Sluttstrek

Ting er delt og alt i orden? Joa det kjennes slik. En deilig følelse egentlig. Nå er det bare en ting igjen, sette navnet sitt på et papir. Så er det over. Over har det jo vært lenge, men offisielt over. Sånn helt på ordentlig! Da lurer jeg bare på hva som skjer videre. Et år har gått, masse har skjedd. Jeg har lært mere om meg selv i løpet av den tiden enn noen gang før tror jeg. Livet gikk videre. Ingen døde, bare nesten. Noe våknet opp, ikke bare nesten. Rart! Når jeg sier jeg har lært mye om meg selv, har det samtidig dukket opp dobbelt så mange spørsmål. Spørsmål jeg aldri før har stlit. Lette og vanskelige spørsmål. Glade og skremmende svar. Spørsmål som fortsatt henger i luften. Noen må jeg grunne lenge på, andre får jeg nok aldri svar på. Det gjør ikke noe. Det viktigste er kanskje at jeg tør å stille dem?

Veien videre kan man ikke spå, ei heller grunne så mye over. Det som skjer det skjer. Eller ihvertfall nesten. Jeg tror man i noen grad kan styre og velge. Velge bort og velge inn. Noen valg er kloke og veloverveide, andre spontane og levende. Jeg har gjort et par av de siste, det er jeg veldig glad for. Jeg har også tenkt nøye på ting og tatt superviktige og skremmende avgjørelser. De er også vanvittig gode å tenke på.

Å si farvell til et halvt liv er ikke lett. Umulig er det også siden det er så mange spor og tanker som leder meg dit jeg var hele tiden. Men det er kanskje lettere og si velkommen til det nye. Det ukjente og urørte. Jeg vil ikke glemme, men heller ikke pines i det som var. Jeg vil bare minnes, og gledes over det nye.

Velkommen dagen!