Jeg fikk en så trist melding her om dagen.
Det lille barnet som vi gledet oss til skulle komme, kommer ikke likevel.
Det som er så vanlig, som skjer hver eneste dag, flere ganger i døgnet, blir nå disse ulykkelige menneskers uvirkelige hverdag.
Ja da vi vet det var et foster. Men inne i hodet til en vordene mor er det et barn uansett. Tankene er allerede tenkt
Er det en gutt eller en jente?
Er det friskt?
Hva skal det hete?
Vi må male barnerommet..
Vi må kjøpe ny vogn..
Alle de fine klærne man kan titte på mens man venter.
Bøker blir lest..
Når et barn blir født og er den største gleden på jord, spiller det ingen rolle hvor mange barn som blir født daglig. Ditt er et underverk uansett.
Like som gleden er ved en fødsel er sorgen ved en abort. Den skal man ikke kimse av.
Nei ta deg tid min kjære søster, kjenn på følelsene og behovene dine nå.
Jeg er så glad i deg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Fin post om en fryktelig ...ulykke? tragedie?
Fælt er det uansett, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste et barn, heller ikke som ufødt.
Huff, så tris! Må være noe av det værste man kan oppleve, uansett om barnet er født eller ikke:(
Det er nok ingen som kan forestille seg det om man ikke har opplevd det... Og slik er det best at det er egentlig...
Etter at jeg fikk barn, har jeg alltid tenkt at det må være noe av det verste man kan oppleve.
Det er som du sier, et barn allerede.
Man ser jo fremtiden for seg, og legger planer selv om barnet enda ligger i magen.
Håper de lærer seg å leve med sorgen, og se fremover etterhvert.
Legg inn en kommentar