Hun hadde bare et ønske.
Hun ville han skulle være glad.
Glad for å se henne. Glad for å kjenne henne.
Holde henne.
Klemme henne.
Kysse, føle, smake, ta vare på henne.
Han hadde de samme ønskene, men de sa det ikke til hverandre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Dette var vakkert skrevet, Smula. :o) Sårt og tankevekkende!
Pent :)
Det er så typisk!! Vi må lære oss til å bli flinkere med ros, komplimenter og å uttrykke våre inderste tanker og følelser...
Sorgenfri: ja sånn kan det gå noen ganger.
emilie: Takk
miss piggy: noen ganger sitter ønskene så klart i øynene, mens ordene kan sitte fast i halsen.
Vi burde også bli flinkere til å se..
Legg inn en kommentar