovepose til å ha trekt over kroppen mens man sitter der ute og nyter det overnevnte.

Det skal bli godt iallfall å være bare med henne og boken min; Eksistensens psykologi. Jeg er i et hjørne om dagen som sier jeg bør gruble på dette.

Arti'

Jeg vanker med en "rar" mann :) Han er svært opptatt av å organisere saker og ting. Det er viktig med lister, rekker og rader. Alfabetisk og nummererte. Saker og ting skal skje i riktig rekkefølge og med rolige bevegelser. Derfor er det også orden hos han.

Jeg er et vimsehode. Legger fra meg ting der jeg står, og leter ofte en stund etter dem når jeg da trenger dem igjen. Hukommelsen min virker ikke lenger pleier jeg å si, og er egentlig litt bekymret.

Joda, sier han du må bare organisere deg bedre! Men det har jeg ikke tid til, er mitt svake argument. Det tar tid å lage systemer og orden. Og mens jeg jobber med dette skal jo alle de tingene som jeg gjør til daglig gjøres og jeg er redd det da skal bli enda mere kaos! (Jeg ser det, dette holder ikke vann:)

Jeg håper jeg kan forbedre meg, men en ting er sikkert. Jeg kommer aldri til å organisere det å ta oppvasken som han gjør. Hør bare her...

Han er en selvstendig kar som gjør mest mulig annet enn å feks vaske opp. Han gjør det manuelt og da skal ting skje i en viss rekkefølge. Siden han bor alene vasker han ikke opp hver dag, men tar et skippertak sånn når det ikke er flere tallerkener og glass igjen :) Alt er skyllet grundig nesten så grundig at det hender jeg tror det ER vasket opp. Så skal det settes i stabler på benken og vente på tur til å komme i oppvaskvannet. Stablene er organisert etter størrelse og mønster, det samme med glassene... (litt overdrevet:)

Han er SÅ søt, men det hender jeg tenker at det er helt greit vi bor i hvert vårt hus og kan holde på med hver våre sære tingen på hver vår måte :)

Skummelt

Jeg går for tiden i fysioterapi. Det er jo i og for seg ikke noe spes med det, og heller ikke spesielt ok at jeg trenger det. Uansett, ryggen er ikke helt som den bør for tiden. Og mens man venter på diverse CT, MR osv. lindrer en flott dame, to ganger i uken, plagene mine med forskjellige teknikker.

Det er i korsryggen og hoftene det sitter. Så der går hun til med et lite apparat som stråler ut varme og sikkert noe annet bra. Så masserer hun litt, og jeg går deretter i et par apparater som skal styrke musklene rundt dette området. Helt greit selv om det er et sørgelig syn hva antall kilo jeg karer å bevege opp og ned.

En annen artig ting jeg gjør der er å ligge på en benk med beina i to løkker og et bredt belte rundt baken. Så senker hun benken til jeg henger i luften med bare skuldre og hodet i underlaget. Der blir jeg hengende og sveve en stund. Ryggen strekkes ut og jeg kan kjenne jeg blir lengre :)

En dag sier hun at jeg må slappe ordentlig av når jeg ligger der. Hun sier hun kan se at jeg spenner meg. Begynn i tærne sier hun, tenk at alle deler av kroppen skal slappe av. Ok, jeg begynner, og etterhvert som jeg fokuserer på å slappe av kommer tårene. De begynner bare å renne i strie strømmer nedover ansiktet mitt og inn i ørene!! Ja vel, dette kan gå, det er ingen andre akkurat i det området av lokalet, men så begynner jeg og hulke og da var det slutt.

Jeg tenker vel egentlig bare Hjelp! Hva er det som skjer? Jeg vil ikke gråte, ikke her! Og når jeg prøver å stoppe det kjenner jeg at kroppen spenner seg som en bue.

Vi er underlige vi mennesker tenker jeg. Og lurer på når jeg skal slippe kontrollen og bare få det ut. Hva det er vet jeg ikke, men det er helt klart noe skikkelig skummelt...

Rart

Det hender de ikke ser hverandre
men de drikker kaffe sammen

Så har hun flyttet hjem

Hun skulle komme nå, men ikke på denne måten. I går natt brant det i huset hun bodde i. Alt gikk bra, og ingen ble skadd. Huset fikk ikke så store skader, men det var utrolig skummelt allikevel. Kl 03 om natten får jeg en telefon. Mamma, det brenner her! Sa det i røret. Ganske uvirkelig egentlig.
De var heldigvis våkne og oppdaget brannen mens den ennå var liten. Men innen brannmannskapet hadde fått slukket så det ganske skummet ut. Det sprer seg så fort. I dag skal vi ned og se på skadene inne. Hun skal bare avlegge eksamen først.....

Feist: Mushaboom

SØT!! :)

Superworldunknown

Endelig en walkman telefon!! Nå har jeg lagt inn en haug med sanger, og en av spillelistene er ren mimring over dager, episoder, epoker. Glade triste, kose...osv. Jeg blir helt matt av å høre på disse jeg vist. Noe er nytt, noe gammelt. Fellesnevneren er vakkert, artig, tårer, lykke....

Det indre livet, det som skjer i kroppen når man får gåsehud i en slitt kirke, hvor Iver Kleive og Knut Reiersrud stryker sine fantastiske toner inn i kroppen min.

Det boblende ungpike blodet i en kjellerstue et sted, med en type, med klærne på, jeg var veldig ung :) og Kiss sin Shandi tøt ut av høytalerne.

Kate Bush sin L'amour look somthing like you, fra albumet The kick inside får meg til å huske hårbørsten foran speilet og ønsket om å bli sangstjerne av storformat :)

Jan Eggums, "Ryktet forteller" får meg til å kjenne duften av min sønns lille hode.

Mine egne første famlende skritt på gitaren da jeg satt med visesangbøker i timesvis og håpet mannen min ble borte på ubestemt tid og ingen kom på besøk... haha.. Eggum og jeg vi ble gode venner vi :)

1997 gav Prefab Sprout ut Andromada Hights..... åguuri... den er hemmelig :)


Epoken da jeg druknet i pianonoter...... da jeg tok det opp etter 20 års pause var det Siri Haukenes sine arr. i Reisefølge som gjorde meg lykkelig.

Sommere fylt med DeLillos, Postgirobygget, Trang Fødsel bare for å nevne noen av de norske "sommer lettvektere" sånt blir man bare glad av :) OG Här kommer sommaren med Balsam boys! haha!!

Theme from Shindlers list minner meg om han jeg møtte, som bare slo meg rett ned med sin kjærlighet.. hvorfor? Jeg har ikke en gang sett filmen, men ofte lyttet til musikken, og akkurat da kom han...

Charlie Haden and Pat Metheny - The Moon Is A Harsh Mistress seiler opp blant de jeg ikke har noen spesifikke minner knyttet til, den er bare vakker helt av seg selv.

Ja fra høy lykkefaktor, via drømmer, opplevelser, innom stor sorg, og til hverdags...

Og hva har Gustav Holst - Jupiter og Susanna & the magical orchestra - Condition of the heart felles? Ikke en dritt, bare en evne til å berøre gjennom musikk.

Så trist

Jeg fikk en så trist melding her om dagen.
Det lille barnet som vi gledet oss til skulle komme, kommer ikke likevel.
Det som er så vanlig, som skjer hver eneste dag, flere ganger i døgnet, blir nå disse ulykkelige menneskers uvirkelige hverdag.

Ja da vi vet det var et foster. Men inne i hodet til en vordene mor er det et barn uansett. Tankene er allerede tenkt
Er det en gutt eller en jente?
Er det friskt?
Hva skal det hete?
Vi må male barnerommet..
Vi må kjøpe ny vogn..
Alle de fine klærne man kan titte på mens man venter.
Bøker blir lest..

Når et barn blir født og er den største gleden på jord, spiller det ingen rolle hvor mange barn som blir født daglig. Ditt er et underverk uansett.

Like som gleden er ved en fødsel er sorgen ved en abort. Den skal man ikke kimse av.
Nei ta deg tid min kjære søster, kjenn på følelsene og behovene dine nå.

Jeg er så glad i deg.