Om å hilse pent

Hva gjør man når man må hilse på et menneske man vet man ikke fordrar? Skal man smile pent, komme med lanken og si: "Ja, jeg får hilse på deg da" Kanskje man kan klemme så hardt i handa at det gjør vondt hos den andre? Eller man kan legge en spytteklyse i håndflaten før man rekker den fram? Tips tas i mot med takk. Denne 17. mai blir nemlig ganske spesiell. Jeg blir nødt til å treffe et menneske jeg må forholde meg til framover. Jeg trenger ikke vær glad i henne, tenger ikke ha noe med henne å gjøre i det hele tatt egentlig. Men poden bør se at mamma er voksen og trygg i denne situasjonen. Jeg kommer nemlig til å få høre om henne og hva de gjør sammen og sånn. Jeg må smile og si ting som: "så hyggelig da!" eller "ja, det var sikkert kjempefint" eller "så fint at hun baker så god sjokoladekake!" Kjenner at jeg gruer meg i hele kroppen, men jeg tror sikkert jeg oppfører meg sivilisert, det gjelder og holde seg samlet, sørge for at det er samsvar mellom det man sier og de vibber man sender ut, samt at kroppsspråket bekrefter sånn noenlunde det som kommer ut av truten. Huff! Masse å huske på, men viktig! Hva gjør man ikke for andre...? !! :)