Det gjenstår å se

To plandager er over på jobben min. 13 damer har fått si nesten alt hva de mener og jeg jeg har sagt noe av hva jeg mener. Hva vil det si å være leder for en gjeng med meninger om alt? Jo, det betyr at du må være tålmodig og strukturert. Du må vite hva det er nyttig å bruke tid på og hva vi overhodet ikke behøver diskutere enten fordi det allerede er bestemt, av meg eller av de over meg igjen, eller fordi det rett og slett ikke har noe der å gjøre. Det er lettere når avgjørelsen er tatt hos oppveksetaten, eller av personalsjefen. Da kan jeg liksom bare henvise dit, og jeg kan også si mens jeg hever skuldrene: jeg kan ikke få gjort noe med dette:) Det er bare det at det er ytterst få ganger jeg kan ta den kjekke tonen der. Som regel må jeg stå for det jeg sier, og avgjørelser jeg tar selv. Og DET er skremmende! Ikke minst ansvarsfullt!

I løpet av disse to dagene er det to ting (blandt flere) jeg er spesielt stolt av at vi har fått til på min arbeidsplass. Vi har kommet fram til gode kjøreregler på hva vi gjør når folk har ferie, avspaserer, eller er syke. Budsjettet er stramt og folk som utsetter ferien sin, utsetter også sine kolleger for en god del merarbeid når de er borte. Vikarer kan ikke settes inn i alle de ukene personale har ferie tilgode nå når sommeren er over. Jeg ønsker at de skal få avgjøre i størst mulig grad når de tar ut ferien sin, og hittil har vi overlevd. Avspasering er også en utfordring å få avviklet, samt at vi vet det kommer en del sykdom utover høsten. Alle disse tingene har vi som arbeidstakere "rett på", det er ikke der det ligger. Jeg merker ofte at vi snakker så mye om rettighetene våre. Hva med pliktene? Ok, nok om det. Etter at vi nå har hatt denne diskusjonen, hvor de selv måtte komme med forslag til løsninger, håper jeg at de ser hvor mye de trengs hver eneste dag. Det kom fram at alle var villige til å forsyve og bytte vakter bland annet. Noe som for meg kom helt bardus på egentlig. Kan ikke si jeg har merket så mye til dette før :) Fleksibilitet, støtte og å hjelpe hverandre var ord som ble kastet rundt. Jeg skrev alt ned på store ark, så har vi det svart på hvitt om det kniper ;) Kommunen min hadde en gang et slagord: "Det er meg det kommer an på" Jeg tror det ble løftet fram disse dagene.... så gjenstår det og se.

Den andre tingen vi brukte masse tid på var å utarbeide et godt planverktøy til alle i personalet. Et som kunne sette refleksjonene i gang slik at opplevelser og prosess blir hovedfokus i samhandling med barna. Jeg hadde laget en mal og tenkte at: "denne var da flott" Men etter å ha gjort en del forsøk på å bruke den, ble den redigert flere ganger. Både skolerte og ufaglærte engasjerte seg. De spurte og lurte og sa fra om de ikke forsto. Jeg forklarte og viste med eksempler. Vi flyttet rund på ting og prøvde igjen. Det endte med 13 slitne damer, godt fornøyde med innsatsen, og med et planverktøy de alle forsto..... så gjenstår det å se.
Jeg tror vi blir et godt team i år :)