Nå gleder jeg meg nå! Det er så lenge siden. Jeg tar fri i morgen, har pakket og er klar straks etter jobb. Forventningen er stor. Stor til dette møtet. To dager skal det vare. Kun to dager på tre uker. Ikke mye, med det er det jeg får. Disse høye forventningene er det eneste som bekymrer meg litt. Erfaring sier at høye håp gjør det lenger å falle. Men jeg faller ikke, ikke nå. Gjør jeg vel?
Det er så rart med den Vakre, den tar pusten fra en.
Som når man er på en konsert med musikk man elsker. Man sitter som fjetret og lar bare tonene beruse en. Hårene reiser seg og tårene presser på. Eller når man ser en riktig god film. Sterke sener enten det er "kjærlighet eller krig." Man sitter igjen med gleden over at man så DEN filmen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Har akkurat hatt to sånne dager selv, og fallhøyden var større enn jeg trodde den kunne bli.. Jeg smalt virkelig hardt i bakken!! Og det gjør vondt..
Ser det er lenge siden innlegget ble skrevet. Håper det gikk bra for deg ;o)
Som jeg skrev i posten etter, fikk jeg vinger :)
Synd at du falt så hardt :/ lykke til videre uansett. Du reiser deg nok igjen...
Legg inn en kommentar