Forventninger til en sommer

Den største forventningen var i mange år opplevelser. Joda, de er der i år også, men jeg har et høyere ønske. Ro. Ro i tankene, kroppen, ja helt inn i margen. Er det mulig tro? Har hørt at det går an, men er usikker selv. Jeg har en følelse av at jeg hele tiden er på vei til noe. Så fort jeg har kommet "dit" er jeg på vei til neste... Undrer stadig over hvorfor jeg ikke klarer å være...
Joda, noen ganger hender det jo, men da må alt annet være unnagjort, og det er det jo sjelden, for alt kan gjøres bedre.

Så er det en annen viktig sak, det å kunne si nei. Nei til ting jeg ikke egentlig trenger, ønsker, har tid til, orker! Samvittighet er en underlig sak. Den trenger man jo, den er superviktig. Men i hvor stor grad skal den få regjere?? En god venn av meg sier: "du må passe på behovene dine!" Stille deg spørsmålet,- hva trenger jeg? Jeg har nok blitt flinkere, men kjenner i kroppen at det kanskje ikke er nok. Ikke at jeg er noe supermenneske som gjør alle andre til lags og utsletter meg selv. Nei jeg gjør masse egne ting, men problemet er at jeg ikke klarer å være bare der. Og at det ofte må organiseres ihjel for å få det til.

Mobilen er alltid med så jeg er lett tilgjengelig for alle. Har prøvd å la den ligge, slå den av og late som den ikke eksisterer. Men det går liksom ikke for en mor med to tenåringer. Å har du tenåringer, tenker du kanskje, ja da er det nok bare sånn livet er! :)

Det var kanskje lettere da "vi" var to? Nei, ikke egentlig.... da var det vel enda flere hensyn å ta. Nei nå når "vi" er bare en skulle det kunne gå eller?

Uansett, i sommer skal jeg gjøre et nytt forsøk med bøker, musikk, strandbesøk, bilturer, veranda, venner etc. Jeg skal bare rydde, vaske, ringe, pakke, handle. Ja, organisere det først! :)