Nå har forslaget kommet, det jeg har fryktet er i ferd med å skje. Pappa vil ha sønnen sin halv tid.
Jada, jeg vet det er en menneskerett/plikt å være med barna sine.
Jada, poden vil det også.
Jada, det er flott for gutten.
Jada, det er ikke noe uvanlig.
Neida, jeg skal ikke krangle.
Jada, jeg har det helt jævlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Bra standpunkt :)
Hilsen en 1/3 pappa (foreløpig)
Jeg er en halvpartpappa. Jeg forstår hvordan du har det. Ukene mine er ganske på det jevne, med ett høydepunkt og et bunnpunkt. Høydepunktet er når barna mine kommer til meg. Bunnpunktet er den dagen de reiser til moren sin. (Hun har det vel på samme måte.)
Jeg tror ikke det er så mye mer å si. Det blir litt sånn "Velkommen til hverdagen."
Det er hverdagen man lever i. Det er den som er virkelig.
Valg blir tatt som man ikke har noen som helst innvirkning på. For første gang i mitt voksne liv blir jeg og alt jeg står for bestemt over. Satt til side. Ignorert. Den får jeg bare ta, ja. Venne meg til det? Jeg tror det tar lang tid. Det er slettes ikke så teknisk som et "bra standpunkt"
Legg inn en kommentar