En uendelig sorg

Man vet ingenting før det er over.
Ingenting.
Hvite blomster og et kort kjører med meg opp skogsveien.
Hvordan er det mulig å leve etter et miste av sin kjæreste.
Man har ikke nok barn selv om man har tre igjen. Man har alltid ett for lite.
Huset er mørkt men lyst. Stearinlys overalt. Familien sitter samlet, snakker lett, snakker trist. Telefonen ringer, " å så dere kommer ikke med henne i dag? Det var ille. Over helgen? åja..."
Hulk høres fra kjøkkenet. Den store mannen bryter sammen i gråt. Jeg sier jeg må gå, klemmer hvite våte kinn og er ute av døren. Sitter i bilen, ser meg tilbake. Lykter overalt, levende lys.
Men hun er død.