Knasig :)

Internett er stappet med dating sider og chatterom. Jeg som ”singel i byen” skulle prøve meg på dette! Når man er sånn midt i livet som jeg liker å beskrive meg, kan dette være nokså skummelt. Selv kommer jeg fra en bygd hvor det hadde vært uaktuelt for meg å fortelle til noen om mine planer. (Vel, jeg skylder på omgivelsene, men det er vel egentlig jeg selv som setter begrensningene :)

Hvor skulle jeg begynne? Tittet innom først på blink. Men fant fort ut at her var jo datteren min også så det var uaktuelt og ferdes der. Så fant jeg Hei, stedet for single. Satte opp en profil først uten bilde. For det turte jeg i allfall ikke!

Så gikk det en stund, jeg fikk noen henvendelser, og jeg tittet mye rundt selv. Selv om profilen har mest og si, merket jeg jo fort at de uten bilde måtte ha en skrekkelig god profil for at jeg skulle orke å svare. Så da tok jeg mot til meg og satte inn et bilde selv. Da skal jeg si det ble fart i sakene! Ikke at jeg er noen skjønnhet, men det ble tydeligvis satt pris på, og flere der ute i Norges land likte hvordan jeg så ut skulle det vise seg :)

Men guuuri, så mye rart. Så mange underlig henvendelser. Så mye merkelig folk har og si.

Uansett, jeg fikk da kontakt med et par stykker som jeg syntes det var verd og utveksle noen ord med. Rart det der med å kunne skrive interessant og spennende om seg selv og om ting som opptar en. Noen har det, andre har det bare ikke! En hadde det, men våget seg til å sende MEG et nakenbilde av seg selv i ”full størrelse” om dere skjønner hva jeg mener!! JOA, da sier vi takk og farvel til deg! :)

Så en vakker dag dukket det opp en profil… eller det vil si et bilde aller først. Bilde var litt diffust og det var vanskelig å se detaljer i ansiktet, men jeg så med en gang han var i min gate. Men kanskje for ung. Over to år yngre enn meg. Sånn rent statistisk sett ser menn etter kvinner som er yngre enn seg selv. Fra fem til ti år yngre!! Det betyr, sånn helt statistisk sett at jeg blir alt for gammel!!

Profilen hans var underlig. Jeg visste ikke hva jeg skulle legge i den, men jeg så tydelig at mannen hadde humor og det kan jeg like. Uansett, jeg dristet meg til kontakt da jeg plutselig en dag så at alt han hadde skrevet om seg selv var fjernet. Hvorfor i alle dager fjerne alt det morsomme, rare, sære som hadde fascinert meg så?

Han svarte øyeblikkelig at han trodde at man burde ha profiler som sa noe om hvor høy (kort) man er. Hvor mange timer man bruker i treningsstudio, og at man elsker nedoverski og at man bør ha dress på arbeidsplassen .

Det er ett år siden nå. I dag treffes vi jevnlig. Vi må ut og "reise" litt for å møtes, men det er ikke lenger enn at det går helt greit. Så rart ting er. Så annerledes. Jeg har fortalt til vennene mine hvordan vi traff hverandre, foreldrene og barna mine også. De undret seg, men nå er det greit.
Verden er liten.