Det skrevne ord

Å for en dag! Min vakre datter er hjemme på besøk fra skole på vestlandet. Det er så herlig å ha henne her, selv om det bare er for et par dager. Etter at hun flyttet for snart et år siden har vi fått en så utrolig fin kontakt. Vi hadde nok det før også, men det blir jo en del masing fra min side og stønning fra hennes side nå mor og datter går oppe i hverandre! :) Vi snakker sammen på msn nesten hver dag, og vi kan dele tanker og meninger på en annen måte når vi skriver til hverandre. Jammen er det rart, og FLOTT! Jeg har tenkt en del på dette og kommet fram til at det må være noe med at når man skriver har man ro og tid til å tenke seg om, slik at det man vil si kommer riktig ut. Ikke alltid så lett det i dialoger med øyekontakt. Man blir blandt annet forstyrret av det nonverbale språket mottaker, og også avsender, sender ut i løpet av samtalen. Dette momentet er jo helt fraværende når man skriver.... Så er det dette med å visualisere skriftlig, det er en utfordring. Har man i oppveksten fått mulighet til å bli glad i det skrevne ord gjennom bøker, eller man har fått høre muntlige fortellinger, er man godt rustet til å kunne både muntlig og skriftlig framstille og forestille seg.