Huff man er litt på halv tolv om dagen. Det er ryggen som ikke henger helt sammen med resten av kroppen. Jeg kjenner jeg blir så forbanna på dette! Hvem har tid til å å ikke gjøre noen ting?
Jeg er vanligvis en frisk dame, i og på farten i mine våkne timer. Våren er en travel tid på min jobb og når jeg er borte er det ingen som kommer dalene ned i stolen min og rydder på mitt skrivebord.
Hvordan er det så å føle seg så uunnværlig? Jo da, flott det, man føler jo at man har et viktig yrke, OG DET HAR JEG!! PARKERT FØRSKOLELÆRER :) Nå i disse streiketider fikk jeg plutselig lyst til å si litt om at det faktisk også er min gruppe som er i lønnskonflikt. I mediene, og i mitt eget forbund, er det (som vanlig) "skolelærerne" som får mest oppmerksomhet selv om det er vi (styrere i barnehagene) som har fått det dårligste tilbudet. Ahrg!!
Men nok om det, det jeg egentlig skulle skrive om er denne ryggen og hvordan man må vente i ukevis på behandling og enda lenger for å få tatt noen bilder av denne kroppen! Hvorfor er det slik? Smerten er jo en ting, det er vond for å si det mildt, men irritasjonen er enda større over at man bare må gå å knaske piller mens man venter på hjelp. Jeg ser ikke at jeg kan hjelpe meg selv akkurat nå og det er frustrerende.
Fint vær er det da, det er jo positivt. Da kan man ligge på sofa og se ut på solen og den herlige intense grønnfargen som er så vakker.
Det er mye å være glad for serru ;)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar